Forskere har funnet ut at når vi tror andre rundt oss er late, blir vi latere selv. Er andre utålmodig, blir vi også påvirket. (Foto: Wikipedia)
Inntektsforskjeller gjør at folk bidrar mindre til fellesskapet
Inntektsforskjellene øker også i Norge. Forskere har testet ut hva det gjør med holdningene våre.
De økonomiske forskjellene i befolkningen øker i Norge så vel som i mange andre land.
Fra 1986 til 2012 økte ulikheten i Norge med 19 prosent. Og siden 2009 har forskjellene mellom totalinntektene som går til de ti prosent rikeste og fattigste økt hvert eneste år, ifølge SSB.
Effektene av økte forskjeller
Den franske økonomen Thomas Piketty beskriver et fremtidig scenario der økte forskjeller har blitt drevet frem hovedsakelig gjennom arv. Samtidig advarer forskere som Robert Putnam mot de uheldige konsekvensene et slikt samfunn vil føre med seg, der den økte ulikheten fører til mindre samarbeid mellom borgerne og dermed dårligere resultater for alle.
Dette har fått Kjetil Bjorvatn, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøgskole, til å se nærmere på effektene av økte forskjeller. Sammen med Nicola D. Coniglio fra Universitetet i Bari i Italia har han gjennomført et økonomisk eksperiment for å finne ut av hvordan ulikhet påvirker folks vilje til samarbeid og å bidra til et felles gode.
– Vi finner ut at kilden til inntekt spiller en avgjørende rolle. Grupper med arbeidere bidro langt mer til fellesgodet enn grupper som ikke hadde arbeidet for pengene, sier Bjorvatn.
Tilfeldig utbetalt
Det økonomiske eksperimentet ble gjennomført i fjor høst på 240 studenter ved Universitetet i Bari i Italia, der Bjorvatns kollega Coniglio holder til.
I forsøket arbeidet en gruppe av studentene i 25 minutter, som besto i å klippe opp ark i små biter. En tilsvarende gruppe arbeidet ikke og møtte simpelthen opp til forsøket da de andre var ferdig med det tilmålte arbeidet.
Alle deltakerne fikk så en utbetaling som varierte i størrelse: Noen fikk en lav utbetaling på ni euro, andre en mellomstor utbetaling på 15 euro og andre igjen fikk en høy utbetaling på 18 euro.
Tildelingene var tilfeldig og hadde ingen sammenheng med arbeidet som eventuelt var gjort på forhånd. Deretter ble deltakerne organisert i grupper på tre. De kjente ikke identiteten til de andre, men visste hvor mye de hadde fått utbetalt og om de hadde jobbet eller ikke.
Bidraget til fellesskapet
Deltakerne fikk så muligheten til å gi deler av inntekten sin til en felles pott, som til slutt ville bli fordelt likt på alle i gruppen. Pengene som gis til potten, ville øke i verdi slik at den samlede verdien ble større jo mer deltakerne bidro til fellespotten.
Samtidig, siden fellespotten etterpå skulle deles likt på alle, ville hver enkelt deltaker isolert sett ha et incentiv til å gi mindre til fellespotten enn de andre og dermed være en gratispassasjer.
– Dette er et klassisk spill om fellesgoder. Fra tidligere forskningen vet vi at rettferdighet og gjengjeldelse er viktige drivere for hvor mye folk er villige til å bidra til et felles gode. Vi ønsket å se hvordan kilden til fordelingen, og nivået på ulikheten, påvirket folks bidrag, sier Bjorvatn.
Rettferdighet spiller en rolle
Når forskerne sammenlikner grupper med tre like deltakere, der alle har tjent like mye, finner de ut at gruppene der alle deltakerne hadde jobbet i forkant ga mye mer til fellespotten enn medlemmene i gruppene der ingen hadde jobbet.
– Vi ser at de som har jobbet på forhånd, gir 33 prosent til fellespotten, mens de som ikke har jobbet på forhånd, gir langt mindre, bare 23 prosent, sier Bjorvatn.
Det var også stor forskjell i andelen gratispassasjerer. Hele 40 prosent av dem som ikke hadde arbeidet, ga ingenting i det hele tatt til fellespotten, mens tilsvarende tall for arbeiderne var 20 prosent.
De som hadde jobbet
– Dette tyder på at kilden til inntekt har noe å si. Det kan hende at arbeiderne i forsøket etablerte et slags fellesskap mellom dem som jobbet, som gjorde dem mer solidariske ovenfor hverandre og fikk dem til å øke bidraget, sier Bjorvatn.
Da personer som hadde arbeidet ble gruppert sammen med personer som ikke hadde arbeidet, sank arbeidernes bidrag til fellespotten betydelig, og andelen gratispassasjerer økte fra 20 prosent til 36 prosent.
Samtidig oppga arbeiderne at de forventet at de som ikke hadde jobbet, skulle bidra med et høyt beløp. Normalt ville en slik forventning om høye bidrag fra de andre føre til høyere bidrag også fra beslutningstakeren, gjennom et ønske om gjengjeldelse.
Reagerer negativt
– Arbeidere som møter personer som ikke har arbeidet for pengene sine, reagerer altså med å selv å bidra mindre til fellespotten. Vi tolker det som et uttrykk for at arbeiderne synes det er rettferdig at de som ikke arbeidet for pengene, bidrar mer, sier Bjorvatn.
Når det gjelder virkningen av ulikheter i inntektsnivå, så finner forskerne ut at arbeidere som kun har tjent ni euro, gir relativt mer av inntekten sin til felleskassen enn de med høyere inntekt.
– Vi tolker dette som et uttrykk for gjengjeldelse. Arbeidere med lav inntekt forventer at de som tjener mer, vil bidra mye og vil ikke selv komme tomhendt til bordet, sier Bjorvatn.
Vil ønske å bidra mindre
Overført til mulige fremtidige samfunn ser Bjorvatn flere konsekvenser. I et samfunn der alle jobber vil vi ønske å bidra mye til fellespotten, noe som øker den samlede verdiskapningen.
I et alternativt samfunn hvor folk hovedsakelig lever av arvede midler, vil innbyggerne ønske å bidra mindre til fellespotten.
– Thomas Piketty advarer mot en fremtid hvor inntektsforskjellene øker og hvor en større del av rikdommen skyldes arv. Økt ulikhet er problematisk i seg selv. Men vår studie indikerer at dette også kan bli et samfunn preget av gratispassasjerer og lav verdiskapning, sier Bjorvatn.
– En omfordeling av formuen kan dermed bidra til både økt rettferdighet og økt effektivitet.
