Blodpropp: – En svak motbakke føltes som å bestige Mount Everest

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

Raske fakta om blodpropp

Årlig er omtrent 540 000 dødsfall i Europa relatert til venøs blodpropp, til sammenligning dør cirka 68 000 av brystkreft i samme område.

20 til 50 prosent av pasientene som får blodpropp i beina blir i ettertid plaget med smerter og hevelse som følge av dårligere sirkulasjon. Samtidig påfører sykdommen samfunnet store kostnader til behandling og eventuelt bortfall av inntekter fordi noen faller ut av arbeidslivet.

 Kilde: K. G. Jebsen – senter for tromboseforskning (TREC) 

– Man skal tenke seg om før man begynner med p-piller, spesielt hvis man har noen i familien som har hatt blodpropp. Blodpropp har sterk arvelighet, sier blodproppforsker Sigrid Brækkan ved K. G. Jebsen - Senter for tromboseforskning (TREC), UiT.

Hun forteller at unge kvinner her til lands har høyere forekomst av blodpropp enn menn i samme aldersgruppe. P-piller og graviditet er årsaken.

Trodde hard trening var årsak til smertene

Inger-Heidi Kjærvik var en av dem som plutselig ble rammet. Blodproppen kom totalt uventet da hun var 33 år og godt trent.

– Jeg trente veldig mye da jeg fikk blodpropp – nesten hver eneste dag – og var i tillegg treningsinstruktør. Akkurat denne lørdagen hadde jeg kommet hjem fra en uke med reise, og jeg hadde sittet mye. Jeg kjente et trykk i brystkassa, og da jeg skulle gå en tur med hunden, sleit jeg med pusten, sier Inger-Heidi. Hun ikke skjønte at tilstanden var alvorlig.

– Jeg trodde jeg kun var sliten etter en hektisk uke.

Pustet som en hval

Hele helga følte hun et ubehag, men da mandagen kom kjente hun seg frisk igjen.

– Jeg dro på trening og var instruktør, men på tirsdagen kom trykket tilbake i brystet. Ved dype magedrag stakk det i venstresida, og jeg trodde at jeg hadde tatt for hardt i på treninga.

– Etter jobb skulle jeg igjen gå tur med hunden, men i en svak motbakke pustet jeg som en hval. Det føltes som å bestige Mount Everest, beskriver Inger-Heidi.

Ingen symptomer

Hun forteller at hun ikke forsto alvoret før hun våknet på natta med store smerter i siden. Hun klarte nesten ikke å puste, for det gjorde for vondt å trekke inn luft, og smertene gjorde så hun heller ikke klarte å stå oppreist.

– Da dro vi til legevakta.

Der fikk Inger-Heidi påvist blodpropp i lungen, men hun hadde ikke vanlige symptomer – som hevelse i beina.

– Jeg kunne ikke forstå at jeg hadde fått blodpropp, for jeg levde sunt, jeg røyket ikke og var i god fysisk form. Men jeg hadde gått på p-piller i mange år.

P-piller påvirker blodet

Forsker Sigrid Brækkan forteller at Inger-Heidi sin historie dessverre ikke er unik. Unge kvinner rammes til stadighet av blodpropp, og årsaken er p-pillene.

– Østrogenet i pillene påvirker blodet sin evne til å koagulere. Dette har dessverre sterkere effekt hos noen, særlig i kombinasjon med andre risikofaktorer, forklarer Brækkan.

Også gravide har økt fare for blodpropp.

– Ved graviditet har man økt østrogennivå i kroppen, noe som øker blodpropptendensen, og når man i tillegg har en livmor som trykker på venene som går ned til beina, øker sjansen for at blodet levrer seg.

Brækkan mener det er viktig at unge jenter vet om risikoen for blodpropp ved p-pillebruk, for tilstanden kan i verste fall være dødelig.

– Blodproppen følger blodbanen opp til lungene og setter seg fast i en av blodårene der. I verste fall kan man dø akutt, allerede før man når sykehuset.

30 prosent får tilbakefall

Om lag 30 prosent av pasienter som har hatt blodpropp, får tilbakefall i løpet av en 10-års periode. Risikoen for tilbakefall av blodpropp forårsaket av p-pillebruk er lavere. Behandlingen er omstendelig og må følges nøye opp på grunn av at pasienten må gå på blodfortynnende legemidler.

– Fordi behandlingen også gir økt fare for blødning, forsøker man å begrense tiden med blodfortynnende behandling til den perioden hvor risikoen for tilbakefall av blodpropp er størst, påpeker Brækkan.

K. G. Jebsen – senter for tromboseforskning (TREC) har spesialisert seg på blodpropp, og har et spesielt fokus på å finne forebyggende tiltak og bedre behandling for dem som blir rammet.

– Vi forsker for å finne ut hvem som er i risikosonene. Vi vil blant annet finne ut hvordan man kan forutsi hvem som kan bruke p-piller og hvem som bør holde seg unna, avslutter Brækkan.

 

 

 

Powered by Labrador CMS