Lokalbefolkningen var forferdet over Operasjon asfalt, der kroppsdeler ble stappet ned i sekker og fraktet bort. Bildet er fra Hestbrinken krigskirkegård i Saltdal 1945.  Alle kors ble fjernet under operasjonen. (Foto: Salten Museum)
Lokalbefolkningen var forferdet over Operasjon asfalt, der kroppsdeler ble stappet ned i sekker og fraktet bort. Bildet er fra Hestbrinken krigskirkegård i Saltdal 1945. Alle kors ble fjernet under operasjonen. (Foto: Salten Museum)

Forsker fant gravstedet til 4000 sovjetiske krigsfanger - da takket Putin

Spionfrykt gjorde at norske myndigheter ødela graver og minnesmerker over falne sovjetiske soldater. President Putin takket forskeren som identifiserte gravene til krigsfangene.

Published
Her er et bilde av en frigjort sovjetisk krigsfange. Saltfjellet 1945. (Arkivfoto: Riksarkivet)
Her er et bilde av en frigjort sovjetisk krigsfange. Saltfjellet 1945. (Arkivfoto: Riksarkivet)

Dette er historien om sovjetiske krigsfanger og soldater som mistet livet i Norge under andre verdenskrig.

Slik begynner boken Operasjon asfalt, som beskriver de brutale årsakene til hvorfor og hvordan russiske krigsfanger døde på norsk jord. 

Under andre verdenskrig ble om lag 100 000 sovjetiske krigsfanger sendt til tvangsarbeid i Norge. Rundt 14 000 av disse døde i Norge. I årene etter krigen mente norske myndigheter at sovjetiske representanter som kom for å besøke gravene, var mer opptatt av militære installasjoner enn av gravstedene.

Spionfrykten satte i gang en gedigen hemmelig hasteoperasjon der representanter for norske myndigheter åpnet og tømte 88 krigsgraver i nord i 1951. Deretter fraktet de 7551 sovjetiske lik til ei massegrav på øya Tjøtta utenfor Nordlandskysten.

 – Operasjonen var et resultat av den kalde krigen med stor mistenksomhet og det som nok var en reell frykt for sovjetisk spionasje, forteller Marianne Neerland Soleim, instituttleder ved Barentsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet.

 – Samlingen i en felles grav på Tjøtta i Nordland skulle skje i det stille, og det var så hemmelig at de fra myndighetene som skulle delta, ikke ble orientert i tide.

Operasjon asfalt

Hastverket med å flytte levningene fikk navnet Operasjon asfalt, og i boken med samme navn beskriver Soleim hvorfor og hvordan krigsfangene døde i Norge.

Boken tar også for seg de sterke reaksjonene som kom i lokalsamfunnene da flyttingen av likene startet i 1951.

– Levningene ble ikke behandlet med respekt. Til lokalavisene fortalte folk om groteske forhold da kroppsdeler ble lagt synlig for alle før de til slutt ble stappet i asfaltsekker for å bli fraktet bort, sier Solheim.

– Asfaltsekkene ga navnet til operasjonen.

Sprengte minnesmerke

I tillegg til gravskjendingen, ble også gravmonumenter og minnesmerker over de falne sovjetiske soldatene ødelagt.

Ett av dem, et stort minnesmerke i betong som ble laget av sovjetiske krigsfanger for å hedre sine falne kolleger, ble sprengt i småbiter av norske myndigheter på Saltfjellet.

– De mente at tidens tann hadde skadet det og så derfor ingen verdi i å ta vare på det. Norske myndigheter fjernet også navneplater på identifiserte graver, sier UiT-historikeren.

Ødelagt monument ved Bjørnelva. Bildet er tatt i 2012. (Foto: Charles Utvik)
Ødelagt monument ved Bjørnelva. Bildet er tatt i 2012. (Foto: Charles Utvik)

Putin takket

I arbeidet med boken har Marianne Neerland Soleim klart å identifisere gravstedet til 4000 sovjetiske krigsfanger.

Da russiske myndigheter ble klar over arbeidet, sendte president Vladimir Putin en personlig takkehilsen til UiT-forskeren. Siden har også mange russiske familier tatt kontakt for å takke. Forskningen som nå finnes mellom to permer, gjorde at etterlatte endelig fikk en grav å gå til.

– For mange etterlatte var historien til familiemedlemmene helt ukjent. Jeg har blitt kontaktet av familier som trodde at deres familiemedlem ble drept helt andre steder i Europa, sier Soleim.

Referanse:

Marianne Neerland Soleim: Operasjon asfalt. Kald krig om krigsgraver. Orkana forlag. 2016. ISBN 978-82-8104-278-0. Sammendrag.