Ifølge kjønnsforsker kan både politi, barnevern og utekontakt vinne på å ha mer oppmerksomhet rettet mot de mannsidealene som har preget kulturen vår i lang tid. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix)

Det er ikke noe nytt at gutter tøffer seg

Noen unge gutter slåss for å vise at de er ekte mannfolk. De tar del i en maskulinitetskultur som har preget landet vårt i mange tiår, ifølge kjønnsforsker.

For et par uker siden skrev Aftenposten om unge gutter i Oslo-området som møtes for å slåss. I fjor økte antallet lovbrudd blant unge under 18 år for første gang på sju år, og stadig yngre ungdom er involvert i stadig grovere vold, ifølge politiet.

Kjønnsforsker Nina Jon ved Politihøgskolen savner et perspektiv:

– Vi må vise en større forståelse for at disse guttene svarer på en kulturell forventning om at menn skal være tøffe og sterke, sier hun.

Iscenesetter cowboymaskulinitet

Den kulturelle forventningen er ikke ny, ifølge forskeren. I 2006 skrev hun en doktorgrad hvor hun lanserte begrepet «cowboymaskulinitet». Hun lot cowboyen få stå som representant for et mangfold av mytiske helteskikkelser i kulturen vår, som marginaliserte unge menn trekker veksel på.    

– Spørsmålet er hvordan man skal kunne være noe til kar når man ikke lykkes gjennom skolegang og utdanning, er fattig og ikke har noen posisjon i samfunnet, sier hun.

Gjennom å slåss kan de unge mennene oppnå status, rykte og selvrespekt.

– Ved å begå kriminalitet kan de fremstå og bekrefte seg selv som menn. De spiller på det eneste de faktisk har: seg selv og kroppen sin.

Jon understreker at begrepet cowboymaskulinitet ikke bare omfatter unge kriminelle gutter, men at det også kan betegne helt andre grupper, for eksempel i politiet.

Nina Jon. (Foto: Politihøgskolen)

En skikkelig gutt

I studiene sine har hun gått tilbake til dokumenter fra 1950- og 1960-tallet, der gutter på barnevernsinstitusjonen Foldin ble oppdratt til å være «skikkelige gutter». Arbeidet var preget av både guttenes og de ansattes forakt for feighet og femininitet, ifølge Jon.  

Mange av guttene hadde kriminell bakgrunn, og samtidig som de skulle dempe det som ble sett på som en umoden overdrivelse av maskulinitet, hadde de voksne også et tydelig ønske om at guttene skulle være mandige.

– De skulle være solidariske og reale, ikke for tøffe og ikke brutale. Men en skikkelig gutt skulle være i stand til både å gi og få juling hvis det trengtes. Hvis ikke ble han stemplet som bløt, ynkelig og feig.

Forventningene er der fortsatt

Det har skjedd store endringer i mannsrollen siden den gang, påpeker hun. For eksempel er menn langt mer delaktige i omsorgen for barn.

Likevel mener hun at det som definerte handlingsrommet for en skikkelig gutt på 1950- og 60-tallet, fortsatt preger samfunnets forventninger til gutter.

– Man skal ikke være for tøff, men man må heller ikke falle ned i umandighetens skyggedal. Det som kan assosieres med feighet, svakhet og mangel på selvkontroll står fortsatt lavt i kurs.

Mannen er oversett

Ifølge kjønnsforskeren kan både politi, barnevern og utekontakt vinne på å ha mer oppmerksomhet rettet mot de mannsidealene som har preget kulturen vår i lang tid. Gutter og menn ses i liten grad på i et maskulinitetsperspektiv.

– Mange gutter og menn bruker kriminalitet og vold som en ressurs for å fremstå som «noe til kar». Gutter som tar dette repertoaret i bruk, tar invitasjonen fra populærkulturen på alvor. På mange måter har de god kompetanse på hva vår kultur dyrker som en helt, sier hun.

– Jeg tror det er mye å hente på ikke å fortolke dem som litt enkle, uopplyste med mangel på sinnemestring.

Gutter og menn dominerer i stor grad innen kriminalitet og straff. De utgjør flesteparten av lovbrytere og fanger, og det samme gjelder fortsatt politi, dommere og fengselsbetjenter.

– At våre institusjoner fylles opp av menn, er et likestillingsproblem. Men man har i liten grad lagt merke til det. I stedet snakker man om ungdomskriminalitet. Det er et veldig kjønnsnøytralt ord.

Menn kan være ofre

At mannen kan være offer, er også en mye oversett problemstilling. Kvinnenes rett til å bli sett som offer ble kjempet fram av kvinnebevegelsen på 1970-tallet, men en tilsvarende bevegelse har ikke vært der for menn.

– I studier av menn som har blitt voldtatt eller utsatt for andre seksuelle overgrep, kommer det fem at mennene etter overgrepet føler skyld og skam og ofte holder overgrepet skjult for omverdenen. Å være et offer blir en for sterk kontrast til forventningen om mandighet, sier Nina Jon.

Referanse: 

Nina Jon: Maskulinitetsperspektiv på kriminologiens kjerneområder: Kontroll, ofre og kriminalitet. Kommer i neste nummer av Nordisk tidsskrift for Kriminalvidenskab, 2017

Powered by Labrador CMS