Elina Melteig, Pernille Nilsson, Jo Skeie Hermansen og Julie Sørli Paus-Knudsen i forskergruppen CEES på Universitetet i Oslo. (Foto: Bjarne Røsjø / UiO)
Denne gjengen har dilla på pest
Det viser seg at Svartedauden skyldes raske klimaendringer i Sentral-Asia. – Det er god grunn til å tro at også andre sykdommer kan få ny utbredelse på grunn av klimaendringer, sier forsker.
I Norge kjenner vi pestbakterien Yersinia best gjennom historiene om Svartedauden, som rammet Europa i perioden 1347 til 1351 og er en av de verste pandemiene i historien.
Kanskje så mye som halvparten av befolkningen i Norge døde og 60 prosent av befolkningen i Europa. Det tok flere generasjoner før folketallet i Norge og Europa tok seg opp igjen.
– Pest-pandemiene forårsakes av en bakterie med det latinske navnet Yersinia pestis. Bakterien lever i beste velgående den dag i dag, blant annet i gnagere i landene i Sentral-Asia og Kina.
Det forteller stipendiaten Pernille Nilsson fra forskergruppa CEES – Senter for økologisk og evolusjonær syntese – ved Universitetet i Oslo. Forskergruppen har studert pestbakterien i en årrekke.
– Den samme pestbakterien fra Svartedauden kan forårsake både byllepest og lungepest. Bakterien tar fortsatt livet av anslagsvis noen hundre mennesker hvert år, men det er heldigvis over 100 år siden det siste virkelig store utbruddet, sier Nilsson.
Jo Skeie Hermansen, fra den samme forskergruppen, forteller at det er forholdsvis lett å ta knekken på bakterien med antibiotika.
– Så pest er ikke noen trussel mot oss som bor i Norge i dag. Men det er likevel viktig å studere pestbakterien, fordi disse studiene lærer oss mer om hvordan smittsomme sykdommer kan spre seg, sier han.
Hvorfor oppstår pandemier?
Forskerne ved universitetet i Oslo har blant annet lurt på hvorfor bakterien forårsaker enorme pandemier med ujevne mellomrom, mens den til andre tider holder seg i ro i det forskerne kaller reservoarer.
Den siste store oppdagelsen er at oppblomstringen av pest i Europa under Svartedauden var knyttet til klimaendringer i Sentral-Asia, men med en forsinkelse på cirka ti til femten år.
Pandemiene i Europa hadde sitt opphav fra blant annet ørkenrotter i Kina og Kazakhstan. I perioder med gunstig klima har bestanden av gnagere i disse områdene økt kraftig, men før eller senere bryter gnagerbestanden sammen – og da begynner loppene å lete etter andre dyr å leve på. Da blir det ofte mennesker eller husdyr som blir smittet, og dette kan bli starten på en ny pandemi.
Disse pandemiene har pleid å bryte ut i Sentral-Asia, og i Svartedauden-tida tok det nokså regelmessig ti til femten år før sykdommen blomstret opp i Europa.
Forskerne er ikke sikre på årsakene til denne forsinkelsen, men kanskje er det slik at bakterien bruker såpass lang tid på å spre seg til Europa for eksempel med handelsskip eller karavaner.
Klimaendringer sprer sykdom
– Dette er jo veldig interessant med tanke på de klimaendringene vi er inne i. Vi har for eksempel allerede sett at skogflåtten har vandret nordover med de økende temperaturene, og flåtten er som kjent bærer av bakterien som kan forårsake sykdommen borreliose. Det er god grunn til å tro at også andre sykdommer kan få ny utbredelse på grunn av klimaendringer, forteller Nilsson.
Både borreliose og pest er eksempler på det forskerne kaller vektorbårne sykdommer: De smitter ikke direkte mellom mennesker, men overføres via for eksempel en loppe eller en midd som suger blod.
Forskerne vet nå at pestbakterien finnes hele tiden i ulike typer gnagere, som er infisert med lopper.
Loppene suger blod av gnagerne og får i seg pestbakterien. Så skjer det noen ganger at loppene hopper over på mennesker og suger blod der også.
På den måten kan bakteriene komme over til mennesker, og hvis dette skjer i tilstrekkelig stor utstrekning, er grunnlaget lagt for utviklingen av en ny pandemi.
De tre pandemiene
Forskerne har identifisert tre pandemier hvor pestbakterien tok livet av mange millioner mennesker.
Den første pandemien, som kalles den justinianske pesten, brøt ut på 540-tallet eog tok livet av anslagsvis 25 millioner mennesker i den østlige delen av Romerriket.
– Pesten er oppkalt etter Justinian som var keiser i Bysants på den tiden, og pesten fikk så store virkninger at den var med på å felle Romerriket. Pesten varte for øvrig ikke bare noen få år, men kom tilbake i bølger over en periode på cirka 200 år, sier Nilsson.
– Det er funnet tegn på pest i Europa enda lenger tilbake enn dette, men vi kjenner ikke omfanget godt nok til å si at det var snakk om pandemier, tilføyer Jo Skeie Hermansen.
Den andre pest-pandemien i Europa startet cirka 1340. Også denne gangen skyllet pesten att og fram i bølger over Europa i en periode på et par hundre år.
Den tredje pandemien begynte i Kina på 1700-tallet og førte blant annet til et stort utbrudd fra Hongkong i 1894. Denne gangen skjedde det noe nytt, forteller forskerne.
– Denne gangen spredde sykdommen seg nemlig også til Afrika, Sør-Amerika og deler av USA. Resultatet er at vi nå har reservoarer av bakterier i både svartrotter på Madagaskar, jordekorn i Nord-Kina og præriehunder i USA. Dette kommer i tillegg til de opprinnelige reservoarene blant gnagere i Sentral- og Øst-Asia, forteller Hermansen.
Referanse:
Boris V. Schmid: Climate-driven introduction of the Black Death and successive plague reintroductions into Europe. PNAS, 2015. Doi: 10.1073/pnas.1412887112
