Hannah er flerspråklig med tegnspråk som førstespråk og norsk som andrespråk – i tillegg til engelsk tegnspråk og engelsk skriftlig og muntlig.

De som kan tegnspråk bruker både synet, hendene, ansiktet og kroppen til å uttrykke seg. Derfor skulle vi tro at Hannah bruker hele hjernen når hun kommuniserer.

– Ikke nødvendigvis, men den tegnspråklige hjernen fungerer annerledes, er svaret fra Jude Nicholas, nevropsykolog hos Statped.

Bruker de samme delene av hjernen

Nicholas forteller at hjerneprosesser som har med språklige evner å gjøre, finnes hos de fleste høyrehendte i bestemte områder på venstre side av hjernen. Derimot foregår hjerneprosesser som handler om å tolke visuelle inntrykk og informasjon om romretning, stort sett på høyre side.

Det gjelder også for tegnspråklige døve.

– Studier av tegnspråklige som ble døve etter et hjerneslag hvor de fikk skade på venstre side av hjernen, viser at de samme språklige områdene som er involvert i talespråk, også er involvert i tegnspråk. Det samme bekreftes av nyere studier hvor hjerneaktiviteten hos tegnspråklige døve er blitt skannet og registrert, forteller Nicholas.

Likevel annerledes

Ansiktsgjenkjenning spiller en viktig rolle i tegnspråk; du må raskt skille mellom mange ulike uttrykk for å forstå meningen med det som blir sagt.

Akkurat på dette punktet fungerer Hannahs hjerne på en litt annen måte enn vår – hun må nemlig bruke begge hjernehalvdelene for å bearbeide både språklige og emosjonelle ansiktsuttrykk. Språklige ansiktsuttrykk vil for eksempel si når du hever øyenbrynene og trekker på skuldrene for å si «vet ikke».

– Nevrovitenskapelige undersøkelser viser at venstre hjernehalvdel er bedre egnet til å oppfatte språklige ansiktsuttrykk, mens høyre hjernehalvdel er bedre egnet til å oppfatte emosjonelle ansiktsuttrykk, sier Nicholas.

Vil det si at Hannah oppfatter bevegelse bedre enn andre?

– Døve ser ikke bevegelse bedre, men har en bedre interaksjon mellom oppmerksomhet og bearbeidelse av bevegelsesinntrykk. Det vil si at hjernen til døve er godt tilpasset til å hurtig bearbeide bevegelsinntrykk, forteller Nicholas.

• Les også: Barn av døve pludrer på tegnspråk

Bruker begge hjernehalvdelene

Alle mennesker har en naturlig tilbøyelighet for språklæring, og det er venstre hjernehalvdel som er knyttet til utvikling og tilegnelse av språk. Språksenteret ligger altså på samme sted for alle mennesker, men det er likevel ulikt. I et intervju på NRK Snakkis forklarer Peter Hauser, forsker på nevropsykologi ved National Technical Institute for the Deaf i Rochester og Gallaudet University i Washington, hvordan det henger sammen.

– I tegnspråk bruker man området foran kroppen til tegn og peking. Dette er mer knyttet til den høyre hjernehalvdelen. Døve bruker derfor begge hjernehalvdelene, hørende bare den ene. Om det foregår to eller flere samtaler samtidig kan de som bruker tegnspråk få med seg alt som sies, fordi de er mer visuelle, sier Hauser.

Selv om begge hjernehalvdelene er aktivert, betyr ikke det at språkutviklingen er annerledes.

– Vi har sett at døve barn som vokser opp i hørende familier uten tegnspråk, har en passiv «språkhjerne». Så fort de får tilgang på tegnspråk, starter utviklingen. Om de får tilgang på tegnspråk fra de er små, starter stimuleringen tidlig. Derfor er det viktig, sier Hauser.

• Les også: Bruker tegnspråk for å få elevene til å improvisere med musikk

Stimuler tidlig – forstå bedre

At det er bra å starte tidlig, viser også forskning fra Norge.

– Det er viktig å etablere et godt grunnlag – og komme tidlig i gang med språkutvikling. Om det er talespråk eller tegnspråk, spiller ingen rolle, sier FoU-direktør i Statped, Lise Kristoffersen.

Hun har jobbet lenge med døve barn og har i en årrekke forsket på læringsfellesskap i barnehager med hørende og døve barn. Hun peker på betydningen av deltagelse og samhandling med andre barn og voksne for trivsel, læring og utvikling.

– Det handler ikke bare om å være fysisk til stede men om å ta del i barnehagens spontane hverdagssamtaler, der erfaringer, gleder og bekymringer deles, ny kunnskap innføres, og nysgjerrighet vekkes. Slik samhandling krever blant annet tilgang til felles språk, sier Kristoffersen.

• Les også: Språkdiskriminering i skolen

Vanskelig å gjennomføre

Selv om forskerne vet hvor viktig det er å komme i gang tidlig, er det ikke alltid like enkelt å gjennomføre det.

– Vi ser at det kan være utfordrende for personalet å få døve barn til å delta i aktiviteter og hendelser som fremmer språk og kunnskapsutvikling. Årsakene er en noe lav kunnskap om døve barns særlige forutsetninger – og at det er et behov for at personalet har kompetanse i tegnspråk, sier Kristoffersen.

Når døve barn er ti år, har de svakere begrepsforståelse og mindre ordforråd enn andre barn. De oppnår med andre ord ikke de samme lese- og skriveferdighetene som sine hørende jevnaldrende.

Dette er en av problemstillingen Kristoffersen har sett på.

– Alle studier viser en sterk sammenheng mellom tidlig språkutvikling og senere ferdigheter i lesing og skriving. På veien mot å bli en god leser har derfor tidlig språk og kunnskapsutvikling stor betydning. Igjen handler det om tidlig innsats, sier Kristoffersen.

• Les også: Lærte alle barna teiknspråk

Sjonglerer mellom fire språk

Spørsmålene om hvordan hjernen fungerer og om hun får riktig og tilstrekkelig lesestimulering, virker foreløpig bekymringsløst for Hannah.

Hun lærer norsk og engelsk skriftlig og muntlig sammen med sine klassekamerater ved Dalgård skole i Trondheim. Hver onsdag er hun sammen med sine hørselshemmede og døve klassekamerater ved A.C. Møller skole.

I likhet med 60 andre barn fra hele landet får hun også undervisning i tegnspråk via videokonferanseutstyr fra deltidsopplæringen Grenseløs læring.

– Det går greit å lære alle språkene, jeg får jo veldig god hjelp, forteller Hannah.

Foreløpig henger også pappa Dag Otto med på leksene.

– Han sliter litt med engelsk tegnspråk da, ler Hannah.