Ingeniør Knut Berg var en norsk tegneseriefigur, på trykk i Nynorsk Vekeblad fra 1941, tegnet av Jostein Øvrelid og fortalt av Hallvard Sandnes. Knut Berg var en av flere ingeniørhelter i tegneserier og science-fictionlitteratur på 1940- og 50-tallet. I denne perioden ble samfunnet bygget med teknologi, teknologi som formet vår velstandsverden. Nå har andre helter overtatt – popstjerner, sportsstjerner og bloggere. Vi er ikke ferdige med å bygge samfunnet. Vi må bygge det om for et grønt skifte. Hvor er ingeniør Knut Berg, realfagshelten og teknologihelten nå når vi trenger ham? Har han havarert på feil klode?

Ingeniør Knut Berg, hvor er du?

En gang var superheltene ingeniører, skrev Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar. Tegneseriehelten Knut Berg var en av dem. Hvor er han nå? Vi leter, og begynner hos kunnskapsministeren.

4.12 2016 04:00

– Torbjørn Røe Isaksen, i kommentaren din i Morgenbladet sommeren 2015 skrev du at vi har et realfagsproblem. Jeg siterer fra slutten av kommentaren: «Det ser mørkt ut. Vi trenger en som kan hjelpe oss. Inspirere oss. Ingeniør Knut Berg, hvor er du?»

– Grunnen til at jeg tok utgangspunkt i ingeniør Knut Berg er at han ikke bare er en tilfeldig tegneseriefigur. Hans superkraft er at han er ingeniør. Hvem var heltene våre i denne perioden? Det var i stor grad samfunnsbyggerne. I arbeiderbevegelsen var det arbeidsfolka, ingeniøren og forskeren.

– Og ikke noe galt om verken bloggere eller sangstjerner, eller sportsstjerner for den saks skyld, men at de er helter i dag sier jo noe om at de har kommet istedenfor arbeidsfolk, ingeniører og vitenskapsmenn.

Vi har det for bra

– Hvorfor har det blitt sånn at realfagsheltene er gjemt bort?

– Jeg tror det har flere årsaker. For det første har det noe å gjøre med den økonomiske utviklingen. Vi har det veldig bra. Realfag blir typisk mer vektlagt i samfunn som føler at de er på vei og skal nå noe. Det så du over hele den vestlige verden etter Den andre verdenskrig. Da ble realfag lagt voldsom vekt på. Det er det ene.

– Det andre er at vitenskapen blir mer og mer spesialisert. Det betyr også at det blir færre som har generalist-innfallsvinkelen og kan være «nasjonens-vitenskapsmenn» …

Vanskeligere å mekke

– Det som også ga en glød for teknologi, var at den gangen etter Andre verdenskrig var det en mekkekultur, det var en åndens og håndens gjerning. Teknologien var håndgripelig, men nå har den flyttet inn i abstraherte, lukkede skall.

– Det er en interessant observasjon. På grunn av spesialisering og arbeidsdeling, så har allmenndannelsen vår blitt mye mer fragmentert. Og en normal del av allmenndannelsen for en del tiår siden var at – da levde jo også andre kjønnsroller, da – som mann, så skulle du jo også kunne en del praktisk. Det er jo ganske forvitret i dag.

– Kunne reparere en radio, for eksempel. Men du kan ikke reparere en mobil idag.

– Nei, ikke sant. Du kan ikke reparere en mobil, og nye biler er jo mer og mer elektronikk. Det er vanskeligere og vanskeligere å drive tradisjonell mekking.

Matematikk som kunst

– Våren 2014 lanserte du uttrykket realfagshelter. Du inviterte kjente forskere og formidlere – dine realfagshelter – til idédugnad for å få gode råd. Fortsetter du det arbeidet?


Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Asle Rønning

– Ja, jeg kommer til å arbeide litt mer med det i neste halvår også. Vi stilte spørsmålet: Hvordan kan vi vise frem nytten og verdien av realfag på en litt mer levende måte, enn å bare peke på at du trenger matematikk for å bli sykepleier eller naturfag for å bli ingeniør?

– Ja, for du må snu det fra plikt til noe som er eventyrlig og spennende.

– Ja, ikke sant. Og det er jo nettopp det disse realfagsheltene som snakker om.  Jeg har blitt veldig fascinert når jeg har møtt matematikere som snakker om matematikk som om det var kunst. De snakker om det på samme måte som en kunsthistoriker vil snakke om de store verkene fra renessansen.

Realfagshelter

– Nå kommer Stephen Hawking til Norge, og det er lettere å peke på en Stephen Hawking enn å lage en forklaring på hvorfor matematikk er viktig for astrofysikk.

– Jeg tenker på renessansemennesket Elon Musk som kombinerer reiser til Mars og overlydstog med det grønne skiftet. Han er jo en eventyrfigur.

– Ja, han er en fascinerende type. Så har vi også en annen fordel med å snakke om realfagshelter. Da kan vi vise fram og dra fram i lyset en del folk som kanskje ikke hadde blitt dradd fram i lyset tidligere. Gode formidlere, gode forskere og realfagstalenter.

