Forskere har undersøkt hjernevev fra ti parkinson-pasienter og sammenlignet det med vev fra friske mennesker. Da så de at cellene hos parkinson-pasientene manglet viktig beskyttelse mot aldringsrelaterte skader. (Illustrasjonsfoto: Chinnapong / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvordan behandle smerter hos personer med demens?
Behandlingen av smerter hos personer med demens har blitt bedre. Likevel får ikke alle den behandlingen de trenger.
– Mennesker med demens har like ofte smertefulle sykdommer som dem uten demens, men har i mindre grad muligheten for å uttrykke egne behov ved smerte, depresjon og angst. Da er det nødvendig med systematisk vurdering fra pleiere som kjenner pasienten.
Det sier sykepleier Reidun K.N.M. Sandvik, som nylig disputerte ved Universitetet i Bergen for sitt doktorgradsarbeid om smertebehandling til personer med demens.
Sandvik har undersøkt om smertemedisin kan gjøre livet bedre for sykehjemspasienter med demens og uro. Hun har også sett på hvordan pasienter har det i siste fase av livet på norske sykehjem.
Reidun K.N.M. Sandvik har forsket på smertebehandling av eldre med demens. (Foto: Sykehuset Innlandet)
Forskningen hennes viser at individuell behandling med smertestillende reduserer smerteintensiteten hos personer med demens. Behandling med paracetamol gjorde også daglige aktiviteter som toalettbesøk enklere for personer med demens. Men det er ikke alle som får smertestillende.
– Studien viser at personer med demens har effekt av smertebehandling og at denne er trygg å bruke. Derfor er det viktig at også personer med demens får behandlet smertene sine, sier Sandvik.
Sandviks funn viser at personer med demens var underbehandlet sammenlignet med personer uten demens i årene 2000 til 2009. I 2011 er smertestillende likt foreskrevet til personer med og uten demens.
Hun avdekket at foreskrivingen av smertemedisin til sykehjemspasienter økte med 65 prosent løpet av 11 år. Sterke opioider som morfin viste nesten en nidobling.
– Dette er første gang vi har tall for foreskriving av smertemedisin til sykehjemspasienter med og uten demens i Norge. Det er dermed ikke sagt at mer behandling nødvendigvis gir rett behandling. Nøkkelen til bedre behandling er systematisk kartlegging og tverrfaglig tilnærming, understreker hun.
Et annet viktig funn i avhandlingen er at tidspunktet hvor døden nærmet seg er vanskelig å estimere for helsepersonellet. Avhandlingen viser derfor at det er vanskelig å tilrettelegge omsorg og behandling i livets slutt på sykehjem.
Det var nesten 40 prosent som ikke ble vurdert som døende da døden inntraff. Dette kan ha hatt betydning for vurdering av symptomer og behandling.
Resultatene viser at symptomer fra pusten som åndenød økte, mens smerte og andre belastende symptomer sank mot slutten av livet. Selv om behandlingen økte i slutten av livet, døde mange med høy symptombelastning.
Sandviks studie avdekker et behov for retningslinjer, undervisning og veiledning til helsepersonell omkring behandling av sykehjemspasienter med og uten demens.
Referanse:
Annonse
Sandvik, R., Selbaek, G., Kirkevold, O., Aarsland, D. & Husebo, B. S.: Analgesic prescribing patterns in Norwegian nursing homes from 2000 to 2011: trend analysis of four data samples. Age and Ageing (2016), 54-60, doi: 10.1093/afv184 (Sammendrag.)
