Til stede: To mennesker, en journalist – og en fantasifigur. De virkelige menneskene er Steinar Sørlie og Jan Johnsrud, henholdsvis generalsekretær og kommunikasjonsdirektør i NITO, ingeniørenes fagorganisasjon.

Journalisten er meg. Og fantasifiguren? Det er tegneseriehelten ingeniør Knut Berg.

• Les intervjuet med Torbjørn Røe Isaksen: Hvor er du, ingeniør Knut Berg?

Knut Bergs dalende bane

Knut Berg var populær i årene etter krigen, da landet skulle bygges. Nå dukker han bare opp for å redde verden før jul.

Hvis Knut Berg kunne hoppet ut av bilderutene i de nygamle juleheftene fra Fonna Forlag, hadde han falt stygt. Ingeniøren er ikke lenger superhelt i 2017. Landet er bygget.

For en nedtur! Hva skulle han gjort for å bli stor igjen? Kanskje kan han få en opptur her i oppe i kontoret til lederen av ingeniørenes fagorganisasjon?

Ingeniør bak leppestiften

Steinar Sørlie, finnes det fortsatt superhelter av Knut Bergs kaliber ute blant NITOs over 83 000 medlemmer?

Ingeniøren er kanskje ikke superhelt i dag, men han er i hvert fall hverdagshelt. Jeg var tidligere rådmann i Lillehammer kommune, og det slo meg den gangen – og slår meg fortsatt – at uten ingeniøren stopper Norge.

Men superhelten, da?

For meg er det viktigere at befolkningen skjønner betydningen av at når du skrur på vannet, så har det vært en ingeniør bak. Er asfalteringen gjort, så står det også en ingeniør bak. Når du tar på deg en leppestift, så er det søren meg en ingeniør som står bak den leppestiften også. Så jeg tenker at denne ingeniørrollen passer det norske samfunnet best.

Vi trenger rett og slett ikke Knut Berg?

Jeg er nok litt der, ja – men jeg vet ikke hva du tenker, Jan?

Ikke noe tull med ingeniører

Jan: Vi ønsker oss vel en helt? Vi sier ikke nei takk til en helt? De skal jo rekrutteres, ingeniørene også.

Ja, idrettsstjernene rekrutterer jo til masseidretten. Knut Berg kunne vært stjernen til ingeniørene.

Steinar: Jo …

Jan: Men jeg ville heller ha den der løfte-i-flokk-ingeniøren enn én helt.

Heller hverdagshelten enn superhelten Knut Berg, for å sette det på spissen?

Steinar: Ja, hvis jeg måtte velge, så. Jeg merker det jo på våre folk når vi samler dem her, at det som er typisk for ingeniører – det er grundighet, det er ordentlighet.

De tar vare på tinga sine, de har nesten ingen forsikringssaker, de er systematiske, det er ikke noe tull med dem, det er ikke noen ovenfra og ned-holdninger, de er – ja, de er jordnære.

De er ryggraden?

Steinar: Ja, du kan nesten si at de er ryggraden i det norske samfunnet. Og jeg tror at hvis vi kan representere ryggraden i det norske samfunnet, så er jeg veldig fornøyd med det.

Ingeniører med nobelpris

Knut Berg er kanskje bare en tegneseriehelt? Ingeniører er ikke superhelter på ordentlig?

Steinar: Å, jo! Vi har hatt flere. De to norske sivilingeniørene Ivar Giæver og Lars Onsager, for eksempel. De er jo ikke så kjente, men Giæver fikk Nobelprisen i fysikk i 1973 og Lars Onsager fikk Nobelprisen i kjemi i 1968.

Telefon fra Steve Jobs

Men det er lenge siden.

Ja, men så har du jo Are Traasdahl. Han er sivilingeniør fra NTNU, oppvokst i Midt-Norge, dro til USA og startet Tapad, som han solgte til Telenor.

Det han gjorde var jo å gi annonsører tilgang til både iPad, PC og mobiltelefon på samme plattform, integrert med Big Data. Virket veldig enkelt, men ingen hadde gjort det før.

Og så har du han som har laget den kunstige intelligensen ViV, det som ble kjøpt opp av …

Ja, det er jo den godeste Dag Kittlaus, som fikk en telefon fra Apple-sjefen Steve Jobs i 2010.

Jan: Han og medarbeiderne hans solgte den digitale assistenten Siri til Apple i 2010. Alle vet jo hva Siri er, og Kittlaus er norsk, den karen. Han er en helt.

• Forskere har testet digitale assistenter: Hvordan svarer telefonen på alvorlige spørsmål?

Og så gir han seg ikke når han får 1,2 milliarder for Siri. Han lager noe nytt, den digitale assistenten ViV, som han selger til konkurrenten Samsung.

Stor ute, nesten ukjent hjemme: Nordmannen Dag Kittlaus er gjest på morgensendingen til den amerikanske landsdekkende fjernsynskanalen CBS den 17. juni 2016.

