Kreftceller og normale naboer jobber sammen for å beskytter kreftcellene mot behandling. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Friske naboceller hjelper kreftcellene til å vokse
Nabocellene hjelper kreftcellene til å spre seg til andre steder i kroppen og hindrer at immunforsvaret oppdager dem. Det gjør at kreftcellene blir motstandsdyktige mot behandling.
Forekomsten av ondartet føflekkreft, også kalt malignt melanom, har vært økende i Norge de siste årene, mye på grunn av intens soling og vår lyse hud.
Lenge fantes det ingen mulighet for behandling eller terapi for folk dersom kreftcellene hadde spredt seg. Først i 2011 begynte legene å bruke et nytt legemiddel som heter Vemurafenib i behandlingen. Vemurafenib retter seg spesifikt mot en bestemt mutasjon i melanomceller.
Til tross for god respons på det nye legemiddelet, fikk de fleste pasientene tilbakefall i løpet av et år. Det viste seg at melanomcellen utviklet resistens og sluttet å respondere på behandlingen.
– Vi ville finne ut hva som gjorde at kreftcellene ble resistente, og hvordan vi i så fall kunne forbedre behandlingen, sier Lina Prasmickaite, forsker ved Avdeling for tumorbiologi på Radiumhospitalet.
Tradisjonelt har forskere undersøkt hva som skjer i selve kreftcellen når pasienten får behandling.
– Det vi har gjort nå er å se på faktorer utenfor ondartede celler, altså i mikromiljøet rundt.
– Mikromiljøet består av forskjellige typer normale celler som produserer bindevev og diverse vekstfaktorer. Vi studerte derfor kommunikasjonen mellom kreftcellene i svulsten og de normale cellene utenfor, sier Prasmickaite.
Kreftceller utnytter friske naboceller til å utvikle nye egenskaper, slik at de blir resistente mot Vemurafenib. Økt forståelse av disse egenskapene kan avdekke nye mål for behandling. (Foto: (Figur: Kreftforeningen))
Nyere forskning har nemlig vist at samspillet mellom kreftcellene og de normale naboene deres kan gjøre at sykdom utvikles, og det beskytter kreftceller mot behandling.
Kreftforskeren og hennes team fant ut at kreftcellene utnytter nabocellene. De kreftcellene som ligger nærmest mikromiljøet, responderer ikke på behandlingen og overlever, selv etter gjentatte behandlinger.
– På laboratoriet har vi undersøkt dette nærmere. Nabocellene kan hjelpe kreftceller til å vokse, spre seg til andre steder i kroppen, eller til å hindre at immunforsvaret oppdager kreftcellene, forklarer Prasmickaite. Da fungerer ikke behandlingen som planlagt.
Derfor ble det viktig for forskerteamet å finne et legemiddel som kunne virke på slike nabobeskyttede kreftceller.
– Kreftcellene forandret seg vesentlig i nærvær av de friske cellene. Mange av egenskapene kreftcellene hadde, som forårsaket at de responderte på behandlingen, ble endret. Da måtte vi kartlegge de nye egenskapene, slik at vi kunne finne andre legemidler som virket på dem, forklarer hun.
Annonse
Ved å kombinere slike legemidler, som for eksempel Everolimus eller Buparlisib, med Vemurafenib, kunne de angripe både de vanlige melanomcellene og cellene som får assistanse fra friske naboceller.
Selv om hovedprosjektet er avsluttet, fortsetter Prasmickaite og kollegaene hennes med grundigere analyser av hvordan kommunikasjon mellom kreft og normale celler foregår og hvilke samarbeidsteknikker kreftcellene bruker.
Det er ikke bare i føflekkreft at kreftceller og normale celler snakker sammen.
– Nabocellene påvirker utvikling av andre kreftformer også, for eksempel brystkreft. Vi har i vårt prosjekt valgt å undersøke føflekkreft fordi disse pasientene tradisjonelt har hatt lav overlevelse. Kreftceller hos pasienter med føflekkreft er dessuten veldig tilpasningsdyktige, sier Prasmickaite.
– Vi håper å finne nye behandlingsmetoder som kan bidra til å hjelpe fremtidens føflekkreftpasienter.
Lina Prasmickaite m.fl: Fibroblast-induced switching to the mesenchymal-like phenotype and PI3K/mTOR signaling protects melanoma cells from BRAF inhibitors.Oncotarget, februar 2016. DOI: 10.18632/oncotarget.7671. Sammendrag.
