– Dette er ikke i tråd med klare politiske føringer om å styrke kompetansen på aldring og helse, sier forsker Kariann Krohne ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. 

– Det er uheldig. I dag bør eldre mennesker ha en svært tydelig plass i helse- og sosialfaglige utdanninger.

Hun har kartlagt hvor synlig aldring og helse er på utdanningene til sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, ergo- og fysioterapeuter på 54 norske studiesteder.

Forskeren har blant annet sett på hvordan temaer som geriatri, demens, alderspsykiatri, aldring og funksjonshemning og utviklingshemming er inkludert i utdanningene og hvordan temaene blir lagt fram for studentene.

Kartleggingen sier ikke noe om hva studentene faktisk lærer ved de ulike studiestedene, men forteller om føringer, konkretiseringer og synliggjøring av aldring og helse i utdanningstilbudet. Den gir en pekepinn på hvordan temaet blir prioritert.

– Slik jeg ser det blir temaet aldring og helse ofte underkommunisert og tilslørt, sier Krohne.

Lite synlig for studentene

Det er store variasjoner mellom utdanningene som er med i studien: tjue sykepleieutdanninger, tolv sosionom, tolv vernepleier, seks ergoterapi og fire fysioterapi.

– Det har vært en krevende oppgave å få en systematisk oversikt og å presentere funnene på en ryddig og oversiktlig måte, sier Krohne.

Det viser seg at de eldre som pasienter og brukere ikke er godt nok representert i forskrifter og nasjonale rammeplaner, fagplaner og studieemner. Aldring og helse er bare unntaksvis tilstede i utdanningstilbudet til dagens bachelorstudenter.

– Generelt utydelige beskrivelser av læringsutbytte må ta mye av skylden for dette, sier Krohne.

Sykepleieutdanningen er litt bedre

Det er sykepleieutdanningen som har flest studiesteder, flest studenter og flest studiepoeng satt av til praksis.

– Det var derfor interessant å ta en ekstra titt på denne utdanningen, fortsetter hun.  

Forskeren fant ingen referanser til spesifikke alders- eller pasientgrupper og heller ikke til eldre i rammeplanen for sykepleieutdanningen.

– Det er på emnenivå at sykepleieutdanningen har gitt temaet tydeligst plass, og her ligger de best an av alle utdanningene i kartleggingen. I de 20 sykepleieutdanningene ble til sammen 25 relevante emner registrert, som «geriatrisk sykepleie» og «praksisstudier – sykehjem».

Forskeren fant at sykepleieutdanningen har gitt temaet et ganske detaljert og konkret innhold i beskrivelsene av hva som skal være læringsutbyttet for studentene på emnenivå.

– Her var de bedre enn de andre utdanningene. Både demens og geriatri er synliggjort, sier Krohne.

Men, som de fleste andre, mangler også sykepleieutdanningen et tydelig fokus på funksjonshemning og aldring, utviklingshemning og aldring og alderspsykiatri.

For å møte behov i fremtiden

Krohne mener at det er helt nødvendig med mer synliggjøring på overordnet nivå, i planer og i det faktiske utdanningstilbudet innenfor helse- og sosialfaglig bachelorutdanning.

– Jeg vil si det så sterkt at, for å møte fremtidens behov innenfor eldreomsorgen, er vi nødt til å ha en mye større bevissthet rundt aldring og helse. Tematikken må inn i kjernen av utdanningsløpet, sier Krohne.

– Bare slik kan vi møte fremtidens omsorgsbehov når vi blir mange flere eldre.

Referanse:

Kariann Krohne: En kartlegging av aldring og helse i fem helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse, 2016.