Lærerstudenter vil gjerne lese mer bøker, men tiden strekker ikke til. De leste og ble lest for da de var små. Men i ungdomstiden og som voksne, leste de mindre og mindre skjønnlitteratur.

Tre forskere, som også er norsklærere ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har analysert over 160 historier om lesing av lærerstudenter. Der de forteller hva og hvordan de leser og om sin egen historikk med bøker og lesing.

– At lærerstudentene leser mindre enn tidligere, stemmer godt overens med andre undersøkelser som viser at lesing blant unge er gått ned. Hos de unge går bruken av internett og andre medier opp, mens lesing går tilbake, sier professor Håvard Skaar.

– Studier fra Sverige viser også at lærerstudenter er blant de som leser minst.

• Les også: Slik kan barnet ditt bli bedre til å lese

Mangler konsentrasjon

Selv om studentene beskriver at litteratur er viktig og verdifull, forteller de samtidig at de ikke leser så mye selv.

– De skulle ønske at de leste mer, men pensum, jobb og andre interesser i dagliglivet tar for mye tid. Det er lettere å ty til internett, aviser og TV. Bøkene kommer i andre rekke, og de leser ikke så mye som de skulle ønske, sier høgskolelektor Lisbeth Elvebakk.

Studentene sier at de mangler konsentrasjon, og at bøkene må fange dem fort.

– De vil ha spenning, og de vil drømme seg bort. De leser sjangrene fantasy eller krim. Noen av studentene sier at de ikke finner noe som fenger dem slik Harry Potter en gang gjorde. 

–  Når studentene leser, er det ofte om tema som interesserer dem, de vil ha noe som er nyttig og lærerikt. Samtidig sier de at lesing gir dem et godt språk, og er bra for læreevnen, sier stipendiat Jannike Hegdal Nilssen.

• Les også: Norske lærere på ungdomstrinnet er gode på klasseledelse

Positive opplevelser

Studentene oppga bøker de har lest, hvorfor de leste bøkene, hvor de fikk de fra, når de leste og hvilket forhold de har til lesing i dag.

– For svært mange betyr ikke leserglede som barn at de leser mye nå, sier Nilssen.

Norsklærerne i lærerutdanningen kan ikke forutsette at studentene leser mye privat, og at de fråtser i voksenlitteratur. Dette betyr, ifølge forskerne, at skjønnlitteratur vil fortsette å tape terreng i skolen. Færre drar veksler på en personlig interesse for lesing i sin fremtidige lærerrolle.

Allerede i 2006 ble konkrete krav til titler og verk tatt bort fra grunnskolens rammeplaner. Dermed er det lærerne som bestemmer hvilke bøker dagens elever skal lese.

Blant bøkene lærerstudenter oppgir at de har lest da de var barn og unge, er det stor variasjon. Men klassikere av Astrid Lindgren og Anne-Cath. Vestly er typisk, i tillegg til Harry Potter, Narnia og flere bildebøker som Albert Åberg, samt ungdomsbøkene til Unni Lindell og Bjørg Vik.

– Vår undersøkelse gir grunnlag for diskusjon om litteraturens rolle, og om hvordan den skal bli formidlet på lærerutdanningene, sier Skaar.

De tre artikkelforfatterne mener at arbeidet med litteratur i skolen bare i begrenset grad kan basere seg på lærernes eget forhold til lesing. Lærerutdanningen bør verken forutsette at studentene allerede er lesere, eller at de på egenhånd vil utvikle seg til å bli det senere i livet.

De er bekymret for lærerstudenten som en frafallen leser, og dermed også litteraturens framtid i norsk skole.

Referanse:

Håvard Skaar m.fl.: Lærerstudenten som frafallen leser – om litteraturens fremtid i norsk skole, Acta Didactica, vol.10, 2016 Sammendrag

––––––––––––—

Saken er oppdatert 3. november kl. 11