Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Fakta
Slekten Lasius omfatter cirka 100 arter i verden. Av disse er 15 arter påvist i Skandinavia. Mange av artene er i stor grad aktive om natten og de fleste er ikke aggressive. Hvis man forstyrrer en koloni vil de heller stikke av enn forsøke å bite.
Blant de mest vanlige artene er gul engmaur Lasius flavus og sukkermaur L. niger.
Lasius alienus foretrekker åpent terreng eller glissen skog. Den etablerer kolonier i tørr jord, unntaksvis med en liten jordhaug oppå kolonien.
Dronninger og hanner svermer fra juli til begynnelsen av september. Arbeiderne er to til fire millimeter lange, dronningen syv til ti millimeter.
Torstein Kvamme jobber til daglig med skogsinsekter på Norsk institutt for bioøkonomi, men han har en særlig interesse for maur. Fagfeltet heter maurtaksonomi oghar få spesialister i Norge.
Derfor har forskere startet et samarbeid med maurspesialister fra blant annet Tsjekkia. Og det var de som oppdaget den nye arten. De tsjekkiske myrmekologene, eller maurforskerne på norsk, fant den på en reise i Norge i 2014. Jordmaurkolonien viste seg å være av arten Lasius alienus.
Mauren befant seg ved Skansen i Trondheim sentrum, mellom havna og jernbanelinja.
Lasius alienus har en vid utbredelse fra Europa østover til Øst-Sibir. Arten er vanlig på kontinentet, men i Norden er den bare påvist ved Revinge i Skåne. Den kan klare seg i et kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre, men også i et atlantisk klima med milde vintre og kjøligere somre, som i Trondheim.
– En etablert koloni er bevis på et passende klima, forteller Kvamme.
– Vi kan ikke utelukke at den nye arten er introdusert ved menneskelig aktivitet. Siden det så langt bare er funnet en, liten koloni utendørs, vet vi foreløpig ikke mye om arten i Norge. Denne arten kan lett bli med på lasset ved transport av varer.
En annen mulighet er at arten har kommet naturlig til Østlandet og deretter har blitt spredd med mennesker nordover. Arten er liten og brunlig, bare to til fire millimeter lang, og skilles fra andre nære slektninger i samme slekt bare på grunnlag av antallet av bestemte hår og andre mikroskopiske detaljer.
Lasius alienus lever mer skjult enn for eksempel den beslektede sukkermauren L. niger. Den nye arten er lett å overse eller forveksle med andre arter. Det krever et trent øye for å oppdage nye arter når forskjellene er så små. Denne arten er vanlig i Tsjekkia, og de kjenner arten godt. Derfor er samarbeidet med de tsjekkiske maurspesialistene viktig.
– Jeg understreker at vi kaller arten for utendørslevende i Norge, men det er for tidlig å fastslå om den er etablert, og hvilken utbredelse den eventuelt har her, sier Kvamme.
Torstein Kvamme har jobba med maur siden midt på 1970-tallet. I 1978 var han heldig å få et studieopphold hos Cedric Collingwood i England, den gang den store maurspesialisten i Nord-Europa.
– Collingwood var en strålende person og mentor. Vi hadde kontakt helt til han døde i fjor, nesten 98 år gammel. Han var den eldste praktiserende myrmekologen i verden og var aktiv helt til det siste. I 1979 var Collingwood den første som laget en oversikt over Skandinavias maurfauna, sier den norske maurforskeren.
Tre år senere publiserte Kvamme en oversikt over utbredelsen til de artene vi kjente fra Norge. Den gang var det 47 arter, men nå vet vi at det egentlig var 46, ettersom to av dem senere viste seg å være samme art.
Kvamme er opptatt av å studere maurfaunaen i Norge og i nabolandene. Bare når vi vet hvilke arter vi har, kan vi si om arter er nye og hvilke som eventuelt er innført til landet. Vi venter at mange nye arter kan innføres og etablere seg her. Noen av disse har et potensiale til å gjøre skade i Norge.
Annonse
– Trolig finnes det allerede over 70 arter i Norge. Tallet er basert på en sammenligning med faunaen i de andre nordiske landene. Små og sjeldne arter er svært vanskelige å finne. Med den siste arten fra Trondheim er antall dokumenterte, norske utendørslevende maurarter nå 66.