– En deregulering av arbeidsmarkedet med flere midlertidige stillinger og svakere stillingsvern er ikke gunstig for folk med dårlig helse, sier forsker Kristian Heggebø på NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Ved hjelp av spørreskjema fra EU-land inkludert Norge og Island har Heggebø i sin ferske doktorgradsavhandling blant annet sett nærmere på hvordan folk med helseproblemer klarer seg på arbeidsmarkedet i de skandinaviske landene.

Et viktig spørsmål har vært om midlertidige stillinger bidrar til at flere med helseproblemer kommer seg i jobb.

Et politisk argument for flere midlertidige stillinger har vært at folk med en svak tilknytning til arbeidsmarkedet, på grunn av for eksempel fysiske eller psykiske helseproblemer, skulle få en sjanse til å vise at de kan jobbe, «få en fot innenfor» og dermed gjøre det lettere å komme ut i arbeid.

I tillegg ville det være bra for arbeidsgiverne som vil få mer fleksibilitet og lettere kunne tilpasse seg markedet og konjunkturene.

Ingen vinn-vinn-situasjon

– Det finnes ikke en slik vinn-vinn-situasjon, slik noen vil ha det til, sier Heggebø.

Forskningen viser at personer med dårlig helse er overrepresentert blant de som har midlertidige stillinger både i Danmark og Sverige. Dette funnet er spesielt alvorlig for Sverige, som liberaliserte bruken av midlertidige kontrakter for over ti år siden. Her har cirka 14 prosent av alle arbeidstagere midlertidige kontrakter i dag, sammenlignet med syv prosent i Norge.

Men helseulikhetene er størst i Danmark, hvor midlertidig stillingskontrakt er dobbelt så vanlig blant folk med dårlig helse, sammenliknet med folk med god helse.

• Les også: Dette påvirker sykefraværet

Midlertidighet er bra for arbeidsgiver

– Flere midlertidige stillinger er bra for arbeidsgiver, men det vil ikke fungere som et springbrett for personer som har en løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Det synes jeg man kan være ærlig nok til å innrømme, sier forskeren.

Heggebø påpeker at uavhengig om stillingen er fast eller midlertidig så vil bedrifter og virksomheter være opptatt av minst mulig risiko når de ansetter, og de ønsker å ansette den best kvalifiserte søkeren i hver enkelt rekrutteringsprosess.

Midlertidighet fører til mer midlertidighet

– Det er ingen grunn til at bruk av midlertidig stilling vil endre på det. Ansetter bedriften en person med helseproblemer, risikerer man at personen blir enda sykere og ikke lenger er i stand til å jobbe. Da må arbeidsgivere i gang med en ny og tidkrevende ansettelsesprosess, sier han.

I tillegg vil sykefraværet ofte være høyere, og arbeidsgivere har derfor gode grunner for å være skeptiske til personer med helsetrøbbel.

Forskningen til Heggebø støttes også av en rekke forskere i et temanummer i European Sociological Review som ble utgitt i sommer. Her kom forskere med ulik fagbakgrunn, ulike datamaterialer, og ulike analyseteknikker frem til samme konklusjon: Flere midlertidige stillinger fører ikke til mindre arbeidsledighet blant unge voksne, det fører bare til mer midlertidighet. 

• Les også: Mange arbeidsgivere mener doktorgrad er for mye utdanning

Mister jobben på grunn av helse

Et svakt stillingsvern er heller ikke gunstig for folk med dårlig helse. I Danmark hvor de har et svakere stillingsvern enn i Norge og Sverige, er det flere som blir oppsagt på grunn av helsesituasjonen.

Kjernen i den danske modellen, som går under navnet flexicurity, er et svakt stillingsvern kombinert med rause velferdsordninger. Det er enkelt å si opp folk når tidene blir dårligere, men de som mister jobben, har da tilgang på sjenerøs arbeidsledighetstrygd. I tillegg blir det brukt mye ressurser på arbeidsmarkedstiltak for å få folk tilbake i jobb.

– Problemet er at det går ut over arbeidstakerne med dårlig helse. Forskningen min viser at folk med helseproblemer mister jobben først under økonomiske nedgangstider, sier Heggebø.

Flere nye stillinger

– Et annet argument fra blant annet NHO er at økt mulighet til å bruke midlertidige stillinger vil kunne føre til at nye stillinger blir opprettet, at arbeidsgiverne tør å ansette flere, sier Heggebø.

Tanken er at det blir enklere å ansette nye folk nettopp fordi arbeidsgiverne ikke risikere å sitte med for mange ansatte når konjunkturene snur. 

– Men hvis det er slik at forretningsidéen din står og faller på omfanget av midlertidige stillinger, bør du se på idéen en gang til. Kanskje den ikke er så god likevel?

Selv om noen konjunkturavhengige næringer kan ha behov for en del midlertidige stillinger, bør ikke mer midlertidighet bli standarden i det norske arbeidslivet, mener Heggebø. Det vil i så tilfelle ramme sosialt skjevt, i den forstand at sårbare grupper havner i en enda mer utsatt posisjon.

• Les også: Derfor øker lønnsforskjellene i Norge

Arbeidsgiverne har et ansvar

Forskeren mener også at det har vært for mye oppmerksomhet på at det er arbeidstakerne som må motiveres for å komme i arbeid gjennom jobbsøkerkurs og andre tiltak.

– Hvorfor er det så lite søkelys på arbeidsgiverne og deres ansvar? Spør Heggebø.

I dag har bedriftene i Norge få incentiver til å ansette folk med dårlig helse. Flere europeiske land har kvoter hvor bedriftene må sette av en viss andel stillinger til for eksempel personer med funksjonshemminger det kan være en løsning også i Norge, mener Heggebø. I tillegg er det mulig å subsidiere lønningen til sårbare grupper i større omfang enn i dag.

– Det å strupe velferdsmidlene til de som står utenfor arbeidslivet er definitivt ikke veien å gå for å få flere i arbeid. Hovedproblemet er heller at arbeidsgivere ikke ønsker å ansette personer som har et «usikkerhetssignal» knyttet til seg, som dårlig helse eller hull i CV-en.

Referanse: 

Kristian Heggebø: Hiring, employment, and health in Scandinavia: the Danish ‘flexicurity’ model in comparative perspective. European Societies: The Official Journal of the European Sociological Association. 2016. doi: 10.1080/14616696.2016.1207794. Sammendrag.

––––––––––––-

Saken er oppdagert mandag 9. januar 2017 klokken 15:25