Kan såkalte probiotika hjelpe tarmfloraen og immunsystemet til mennesker med HIV? En ny norsk-svensk studie antyder dette. (Foto: Colourbox)
«Snille bakterier» kan hjelpe HIV-pasienter
Probiotika, som de vi finner i Biola, kan være bra for pasienter med HIV.
Oslo universitetssykehus
HeddaHolthKommunasjonsrådgiver
Publisert
- Med moderne medisin har HIV gått fra å være en dødelig sykdom til å bli en kronisk sykdom. På tross av at medisinene fungerer godt, sliter mange av pasientene med blant annet hjerte- og karsykdommer og økte betennelsestilstander i tarmen, sier infeksjonsmedisiner og overlege Marius Trøseid ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Han har tatt for seg hvilken effekt bruken av probiotika, med tilsvarende sammensetning som Biola, har på HIV-pasienter. Dette hadde en effekt på immunsystemet, ifølge en artikkel om funnene som er publisert i tidsskriftet JAIDS.
Sammen med kolleger ved Oslo Universitetssykehus og Karolinska Sjukhuset i Stockholm undersøkte Trøseid om probiotika hadde en effekt på betennelsesstoffer i blodbanen og sammensetning av tarmfloraen hos pasienter som fikk såkalt antiretroviral terapi (ART). Dette er den første studien i sitt slag i verden.
Deltagerne fikk probiotika hver dag i åtte uker.
Studien peker mot at det å behandle tarmfloraen til pasientene med dette kan gi resultater som synes i immunsystemet og er knyttet til betennelser.
Tarmflora viktig
- Hvorfor er det så viktig å forske på tarmfloraen og HIV-pasienter?
- De fleste immuncellene sitter i tarmslimhinnene. Vi har nettopp vist, også sammen med våre kolleger ved Karolinska Sjukhuset, at tarmfloraen er endret hos pasienter med HIV.
En annen studie som nylig er publisert i tidsskriftet AIDS viser at pasienter med HIV har redusert artsmangfold av bakterier i tarmen. Dette er direkte knyttet til hvor svekket immunsystemet til pasientene er, ifølge Trøseid.
– For hver mikrobe du taper i tarmfloraen så taper du en immuncelle i blodet, sier han.
Persontilpasset
Tanken er å bruke resultatene i en mer målrettet behandling. Tarmfloraen varierer veldig fra person til person, og er påvirket av blant annet kosthold.
– Vi ser for oss en plass for dette i fremtiden som tarmfloraterapi, som en del av persontilpasset medisin, både for HIV pasienter og andre pasientgrupper, sier Trøseid.
Han legger til at man foreløpig ikke vet nok til å bruke dette på pasienter ennå og at det må mer forskning til.
– Om fem til ti år har vi trolig mer kunnskap om dette.
Nye forskningsprosjekter på området er allerede i startgropen. Om ikke lenge starter det opp et prosjekt i samarbeid med Rigshospitalet i København, der over 1000 HIV-pasienter skal få undersøkt sin tarmflora. Der skal forskerne undersøke hvilken effekt den har på sykdommer i hjerte, lunge og lever.