Trygge mennesker er mer aktive fordi de slipper å bruke kreftene på å være redde. Men mange eldre bruker dessverre mye ressurser på å klare seg gjennom en utrygg hverdag. Slik trenger det ikke å være, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Trygge mennesker er mer aktive fordi de slipper å bruke kreftene på å være redde. Men mange eldre bruker dessverre mye ressurser på å klare seg gjennom en utrygg hverdag. Slik trenger det ikke å være, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Kronikk: Kortere sykehjemskø med teknologi

Utrygghet er en hovedårsak til at eldre flytter fra hjemmet sitt og inn på sykehjem. Slik trenger det ikke å være, skriver Mari Berge i denne kronikken.

Published

Mange eldre mennesker ofrer sin uavhengighet for å kjenne seg trygge. Å flytte på institusjon innebærer å innordne seg nye regler og omgivelser.

Det skal en del krefter til for å få hverdagen til å fungere på et nytt og ukjent sted og derfor blir mange mer passive. Når du bor på sykehjem, er det ikke lenger bruk for innarbeidede rutiner og vaner som medførte en viss fysisk aktivitet i hjemmet, og som hadde positiv effekt for helse og trivsel.

Norge tilbyr gode tilbud som hjemmetjenester og sykehjem når det er utrygt å klare seg på egen hånd. Men dette er kostbare løsninger både for kommune og bruker. Vi betaler en betydelig egenandel, for eksempel ved fast plass i sykehjem.

Gir vi egentlig den enkelte mulighet til å velge det tryggeste og minst inngripende tilbudet når de trenger større trygghet?

Tilkaller hjelp automatisk

Ved å ta i bruk tilgjengelig teknologi kan flere føle det trygt å fortsette å bo i eget hjem. Denne teknologien kalles for omsorgsteknologi. Den innebærer blant annet å bruke individuelt tilpassede sensorer som reagerer og tilkaller hjelp dersom det er avvik i brukerens vanlige aktivitetsmønster. 

Hvis jeg for eksempel trenger å stå opp om natten, vil sensorer varsle dersom jeg ikke er tilbake i sengen innen en avtalt tid som jeg selv har bestemt. Jeg trenger ikke aktivt å foreta meg noe, men blir kontaktet og får hjelp dersom jeg trenger det.

Dette skiller seg fra andre teknologiske løsninger som for eksempel trygghetsalarm. Trygghetsalarmen gir en viss sikkerhet, men krever at jeg aktivt må trykke på den for å tilkalle hjelp. Den må være tilgjengelig, og jeg må både huske å trykke og være i stand til å utføre handlingen. Jeg må også tørre å tilkalle hjelp.

Helsepersonell forteller at dette er vanskelige hindre som begrenser nytten av trygghetsalarm fordi mange legger den på et «trygt sted» slik at den er utenfor rekkevidde når uhellet er ute. Flere blir forvirret i en akuttsituasjon og husker ikke å trykke, mens andre er redd for å skape unødig bryderi. Noen er ikke i stand til å trykke på grunn av det som har inntruffet.

Hjemmetjenestens vanskelige utfordringer

Å motta hjemmetjenester er å slippe fremmede inn i sin private sfære. Dette beskriver mange som en vanskelig terskel å krysse.

Det er i tillegg stor usikkerhet rundt hvem som kommer og når de kommer, selv om hjemmetjenesten legger mye arbeid i å planlegge og begrense antall hjelpere som skal møte til avtalte tider. Uforutsette hendelser gjør at avtaler må forskyves. Hjelpen kommer bare et par timer hver dag, ofte sjeldnere, og mellom besøkene er timene like usikre.

Brukere, pårørende og helsepersonell beskriver at utryggheten mellom besøkene kan være svært belastende.

