Saken er produsert og finansiert av KS FoU - Les mer
Kvinner har høyere sykefravær enn menn og det stiger med alder og synker med utdanningsnivå.

Dette påvirker sykefraværet

Om du er ansatt i det offentlige eller det private har ikke så mye å si for sykefraværet ditt. Det handler mer om hvem du er og hvilke arbeidsoppgaver du har.

3.1 2017 04:00

Ifølge statistikken er folk mer syke i kommunal sektor enn i privat. Mens sykefraværet i det private har gått ned de siste årene, har det holdt seg på samme nivå blant de som jobber i kommunen.

Men det er ikke sånn at det er sektoren du jobber i som bestemmer om du har høyt eller lavt sykefravær, viser ny rapport. Hvem du er, hva du jobber med og hvilken bakgrunn du har, styrer fraværet mest. Og her er det forskjell på de som jobber i kommunesektoren og de som jobber i det private.

– Når vi tar hensyn til de store forskjellene mellom ansatte i kommunal og privat sektor, ser vi faktisk at kommunene ikke har høyere fravær enn det private, forteller seniorøkonom Audun Gleinsvik i PROBA samfunnsanalyse, som har skrevet rapporten.

Kvinner har høyere fravær enn menn

Ung, gammel, kvinne eller mann? Har du høyere utdannelse, eller har du jobbet siden du gikk ut av grunnskolen? Arbeider du i et omsorgsyrke eller er du oljeanalytiker? Det påvirker sykefraværet ditt.

Og enkelte yrkesgrupper sliter mer enn andre. Det kan skyldes stor arbeidsbelastning, høyt arbeidspress eller tunge fysiske tak som tærer på kroppen. Forskerne vet fra før at kvinner har høyere sykefravær enn menn og at det stiger med alder og synker med utdanningsnivå.

Dette gjelder uavhengig av om du får lønnen din fra kommunen eller om du jobber i det private.

Men når den ene sektoren har mange kvinner ansatt i omsorgsyrker uten krav til høyere utdannelse, vil den komme dårligere ut på fraværsstatistikken.

10 ting som avgjør sykefraværet

Forskerne har brukt regresjonsanalyse. Det er en statistisk metode som blir brukt for å se om det er sammenheng mellom ulike faktorer og hva som påvirker denne sammenhengen. Forskerne beregnet resultatet fra fem forskjellige modeller for å få finne ut av hvordan sammensetningen av ansatte påvirker sykefraværet.

I analysen har de tatt med ti ting:

  • kjønn
  • alder
  • utdanning
  • midlertidig ansettelse
  • arbeidstid
  • ansettelsestid
  • yrker
  • kommunetype
  • næring
  • bedriftsstørrelse

Og resultatet? Sykefraværet hos kommunalt ansatte er ikke høyere enn i privat sektor. Det kan altså se ut som forskjellen mellom sektorene skyldes at folkene som jobber der, er ulike og har forskjellige oppgaver.

Lønner det seg å tilrettelegge?

I analysen har forskerne også sett på tilrettelegging av arbeidsplassene.

Tenk deg at du har en kronisk sykdom som gjør at du av og til er dårlig og har mindre kapasitet til å jobbe, men at du i lange perioder er frisk og kan yte godt. Da er det avgjørende at arbeidsgiveren din legger til rette slik at du kan fortsette å arbeide, selv om du noen ganger ikke kan møte på jobb.

Hvis en virksomhet tilrettelegger for at ansatte med helseproblemer kan fortsette i jobben, kan dette gi utslag på fraværsstatistikken. Personene fortsetter å være en del av arbeidslivet og slipper å bli uføre, men nettopp fordi de sliter med helseutfordringer har de sannsynligvis høyere fravær enn friske ansatte.

Gjennomgangen viser at det er noe vanligere med tilrettelegging i kommunal sektor enn i andre, men forskerne finner ingen statistisk sammenheng mellom tilrettelegging og sykefravær.

Årsaker er ikke løsninger

At et problem kan forklares, betyr ikke at det er løst.

– Sykefraværet går ikke ned selv om årsakene til det blir forklart. Derfor må arbeidet med å få ned sykefraværet i kommunal sektor fortsatt ha høy prioritet, sier avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Anne-Cathrine Hjertaas. 

Referanse:

Synne Klingenberg m.fl: Sykefraværsforskjeller for sektorer. Utarbeidet for KS. KS. Rapport 2016. ISSN: 1891-8093. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.