28 millioner brukere – og en notis

Jan: Så jeg tenker at vi er veldig godt vant i Norge, bortskjemte med sånne historier. En annen aktør som vi samarbeider med, er jo Kahoot. Det er en norsk læringsplattform som har over 30 millioner månedlige brukere.

Her er en notis fra Dagens Næringsliv: «Norsk app fyller amerikanske klasserom.» Det er bare en liten notis, men det som står der er helt vilt.

Hver fjerde amerikanske lærer bruker nå Kahoot i løpet av skoleåret.  Appen har nå 28 millioner aktive unike brukere i måneden ifølge daglig leder Johan Brandt. Den appen endrer hvordan folk tenker og lærer. Den er et norsk produkt. Dette er stort.

• Mer om Kahoot: Lek deg til kunnskap

De skjulte offshore-heltene

Så Knut Berg finnes, men han får bare en notis i en norsk avis?

Steinar: Jeg tror mye skjer i det skjulte, ja. Du kan for eksempel spørre: Hvorfor i all verden fikk vi ikke flere helter fra oljebransjen? De har jo erobra verden.

Jeg var tre år i Brasil som handelsråd og fulgte de norske oljeselskapene inn der. De var jo fantastisk flinke folk, verdensledende på offshore-teknologi.

Økonomenes inntogsmarsj

Hvorfor så usynlige?

Ett utviklingstrekk som jeg tror er viktig, er at juristene dominerte embetsstaten på 1800-tallet. Så – etter hvert – kom ingeniørene på 1900-tallet, Sam Eyde og mange flere.  Ny teknologi var dominerende, og den økonomiske bunnlinja var viktig, men ikke så viktig.

Men etter krigen fosser sosialøkonomene og siviløkonomene inn. Nå er vel åtte av ti ledere i Norge siviløkonomer, eller de har i hvert fall økonomisk bakgrunn.

Og så kommer det intense fokuset på bunnlinja. Du må ha innsikt i bunnlinjetenkning og økonomi på en annen måte enn ingeniøren er opplært til. Det har diskvalifisert den rene ingeniøren.

Kan vi si det litt sånn at – hadde det vært i dag, så hadde hensynet til bunnlinja ført til at Bergensbanen aldri hadde blitt bygget?

Sannsynligvis, ja.

Den dristigheten som lå bak Bergensbanen –

– den hadde aldri fått klar bane med økonomer som tellet penger.

Opprør mot økonomene

Jeg har nettopp lest biografien om Steve Jobs. Han var jo ikke spesielt opptatt av penger. Han var fanatisk opptatt av perfekt teknologi. Han tenkte ikke først og fremst på bunnlinjen. Likevel skapte han et firma som på et tidspunkt hadde mer penger enn den amerikanske stat på bok. Er det noe der? Hvis du blir for opptatt av penger, hvis økonomene finteller hele tiden, så taper de på lang sikt?

Ta Magnus Carlsen som et eksempel. Han har åtti millioner på bok, men han teller ikke disse penga. Han er så genuint opptatt av å vinne det forbaska sjakkpartiet – og Steve Jobs og Bill Gates er jo eksempler på det samme. Jeg tror ikke det var pengene som drev dem.

Trenger dere da å bryte litt? Gjøre et opprør mot økonomene?

Hmm – ja – jeg mener jo at det har blitt altfor økonomistyrt.  Og så er det jo sånn med samfunnsutviklingen, at hvis du skal greie å løfte ingeniørfaget, så må det flere ingeniører helt til topps.

Øystein Stray Spetalen – sivilingeniør

Men det finnes jo unntak. Øystein Stray Spetalen er et eksempel. Problemet er jo at folk ikke vet at han er sivilingeniør. De tror han er økonom.

Han er en spennende figur, og provoserende. Han snakker jo om at du må tørre å peise på, ikke se deg tilbake, tørre å gjøre feil. Han er et veldig godt eksempel på en sivilingeniør som har gått utafor opptrukne linjer.

Og så har du Toril Nag i Lyse-konsernet, Svein Brandtzæg i Norsk Hydro, Berit Svendsen i Telenor,  Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft, og Margareth Øvrum i Statoil og Paal Kibsgaard i Schlumberger.

Det er noen, et tjuetalls, men det er altfor få kjente toppledere med ingeniørbakgrunn.

De er stort sett siviløkonomer, hele bølingen, ispedd noe annet. Hvorfor i all verden har det blitt sånn? Og det er jo det samme i politikken også.

• Les mer: Flest økonomer blant toppene

Andedammene

Hvor mange politikere er …

Nesten kjemisk fritt. Du har Kristin Vinje fra Høyre på Stortinget. Det er noe få andre også, men det er helt marginalt.

Jan: Det er bare tre–fire stykker.

