Mange av rusmisbrukerne ved Gatehospitalet er nedkjørte. De har brukt kroppen sin veldig hardt. Noen har brudd og sår. Flere sliter med traumer og psykiske plager.

Tidligere har ikke Gatehospitalet hatt tilbud om fysioterapi, men så begynte studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) å ha praksis der. Sjur Hallingstad Torgersen (23) er en av studentene.

– Det er viktig å hjelpe dem med smertene, og kanskje gi dem en bekymring mindre i livet, sier han.

– Etter treningsøkter har flere pasienter sagt at det er så utrolig deilig å kjenne følelsen av å ha brukt kroppen på en positiv måte.

Pasienter med dårlige erfaringer

I et nytt prosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) får fysioterapistudenter praksis på steder der pasienter ofte har dårlige erfaringer med helsevesenet.

Anne Langaas og Hilde Sylliaas jobber for tiden med det som skal bli en ny modell for praksis. De vil at fysioterapistudenter skal få praksis i fengsler, fotball for hjemløse og helsetilbud til mennesker med rusbakgrunn.

Denne høsten har flere studenter hatt praksis i Halden fengsel og ved Gatehospitalet.

– Tunge rusmisbrukere har større og mer alvorlige helseplager enn folk flest, og fysioterapeuter – som jobber med at et levd liv har satt seg i kroppen – vil ha mye å bidra med, sier forsker Anne Langaas.

Hun og Sylliaas er i gang med vitenskapelige artikler om dette utviklingsarbeidet. Underveis i prosjektet skal de intervjue studentene, pasientene ved Gatehospitalet og de innsatte i Halden fengsel.

• Les også: Hva slags behandling virker når du har bruskskader i kneet?

Bruker tid på å bli kjent

Gatehospitalet er et døgntilbud for rusavhengige som har store og sammensatte helseproblemer. Det har en herreavdeling med plass til ni og en kvinneavdeling med åtte sengeplasser. Det har også en avdeling for terminal pleie, der de tar vare på mennesker som dør.

Fysioterapistudent Sjur Hallingstad Torgersen synes det er spennende å jobbe med menneskene på Gatehospitalet, og det er ganske ulikt det han har vært borti før.  

I åtte uker, to dager i uken, har han hatt praksis der. Denne mandagen før jul er den siste dagen.

– Her må du bruke litt mer tid på å bli kjent med pasientene. Du må snakke med dem og prøve å forstå noe av historien bak.

Derfor tar Torgersen seg alltid tid til kaffekoppen først.

– Hvis de ikke stoler på deg, da går det ikke. Tillit har alt å si, sier han.

• Les også: Eldrehelse har liten plass i helseutdanningene

Tøft å bli oversett

Flere lever et tøft liv på gata og har skader.

– Det er ingen tvil om at de trenger behandling, sier Torgersen.

– Vi kan for eksempel lære dem øvelser som gjør at de får mer kontroll på kroppen. Pasientene her har ofte negative opplevelser med kroppen etter livet de har levd. Det å kunne gi dem positive erfaringer gjennom aktivitet og trening er viktig, forklarer han.

Noen trenger hjelp til avspenning. Andre trenger hjelp til trening, behandling av skader og til å komme i gang igjen. Det hender også at Torgersen og pasienten bare går en tur.

Det viktigste han har lært på Gatehospitalet er at vi må behandle rusmisbrukere med respekt.

– De er også mennesker, og mange har det fælt ute på gata. Når de er der ute, så blir de som regel oversett - ikke av alle, men av mange. Rusmisbrukerne er ikke vant til at folk er interessert i dem og historien deres og hvordan de er som personer. Det synes jeg er litt skremmende egentlig, sier Torgersen.

– Når de kommer hit til Gatehospitalet, så merker vi at de setter utrolig pris på at noen tar seg tid og snakker med dem. Det betyr så mye for dem å bli møtt med respekt. De kan så mye, har humor og er virkelig bra folk, forteller han.

• Les også: Flere dør av hepatitt C enn av HIV

Vil senke terskelen

I tillegg til å gi studentene kunnskap og erfaring er målet med prosjektet å forbedre helsetjenestene for sårbare innbyggere og sosialt utsatte.

– Flere av rusmisbrukerne ved Gatehospitalet sliter med traumer og psykiske plager som det er viktig for studentene å forstå, mener forsker Hilde Sylliaas.

Praksisen kan bli til både bacheloroppgaver og andre faglige oppgaver om etikk, menneskeverd, respekt og forholdet mellom sosial ulikhet og helse.

– Vi som lærere kan utforske dette sammen med studentene og praksisstedene, og på denne måten utvikler vi fysioterapiutdanningen, sier Anne Langaas.

– Det er jo pasientene på Gatehospitalet som best kjenner hvor skoen trykker. Både ansatte og pasienter har mye erfaring og kunnskap, så det at vi sammen kan utforske hva fysioterapi kan ha å tilby nettopp for denne brukergruppen, er et spennende nybrottsarbeid, sier hun. 

• Les også: Kjenner fastlegen deg – som person?

Aldri vært hos fysioterapeut

De fleste pasientene har aldri vært hos en fysioterapeut før.

– Stort sett har de dårlige erfaringer med helsevesenet. Da er det fint å være her på Gatehospitalet, som er en av de få plassene hvor de trives. Det er veldig få som vil reise herfra, sier Torgersen.

Han forteller om en pasient som hadde mye sosial angst i begynnelsen. Han snakket ikke med noen da han var her.

– Hvis jeg prøvde, bare bøyde han hodet og så vekk. Men en dag satte jeg meg ned med han og tok en kaffe. Senere fikk jeg han med til treningsrommet, og etter et par runder der så løsnet det. Etter hvert ble han veldig pratsom og ble en av de aktive. Det var fint å se, forteller Torgersen.

En annen pasient fortsatte også med trening på poliklinikken ved HiOA etter oppholdet på Gatehospitalet.

– Vi kan få de inn på andre tanker, og det hjelper også å ha noen avtaler å gå til, sier Torgersen.

• Les også: Avkriminalisering av narkotika er en suksess i Portugal