Det summer av stemmer i klasserommet. Stemningen er løs fordi det nærmer seg sommerferien.

– Hvor mye skal det være lov å kjøpe godteri for? 30 kr? spør læreren.

Siste skoledag er det lov å ha med seg snacks.

– 30 kroner? Det er alt for lite, kommer det høylytt fra klassen.

Sara Hertzberg (40) har vært kontaktlærer for 9B på Kjeller skole i Skedsmo i to år. Hun er en av mange lærere som balanserer mellom ulike oppgaver i klasserommet. Læreplanen skal følges, ungdommene skal tas vare på og godterimengden siste skoledag må vurderes.

Etter litt diskusjon blir elevene enige om godteri for 50 kroner. Inkludert brus.

– Men energidrikker er ikke lov, folkens. Det orker jeg ikke, sier Sara og smiler.

Å se elevene sine

Forholdet mellom lærer og elev kan ha mye å si for trivsel i skolen. Høgskolelektor Monica Holm Larsen (59) jobber ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har forsket på hvordan lærere kan bidra til å fremme elevers psykiske helse. Sammen med førsteamanuensis Bjørg Christiansen har hun dybdeintervjuet lærere.

– Det er viktig for alle mennesker å bli bekreftet. Det at en lærer ser eleven og viser interesse for hvordan den andre har det, det er veldig viktig, sier Larsen.

Studien bekrefter nytten av lærere som ser elevene sine, og at dette er viktig for å bygge en god og trygg relasjon. Dette kan igjen forebygge senere psykiske plager.

• Les også: Lærere ønsker mer kunnskap om psykisk helse

Kunne blitt oppdaget senere

Etter å ha jobbet i mange år som psykiatrisk sykepleier, har Larsen sett mange slite med psykisk sykdom. Hun mener det er viktig å plukke opp plagene tidlig, kanskje allerede i barnehagen, og i alle fall i skolen.

– Jeg møtte mange med problemer som kunne vært oppdaget tidligere.

Både angst, depresjon og alkoholrelaterte sykdommer kan i stor grad forebygges, ifølge Larsen. Og læreren kan spille en nøkkelrolle i det å oppdage psykiske problemer hos skoleelever.

Larsen understreker at læreren ikke skal behandle problemene, men oppdage og melde ifra slik at eleven får hjelp videre.

Økt press

Sara Hertzberg forsøker å holde styr på 27 niendeklassinger mens de rydder sammen bøker og gjør seg klare for ferie.

Hun har vært lærer i 13 år, og er opptatt av forholdet til elevene.

– Jeg synes relasjonsbygging er spennende, og jeg liker å bruke humor i samspillet med klassen.

Gjennom sin tid som lærer har hun merket et økt press på elevene, samtidig som hun ser flere som sliter psykisk.

– Det er mer press på hvordan man skal se ut, mer press på å lykkes. De skal være best på alle arenaer. Og det får man jo ikke til, sier Hertzberg.

Tall fra Ungdata-undersøkelsen i 2015 gjennomført av NOVA ved HiOA, viser at andelen unge jenter som sliter med psykiske helseplager har økt. Rapporten viser at nær 25 prosent av jentene fra 15–16-årsalderen sliter med depressive symptomer.

Dårlig samvittighet

Som lærer ønsker Hertzberg å være der for elevene sine, samtidig som hun følger en krevende læreplan. Tiden mellom klassetimene er knapp.

Hertzberg har ofte kjent på dårlig samvittighet, og frustrasjon over å ikke strekke til.

– Det kan hende at en elev ønsker å snakke med meg før timen, og jeg burde egentlig bare sette meg ned for å høre hva det er. Men så har jeg ikke muligheten, for da blir det kaos i klasserommet. Og så går skoletimen, eleven forsvinner, og vi får ikke snakket sammen.

Om hun er bekymret for en elev, varsler Hertzberg videre til rådgiver eller helsesøster.

– Jeg tenker at det er viktig at jeg oppdager om det er noe galt. Jeg synes det er bedre å sende en bekymring for mye enn en for lite. Enten det er lærevansker eller psykiatri. Da har jeg gjort jobben min, og så får noen andre vurdere videre, sier Hertzberg.

– Jeg hadde hatt mye mer dårlig samvittighet om vi ikke hadde hatt en god rådgiver, legger hun til.

• Les også: Hvordan undervise elever som presterer høyt?

Lærerens støttespillere

På Kjeller skole har de både rådgiver og helsesøster, og det er rådgiver Siri Dovland (49) som snakker mest med elevene. Hun mener det er viktig å ha fokus på psykisk helse i skolen.

– For å lære må du ha det bra. Det går ikke an å snakke om gangetabellen hvis du sitter og sliter med alle mulige andre ting. Det må jo være grunnmuren – å ha en god psykisk helse. Derfor er det viktig å ha noen voksenpersoner som kan hjelpe ungdommen med å sortere tankene, sier Dovland.

Forsker Monica Holm Larsen har i sin artikkel også gjort funn som understreker betydningen av støttespillere. Både helsesøster og rådgiver er viktige samarbeidspartnere for å fremme klima for trivsel og læring i klassen.

Psykisk helse må på timeplanen

Larsen mener det er for lite oppmerksomhet på psykisk helse i skolen, og forskningen hennes viser at mye er avhengig av lærere som brenner for temaet. Mange eksempler har hatt søkelys på psykisk helse i skolen, men ennå finnes det ikke på timeplanen.

– Psykisk helse må inn i læreplanen, det bør bli til noe som ligger i skolen, og ikke noe som kommer utenifra. Det må ligge i planverket og forankres i skolen, sier Larsen.

Dette kan nå bli en realitet. Kunnskapsdepartementet har skrevet en stortingsmelding hvor de ønsker å sette livsmestring på læreplanen. I begrepet livsmestring ligger det også et fokus på psykisk helse.

– Skolen må bidra til å ruste de unge til et samfunn hvor mange vil oppleve forskjellige typer press. Livsmestring er ett av temaene vi har valgt, fordi det handler om utfordringer som er aktuelle over tid og krever kunnskaper og ferdigheter fra flere fag, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Viktig med en god lærer

På skolen er de ikke i tvil om at det er viktig å ha et godt forhold til læreren.

– Det er veldig viktig for da øker trivselen med en gang, og da kan det hende at vi lærer mer også. For jo bedre læreren er, desto bedre læringsmiljø blir det, sier eleven Sara.

De er enige om at de er godt fornøyde med Sara Hertzberg som kontaktlærer.

– Hun er veldig åpen og utadvendt, og hun klarer liksom å gjøre noen av timene morsommere fordi hun ikke er streng hele tiden. Hun legger litt humor i ting også, sier Vilde.

– Hun er den beste læreren jeg har hatt, sier Nebaz og smiler.

• Les også: Aggressivt språk kan gå i arv

- De kan alltid komme til meg

Selv om ikke psykisk helse er på timeplanen ennå er Sara Hertzberg engasjert i temaet, og hun gjør det hun kan for å se elevene sine.

– Jeg håper det betyr masse. Jeg tror alle i klassen vet at de alltid kan komme til meg, sier Hertzberg.

Kilder:

Larsen, M.H. og Christiansen, B. «Hvordan bidrar lærere til å fremme elevenes psykiske helse?», Tidsskriftet FoU i praksis, 9(1), 133–150.

Stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet» (Meld. St. 28, 2015-2016)