– De som trives, jobber godt. Slik er det i arbeidslivet og da er det ikke oppsiktsvekkende at også elevenes innsats kan bli negativt påvirket av miserable omgivelser.

Det sier forsker Arnt Ove Hopland ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH. Han har publisert flere vitenskapelige artikler de siste årene, der han ser på hvordan det står til med vedlikehold av kommunale bygg.

• Les også: Elever på yrkesfag får dårligst klasserom

Fornøyd med skolen

I flere studier har han forsket spesielt på skolebygg for å se om forfallet også får konsekvenser for elevenes arbeid og læring. Siden elevene blir testet jevnlig på ulike måter, kan han holde dette opp mot hva elever selv synes om skolene sine.

I et spørreskjema gir elevene svar på hvordan de selv oppfatter det sosiale og det fysiske læringsmiljøet.

– Det er typisk ingeniører som har sett på byggene og vurdert tilstanden, men elever og ingeniører har kanskje ulike oppfatninger av hva som er viktig og hvordan de blir påvirket av det, sier Hopland.

I én av studiene sjekket han koblingen mellom læringsmiljøet og elevenes prestasjoner. I en annen ser han på sammenhengen mellom elevenes trivsel og innsatsen på skole og hjemme.

• Les også: Presterer bedre med frisk luft i klasserommet

Jobber bedre i timene

Trives du på jobben, går motivasjonen opp. Slik er det også for elever. Er de fornøyd med skolen – at garderober, dusj og toalett ser sånn noenlunde bra ut og at maling og tapet ikke faller av veggene – skjer det noe: De jobber bedre i timene.

Hopland understreker at det er nær umulig å være skråsikker på årsakssammenhengen i studien, altså at gode skoler i alle tilfellene er årsaken til at elevene jobber bedre i timene. Vi kan tenke oss at det motsatte også kan være tilfelle: Når elevene jobber godt på skolen, trives de også bedre med de fysiske omgivelsene.

– Det er omtrent umulig å bruke slike data til å komme inn på marginale sammenhenger, men resultatene tyder helt klart på at elever som trives på huset, jobber bedre, sier forskeren. 

– Enkelte skiller mellom disse tingene, som om det er motsetningsforhold mellom høy trivsel og det å jobbe hardt. De som trives godt, jobber godt. Vi ser altså at standarden på byggene har en sammenheng med den innsatsen elever har i timene.

Hjemme avgjør foreldre

Effekten slår ikke ut i leksejobbing, bare det som skjer på skolen. Dette, mener Hopland, bør politikerne også merke seg.

– Det tyder på at trivselen er med på å stimulere arbeidsinnsatsen mens de er på skolen. I hjemmet er det i stor grad foreldre som bestemmer hvor mye tid og innsats de legger inn på lekser. Vi begynner altså nå å se en del ting som tyder på at skolebyggene har effekt på innsats.

Hopland mener det hadde vært interessant å se dette i et bredere perspektiv. Om det er slik at kommuner som har gode bygg, gir bedre tjenester.

• Les også: Bekymret for mindre dagslys i skolebygg

Utsetter og utsetter

– Hvis det er slik at tjenesteproduksjonen overhodet ikke blir påvirket av byggenes tilstand, kan vi tenke oss at det ikke er så fryktelig viktig å holde dem i god stand. Kommunen kan sette opp et bygg, gjerne så billig som mulig, og bruke det til bygget ikke holder lenger. Og så sette opp et nytt.

– Slik det kan se ut for skolene i dag?

– Det er litt av det vi ser i praksis. Skolebygninger blir brukt til de ikke fungerer i det hele tatt og bryter tekniske forskrifter.

– Hva er grunnen til at kommuner hele tiden utsetter vedlikehold av byggene?

– Det er hovedsakelig to forhold som forklarer dette. Økonomiske muskler er naturligvis viktig. Har du mye penger, vil du i utgangspunktet ha bedre muligheter for å ordne deg, sier han.  

– Men det er veldig avhengig av politisk styrke og hvor fragmenterte kommunestyrene er. Har de mange jevnstore partier som skal forhandle om alle poster, blir kommunale bygg nedprioritert. Da utsetter de hele tiden.

• Les også: Foreldre vil ha små skoler lokalt, ikke store skoler langt unna

Kommuner som låner penger

Kommuner med store, dominerende partier og et stabilt flertall, derimot, klarer oftere å prioritere langsiktig.

– Du kan trekke en parallell til kommunale låneopptak: En stor grad av politisk fragmentering gjør at kommuner låner mer. De klarer ikke å holde igjen kostnadene.

– Er kommunesammenslåing en fare for vedlikehold av skoler fordi politikken blir mer fragmentert?

– Slår vi sammen kommuner, blir det flere ulike interesser, og vi kan få veldig mye kortsiktig politikk. Men det kan virke som om staten er villig til å putte inn veldig mye penger for at det skal gå glatt, slik at kommunene i stor grad kan drives som før, sier han. 

–  Min frykt er altså at staten skal sukre pillen så mye at det ikke er særlig mye å spare på reformen. I hvert fall ikke på kort sikt, avslutter Hopland.

Referanse

Arnt Ove Hopland og Ole Henning Nyhus: Learning environment and student effort. nternational Journal of Educational Management. 2016. Sammendrag.

Arnt Ove Hopland og Ole Henning Nyhus: Does student satisfaction with school facilities affect exam results?: An empirical investigation. Facilities. 2015. Sammendrag