Steinar: Og så tror jeg det er noe med rekruttering til toppverv også. Det er jo litt sånn at hvis du går på Handelshøyskolen sammen, så blir det en sosialisering. Du holder deg i din egen andedam.

Det er jo litt av svakheten i norsk næringsliv at den andedammen blir mindre og mindre. Ta Telenor som et veldig godt eksempel nå.

Den beskjedne ingeniøren – farvel?

Men kan dere bare skylde på samfunnet og de andre for at ingeniøren er usynlig? Er det ikke noe med at ingeniører ikke er så glad i å synes? At de er litt beskjedne, rett og slett? De liker å lage ting, men de liker ikke å stå på scenen og vise det fram?

Jeg tror majoriteten er akkurat sånn. Jeg tror det.

Jan: Det endres jo litt.

Steinar: Det endres litt hos de yngre. Vi har jo en studentleder her, opprinnelig fra Egypt. Omar Samy Gamal er jo utadvendt, kraftfull, god til å kommunisere – et ledertalent.

Jeg ser det også i studentstyrene våre. Når jeg reiser omkring i landet nå, Jan, så er det mange yngre kvinner som tar teknologifag. I studentstyret er vel majoriteten kvinner nå. Så det ser ut til at det skjer noe i underskogen her.

Underskog av gründere

Jan: Når vi spør våre 83 000 medlemmer, så er det så mange som 14 prosent som sier at de har en god idé som de kunne kommersialisert.

Steinar: Men de har enten ikke penger eller tid til å gjøre noe med den, eller de får ikke støtte. Så det er jo en underskog av gründere i denne gjengen, men idéene blir ikke forløst.

Rask utvikling

Likevel – det skjer mye interessant. Det er lettere å få støtte nå. Byråkratiet har blitt mindre. Innovasjon Norge fungerer bedre.

Og utviklingen av teknologi går fort.

Det går fort nå. Alle scenarier ut over tre år er utdaterte når du kommer halvveis. Samfunnet blir mer teknologidrevet enn noen gang tidligere.

Stort rom for ingeniører

Og da må du få fram teknologihoder som er i stand til å drive den utviklingen. Det åpner seg et stort rom der ingeniører og teknologer i de neste ti–femten åra kan ta større plass.

For eksempel i helsesektoren – jeg har legevenner som sier at ingeniøren er nå på full fart inn i helsevesenet, mye tyngre enn før. Der tror jeg du kan komme til å se noen nye ingeniørhelter.

• Ikke all velferdsteknologi er god teknologi. Forskere undersøker brukernes behov. Les mer: Velferdsteknologi under lupen

Og hvis Jonas nå blir statsminister, så blir havrommet det nye store, både oppå havet og under havet og midt i havet.

Vi vil utvinne mineraler, utvikle offshore vindkraft, offshore fiskeoppdrett – det er jo i ferd med å bygges opp nye profesjoner.

Grønne og unge

Ingeniøren har bygget Norge, men nå skal ingeniøren bygge det om?

Rett og slett bygge det om. Og det at Statoils konsernsjef Eldar Sætre står på sin årlige høstkonferanse og sier at vi satser svære penger på fornybar energi – det ville jo ikke skjedd for ti år sida.

Oljeteknologien drar kanskje ikke unge mennesker inn i ingeniørfaget lenger. Men den grønne teknologien klarer det?

Den har veldig drivkraft. Grønt og fornybart, det er unge mennesker. Og flere kvinner søker de studieretningene. .

Livsteknologiene, bioteknologi …

Helt klart. Fra bergverksingeniøren og oljeingeniøren går utviklingen mot disse nye ingeniøryrkene. Der mener jeg det er store muligheter for både kvinner og menn.

• Norske forskere utvikler vindenergi: Slik kan vinden temmes til havs

Toppindustrisenteret

Mange vil jo hevde at det er gründervirksomheter og gründermiljøer i Norge som kan måle seg med de beste internasjonalt.

Og det siste initiativet – Toppindustrisenteret  –  der de store norske bedriftene deltar, der tror jeg det kan skje mye spennende rundt  daglig leder Hilde Tonne.

Kan det komme en Knut Berg i mylderet der?

Jan: Jeg tror at hvis du hadde gått noen år tilbake, så ville det ikke vært så lett å finne folk som Dag Kittlaus, og plutselig får du en person som har akkurat riktig kombinasjon av idérikdom, teknokunnskap og pr-kåthet – en som tør.

Berg – Tandberg

Steinar: Og så har vi jo Erik Tandberg, da. Han er jo kanskje det beste eksempelet på en ingeniørhelt. Han har greid å stå på fra 1960-tallet til i dag. Fortsatt er han på en måte en guru.

Det nærmeste du kommer Knut Berg i dag er Erik Tandberg?

Hvis jeg ble tvunget til å ende opp med ett navn, så ville jeg sagt Erik Tandberg.