På høgskolen i Bergen har de et eget omsorgsteknologilaboratorium for studenter på videreutdanningen i omsorgsteknologi. Alle rom i laboratoriet er utstyrt med teknologiske løsninger som kan gjøre hverdagen tryggere og mer oversiktlig for beboere, pårørende og ansatte. (Foto: Kenneth Nodeland / Høgskolen i Bergen)
På høgskolen i Bergen har de et eget omsorgsteknologilaboratorium for studenter på videreutdanningen i omsorgsteknologi. Alle rom i laboratoriet er utstyrt med teknologiske løsninger som kan gjøre hverdagen tryggere og mer oversiktlig for beboere, pårørende og ansatte. (Foto: Kenneth Nodeland / Høgskolen i Bergen)

Ny teknologi gjør at flere bor hjemme

I vårt forskningsprosjekt i Lindås kommune i Hordaland bruker nesten 250 personer omsorgsteknologi som en del av kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud. Erfaringene fra intervju med brukere, pårørende og helsepersonell, er at dette tilbudet gjør at mange kan fortsette å bo i eget hjem.

De fleste rapporterer om økt trygghet fordi de opplever større sikkerhet hele døgnet. De har erfart at omsorgsteknologi virker, og at rette vedkommende varsles dersom det vanlige aktivitetsmønsteret brytes. Mange klarer seg med bare omsorgsteknologi, mens noen får andre tjenester i tillegg.

Når teknologi brukes med omtanke og i samarbeid mellom instanser og pårørende, kan flere bo lenger hjemme.

Det gjelder blant annet eldre med demens. Risikoen for at de skal gå ut om natten kan for eksempel begrenses av en kombinasjon av bevegelsessensor og dørsensor slik at de raskt og trygt kan hjelpes tilbake. Tilleggstjenester som dagsenter, matombringing og hjemmetjeneste gjør at de kan bo hjemme og fungere bedre enn de ville gjort i ukjente omgivelser på sykehjem.

Teknologien må tilpasses

Når flere bor trygt hjemme med omsorgsteknologi, kan de opprettholde det livet de kjenner med dagliglivets små og store utfordringer og gleder. Samtidig reduseres presset på sykehjemmene. Slik oppfylles også helsepolitiske intensjoner. Men for at brukerne skal ha nytte av teknologien, må det tilpasses av kyndig personell i samarbeid med den enkelte og ofte pårørende.

Først når brukerne er fornøyd, vil omsorgsteknologi være nyttig og bidra til bedre fordeling av helseressurser og være samfunnsøkonomisk effektivt.

Bedre livskvalitet og store økonomiske besparelser

Omsorgsteknologi er relativt rimelig i innkjøp. Prisen for bruker er mye rimeligere enn mer inngripende tilbud. Både kommuner og private får langt lavere utgifter siden omsorgsteknologi er rundt 100 ganger rimeligere enn sykehjemsplass.

Omsorgsteknologi gir altså bedre livskvalitet for den enkelte og store økonomiske besparelser. Erfaringene fra Lindås viser at tilbudet må gis tidlig. Det gir de eldre tidlig visshet om at de fortsatt kan bo trygt hjemme, og de unngår at utrygghet tapper dem for krefter.

Forebygging er ressursbesparende for den enkelte og for samfunnet.

Bør finansieres av kommunen

I Storbritannia har de brukt omsorgsteknologi lenge. Erfaringer derfra viser en tydelig reduksjon i bruk av omsorgsteknologi når brukere må betale av egen lomme. Vi må ikke gå i samme fellen. De samfunnsøkonomiske fordelene er avhengig av at tilbudet blir brukt av flest mulig. Vi har sett at dersom brukere får utlegg på grunn av omsorgsteknologi, takker de nei.

Jeg mener kommunen må finansiere omsorgsteknologi slik at tilbudet blir tilgjengelig for alle.

De fleste kommuner har langt igjen før eldre kan velge det tryggeste og minst inngripende tilbudet når de trenger det. Norge står foran en storsatsing på teknologi fordi alle kommuner skal ha det integrert i helse- og omsorgstjenestene innen 2020. Men for å lykkes må sentrale og lokale politikere være forutseende og finansiere løsningene.

La omsorgsteknologi bli et lavterskeltilbud som kan velges fra et tidlig tidspunkt. Da vil politikerne oppdage at de får ledige sykehjemsplasser til tross for at en større andel av befolkningen blir eldre.