Eminent populærvitenskap

– Jeg var nylig på et astroshow med Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard …

– Ja, Røed Ødegaard er en fantastisk formidler, Eirik Newth, Sunniva Rose, matematikeren Jo Røislien og Andreas Wahl er veldig gode formidlere. Folkeopplysningen på NRK er sånt som gjør at jeg fryder meg når jeg betaler lisensen min. Det er populærvitenskap på en helt eminent måte.

Kvinne i hvit forskerfrakk

– Så hvis vi skal prøve å tenke framover og gjenopplive ingeniør Knut Berg – er du optimist? Tror du vi klarer det? Vi kan jo ikke legge ham i jernlunge for å holde ham levende?

– Nei, det må jo være en ingeniør Knut Berg for vår tid. Jeg tror på positive tegn. Da Moser-paret fikk Nobelprisen, så skapte det stor oppmerksomhet. Magnus Carlsen er et annet eksempel. Sjakk er jo både matematikk og kunst. Så jeg mener at det går an å kalle Magnus Carlsen en realfagshelt. Jeg er også litt optimistisk fordi vi har et stort utappet potensiale blant jenter, hvis man klarer å få flere av å løfte opp helter på helt nye områder som kanskje er glemt. Jeg skulle ønske at vi hadde enda flere sånne.

– Jeg har en datter på to år. Jeg har ikke noe i mot at hun får forbilder som er sangstjerner eller rosabloggere, men jeg vil også at hun innimellom skal se en kvinne i forskerfrakk.

Aisha Berg

– Det er jo også opplagt svakheten ved Knut Berg – han er bare et manneforbilde …

– Men vår tids Knut Berg – det kan godt hende det er en Trine Berg, eller en Kari Berg. Sjansen er også stor for at det er en Aisha Berg, altså en hvis foreldre er født et annet sted.

Vitenskap, ikke blogging

–… og har den sulten etter en bedre verden fortsatt. Men jeg ser også at Statoil nå kjører en betalt artikkelserie i Aftenposten der de prøver å få unge mennesker i tale. Unge mennesker er ikke så interessert i petroleumsindustri. De vil skape det grønne skiftet. Kan ingeniør Knut Berg være der?

– Jo, jeg tror du må synliggjøre koblingen mellom fagene og reelle problemstillinger der ute. Hvis du ser på samfunnet i dag, så er det helt åpenbart enorme utfordringer som det er helt umulig å se for seg at vi skal løse uten vitenskapelige fremskritt – klima og miljø, energieffektivisering, omstilling av arbeidslivet vårt, en stor befolkningsøkning, matproduksjon, trygt vann – det er en rekke problemstillinger.

– Så til min anekdote, når jeg er ute og snakker om realfag, er at hvis du er opptatt av å redde verden, så er det helt greit å melde seg inn i en organisasjon og aksjonere og samle underskrifter, men hvis du virkelig vil gjøre noe, så skal du ta en utdannelse og bli en del av løsningen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hvor er du, ingeniør Knut Berg?

(Gjengitt med tillatelse fra Fonna Forlag)

Ingeniør Knut Berg var en norsk tegneseriefigur, på trykk i Nynorsk Vekeblad fra 1941, tegnet av Jostein Øvrelid og fortalt av Hallvard Sandnes.

Han oppdager et hemmelig samfunn av kvinner med en fredelig, avansert vitenskapelig og teknologisk sivilisasjon i en bortgjemt dal i Tibet.

Sammen med deres leder prinsesse Aima bruker han sin kløkt og sin oppfinnsomhet til å bekjempe den onde dr. Panga og skape en bedre verden, først på jorda og seinere i verdensrommet.

Knut Berg var en av flere ingeniørhelter i tegneserier og science-fictionlitteratur på 1940- og 50-tallet. I denne perioden ble både fryktelige våpen og livreddende teknologi skapt, teknologi som formet vår velstandsverden.

Vår tid har også visjonære teknologihelter. USA har sin Elon Musk, som vil kolonisere Mars og skape et grønt teknologiskifte på jorda.

Hvor er den norske Elon Musk? Hvor er den norske ingeniør Knut Berg? I denne serien leter vi etter ham og hans medhjelpere.

Vi snakker med kunnskapsministeren: Ingeniør Knut Berg, hvor er du?

Vi blir med Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes på astroshowet Out of Space: Stjernefamilien

Vi snakker med Terje Wahl: Ingen store månedrømmer i Norsk Romsenter

Vi snakker med generalsekretær Steinar Sørlie og kommunikasjonsdirektør Jan Johnsrud i ingeniørenes fagorganisasjon NITO: Ingeniørenes hemmelige superhelter

Vi snakker med stortingsrepresentant og forsker i petrokjemi Kristin Vinje, som vil ha ingeniører og realister ut i politikken: – Våkn opp, ingeniører!

Vi snakker med ingeniørstudenter som får sosial trening: Slik lærer ingeniørene å være tøffe med hverandre

Emneord