Ingen vet sikkert hvordan den har kommet dit, men DNA-analyser viser at det trolig har vært mer enn en introduksjon. Arten hører opprinnelig hjemme i Latin-Amerika der den er en kjent skadegjører.
Den kan angripe mer enn 80 ulike planteslag, inkludert viktige planter som mais, ris, sukkerrør, durra, korn og andre arter i grasfamilien.
Sommerfuglen er så langt funnet i Benin, Togo og Nigeria, samt øygruppa São Tomé og Príncipe. Det er godt mulig at den også har funnet veien til flere andre afrikanske land.
Det er heller ikke usannsynlig at den kan dukke opp i Europa.
NIBIO-forsker May-Guri Sæthre har 15 års erfaring med forskning på skadeinsekter og biologisk bekjempelse i Vest-Afrika. I høst reiste hun til Benin for å se på situasjonen og diskutere framtidige samarbeidsprosjekter.
– I Benin dyrker de mais nesten overalt. Da vi besøkte landet i november, besøkte vi flere maisåkre med enorme skader. Planter med fillete blader som hang og slang, forteller Sæthre.
Benin er et av landene i Vest-Afrika som er hardt rammet av den nye skadegjøreren. Seniorforsker May-Guri Sæthre på befaring med kolleger fra UNA. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
På grunn av de høye temperaturene i området utvikles sommerfuglen svært raskt. De legger eggene sine i klaser på 100–300 av gangen. Eggene klekker etter bare to til tre dager.
De bitte små larvene begynner umiddelbart å spise plantene rundt seg. Etter hvert blir de også kannibaler.
Larvestadiet varer i 14–20 dager avhengig av temperatur. Deretter kommer puppestadiet på 9–13 dager. Til enhver tid er det fire til seks overlappende generasjoner og plantene får aldri hvile. De er under konstant press.
De glupske larvene kan få store konsekvenser for den fattigste delen av befolkningen, mener Sæthre. Mais og kassava er de viktigste næringskildene for millioner av mennesker.
Vanligvis krysser denne type skadegjørere landegrensene som blindpassasjerer på eksportert plantemateriale. Men det er ikke bare egg og larver man skal være oppmerksom på.
De voksne sommerfuglene har nemlig veldig god spredningsevne, noe som er litt uvanlig. I Amerika har Spodoptera frugiperda en naturlig livssyklus der den migrerer over enorme avstander.
Annonse
I løpet av sommeren starter de voksne individene å trekke. De følger nordgående luftstrømmer og kan etter hvert påtreffes over store deler av USA, og i Canada. Her dør de imidlertid i løpet av vinteren fordi de ikke klarer å overleve i lave temperaturer.
Dette er tross alt en tropisk art som trives aller best når temperaturen er rundt 27 grader.
Spodoptera frugiperda finnes på European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO) sin liste over arter det er forbudt å innføre i Europa.
Arten dukker likevel opp fra tid til annen, men blir da raskt tatt hånd om. Den kommer gjerne til Europa med prydplanter, frukt eller grønnsaker.
– Det er høy risiko for at arten skal kunne etablere seg i Middelhavsområdet, og det er derfor viktig med gode kontrollrutiner. Det er ikke utenkelig at de voksne insektene også kan krysse Sahara på egen hånd, men de er avhengig av gunstige luftstrømmer for å klare det.
Per i dag finnes det ingen vellykkede metoder for bekjempelse av Spodoptera frugiperda i Vest-Afrika.
Skadeomfanget er imidlertid allerede så stort at det er viktig å komme raskt i gang. I Benin står bekjempelse av den nye skadegjøreren øverst på landbruksmyndighetenes prioriteringsliste.
Vanligvis tar det flere år å fremskaffe kunnskap om bekjempelse av nye skadegjørere. Fordelen denne gang er imidlertid at arten er kjent og at det allerede finnes en del kunnskap, både om sommerfuglens biologi og om naturlige fiender. Det finnes mye tilgjengelig litteratur, både i Latin-Amerika og USA. Dermed trenger ikke forskerne å starte helt på null.
