I dag blir avløpsslam fra kommunale renseanlegg brukt som gjødsel på jordbruksområder - som supplement til dyre- og mineralgjødsel.

Det som kommer ut av anleggene er som regel kloakk og avfall, men noe av det blir brukt til gjødsel fordi slammet inneholder verdifulle næringssalter.

Problemet er at renseanleggene også mottar store mengder mikroplast fra husholdninger, industri og overvann fra tettbygde strøk. Det meste av denne mikroplasten hoper seg opp i avløpsslammet.

Slammet kan inneholde uønskede stoffer, og derfor er gjødslingen i dag generelt sett godt regulert. Men siden spredning av mikroplast i jordbruksjorda knapt er forsket på, er virkningene usikre.

Vi vet altså lite om hvilke konsekvenser mikroplast i landbruksgjødsel kan ha for bærekraft og matsikkerhet.

Ukjente konsekvenser

– Vi har funnet tall fra de nordiske landene som tyder på at mesteparten av mikroplasten som genereres i vestlige samfunn har en tendens til å ende opp i slammet i renseanlegg, sier Luca Nizzetto fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Gjennom slammet blir plastpartiklene overført til landbruksjorda.

Hvor mye avløpsslam som blir brukt som gjødsel, varierer mye fra land til land. I Europa og Nord-Amerika blir i gjennomsnitt rundt 50 prosent av slammet gjenbrukt som gjødsel. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå er andelen gjenbrukt slam i Norge cirka to tredjedeler.

– Våre anslag viser at mellom 110 og 730 tusen tonn mikroplast hvert år blir overført til landbruksjord i Europa og Nord-Amerika. Det vil si at mer plast ser ut til å havne i avløpsslam enn i havet, sier forskeren.

Tallene er bekymringsverdige siden virkningen av at mikroplast hoper seg opp i landbruksjord praktisk talt er ukjent.

– Vi vet veldig lite om hvordan mikroplast påvirker organismer i jorda og om dette kan ha konsekvenser for maten som blir produsert, sier en bekymret Nizzetto.

• Les også: Dyrker grønnsaker uten jord

Viser mikroplastens vei fra åker til elv

Forskere fra NIVA har i samarbeid med svenske, britiske og tsjekkiske forskere, utviklet den første matematiske modellen som simulerer mikroplastens skjebne på land og i elver.

Formålet var å lage et verktøy som viser hvordan mikroplasten beveger seg fra åkre til jordbruksbekker og elver.

Modellen, som kalles INCA Microplastics, er bygget på tidligere modeller som beregner vannkvalitet i nedbørfelt. Det nye verktøyet kan brukes både når forskere skal vurdere risikoen med gjenbruk av avløpsslam og for å finne ulike scenarier for hvordan man kan regulere slambruken.

• Les også: Enorme plastmengder i havet

Påfallende kunnskapshull

Forskerne mener det er påfallende at konsekvensene av spredning av mikroplast fra urbant avløpsvann til jordbruksland knapt har blitt vurdert av forskere og myndigheter tidligere, særlig sett i lys av den oppmerksomheten mikroplast i havet har fått.

En av bekymringene rundt mikroplast er at den kan inneholde organiske miljøgifter eller være bærer av slike.

– Det trengs åpenbart mer forskning for å få oversikt over problemet – og for å finne løsninger – slik at det voksende behovet samfunnet har for resirkulering, og såkalt sirkulær økonomi kan bli ivaretatt, mener Nizzetto.

Referanser:

Luca Nizzetto m.fl.: A theoretical assessment of microplastic transport in river catchments and their retention by soils and river sediments, Environ. Sci.: Processes Impacts, 2016, DOI: 10.1039/C6EM00206D. Sammendrag

Luca Nizzetto m.fl: Are Agricultural Soils Dumps for Microplastics of Urban Origin? Environ. Sci. Technol. 2016. DOI: 10.1021/acs.est.6b04140. Sammendrag.