Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Jo flere typer vold en person blir utsatt for, jo sterkere blir skamfølelsen.

Skam hos voldsofre gir dårligere psykisk helse

Svært mange barn og voksne som har vært utsatt for vold, sliter med følelser av skyld og skam. Det kan gi dårligere psykiske helse i fremtiden.

21.11 2016 04:00

– Svært mange voldsutsatte sliter med følelser av skyld og skam. I min studie fant jeg at særlig skamfølelse henger sammen med psykiske problemer, sier Helene Flood Aakvaag.

– Ofte fortsetter problemene mange år etter at overgrepet skjedde.

Aakvaag er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og ble nylig ferdig med en doktoravhandling i psykologi.

Aakvaag bruker materiale fra to store forskningsprosjekter ved NKVTS. Det ene er den store omfangsundersøkelsen om vold og voldtekt, hvor over 4500 personer besvarte spørsmål om vold, seksuelle overgrep, trakassering, tap, omsorgssvikt og andre vanskelige livsforhold. 

I tillegg har hun brukt materiale fra forskning på de overlevende fra Utøya.

Forskjell på skyld og skam

Dette er store undersøkelser, som dekker svært mange former for vold. Det ga Aakvaag mulighet til å kartlegge sammenhenger mellom ulike former for vold, og mellom vold og psykisk helse. Både i omfangsundersøkelsen og i spørreskjemaene til ungdommene fra Utøya stilte forskerne spørsmål om skyld og skam.

– Skyld handler om at du gjorde noe feil, og gir en følelse av at du skulle ha handlet annerledes. Det kan for eksempel tanker som: «Hvis jeg bare hadde gått en annen vei, eller ikke vært så full, ville jeg ikke blitt voldtatt», forklarer Aakvaag.

– Når du skammer deg, føler du at du har en feil: Du tenker at det det er noe ved deg selv, din personlighet, som er negativt for ditt forhold til andre.

Aakvaag forteller at det er vanskelig å forandre hvem vi er. En typisk reaksjon på skam er derfor å skjule det vi skammer oss over. Personer som skammer seg, trekker seg kanskje tilbake, og deler ikke den vonde opplevelsen med noen.


Helene Flood Aakvaag. (Foto: Kristoffer Sandven)

Å møte negative reaksjoner på det vi forteller, gjør vondt. Å skjule en vond opplevelse kan derfor være en strategi for å beskytte seg mot avvisning.

– Skamfølelse handler ikke bare om meg, men om relasjonen mellom deg og meg, og om miljøet vi befinner oss i. Resultatet blir at den som skammer seg ikke får mulighet til å bruke ressurser som finnes, sier Aakvaag. 

– Sosial støtte, som det å føle at andre bryr seg om oss og vil stille opp for oss om vi trenger det, er viktig når vi har det vanskelig. For helbredelsen av skammen skjer også i relasjonene vi har til andre, påpeker Aakvaag.

Mange barn opplever flere typer vold

Funnene fra omfangsundersøkelsen viser at personer som har blitt utsatt for én form for vold i barndommen, ofte har blitt utsatt for flere typer vold.

Barn som blir slått av sine foreldre, opplever altså oftere enn andre for eksempel psykisk vold og seksuelle overgrep.

Det er også slik at de som har opplevd vold og overgrep i barndommen, oftere har opplevd slike ting også i voksen alder.

Det handler ikke nødvendigvis om samme type vold: For eksempel gir det å ha blitt utsatt for psykisk vold i barndommen en like stor risiko for å oppleve voldtekt eller partnervold i voksen alder, som hvis man har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen.

– Man har tidligere trodd at faren for gjentatte overgrep handler om samme type vold, så dette er det viktig å være oppmerksom på i behandling av klienter som for eksempel forteller om voldtekt, sier Aakvaag.

Flere typer vold gir mer skam

– Fant dere at noen former for vold skaper flere problemer enn andre?

– Nei, i vår studie fant vi ikke at én form for vold er verre enn alle andre, verken for konsekvenser i form av psykiske lidelser, skam og skyld eller for faren for å bli utsatt for vold senere i livet, sier Aakvaag.

Hun fant heller ut at jo flere ulike former for vold en person blir utsatt for, jo sterkere er sammenhengen med skam.

– Det å bli utsatt for én form for vold viser en klar sammenheng med skam, mens det å oppleve to former viser en markant sterkere sammenheng, og tre former vold gir igjen en enda sterkere sammenheng med skamfølelsen, forteller hun.

Mange forteller aldri om voldtekten

I omfangsundersøkelsen om vold og voldtekt fant forskerne at en tredjedel av kvinnene som svarte ja på spørsmålet om de hadde blitt voldtatt, aldri har fortalt det til noen før.

Det kan bety at de sliter med ubearbeidete følelser og reaksjoner som kan føre til dårlig psykisk helse. Noen oppsøker kanskje hjelp for psykiske eller kroppslige plager uten å nevne at de har hatt slike opplevelser.

– Derfor er det svært viktig at terapeuter og andre behandlere spør om vold når de møter pasienter med dårlig psykisk helse. De bør spørre om flere voldsformer, også til dem som allerede har fortalt om én type vold, sier Aakvaag. 

– Men selv psykologer kvier seg ofte for å spørre om dette, i alle fall i første behandlingstime. Det er uheldig, mener hun.

Forskeren påpeker at siden gjentatte voldserfaringer gjør personen ekstra utsatt for psykiske problemer, bør dette kartlegges så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. 

– Dessuten kan det å stille dette spørsmålet som del av en kartlegging bidra til å normalisere voldserfaringer. For klienten kan en påminnelse om at mange andre er utsatt for vold, og at det er normalt å slite psykisk etter slike opplevelser, hjelpe til å lette skammen, mener Aakvaag.

Menn skammer seg like mye som kvinner

Omfangsundersøkelsen viser at kvinner har mest skamfølelse. Men når forskerne kontrollerte for mengden vold, var kjønnsforskjellen liten. Når kvinner rapporterer om mer skam, kan altså noe av forskjellen forklares av hva de har opplevd.

– Det er interessant at kjønnsforskjellen i skamfølelse er så liten. Det er en statistisk forskjell, men den er så liten at det er usikkert om den har noen klinisk betydning. Det vil si at når en person har blitt utsatt for vold er det lite relevant om det er en kvinne eller mann, sier Aakvaag.

– Uansett må helsepersonell stille de samme spørsmålene om tidligere voldserfaring, og om skamfølelser til begge kjønn. Det er like viktig å kartlegge risiko for utvikling av psykiskes helseskader hos menn som hos kvinner, understreker hun.

Ny stor spørreundersøkelse

Helene Aakvaag er nå i gang med et nytt forskningsprosjekt som skal følge opp den store omfangsundersøkelsen.

Sammen med forskningsgruppen på NKVTS skal hun ta for seg et utvalg av deltakerne i studien ett og tre år etter første runde, for å se hvordan det går med dem på sikt.

– Dette vil gi ny kunnskap om hvilke faktorer som henger sammen med senere helse og fungering. Vi er spesielt opptatt av å forstå hva som gjør at noen av de som opplever vold i barndommen utsettes for nye overgrep. Slik kunnskap kan brukes i forebyggingsarbeid, sier Aakvaag.

Referanse

Helene Flood Aakvaag: Violence, revictimization and trauma-related shame and guilt. An investigation of event characteristics and mental health correlates among violence-exposed men and women from the general population and among young survivors of a terrorist attack. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.