De fleste lydene i det frigitte amerikanske arkivet Macaulay Library er fuglesang. Arkivet er verdens eldste, og vedlikeholdes av Cornell Lab of Ornithology ved Cornell-universitetet i USA. Tre fjerdedeler av verdens fuglearter er samlet i arkivet. På bildet synger en dansk svarttrost. (Foto: Malene Thyssen, http://commons.wikimedia.org/wiki/User:Malene)
Dyrelyder for alle
Stort amerikansk kvalitetsarkiv med dyrelyder fra hele verden er lagt ut gratis på internett.
Nå kan du søke fritt i ett av verdens største arkiv for dyrelyder, det amerikanske Macaulay Library. Fram til i høst måtte du betale for å høre disse lydene.
– Det er helt fantastisk at Macaulay nå legger ut lydene gratis, sier Helge Kvam til forskning.no.
Kvam er fuglesangentusiast og har selv 11 300 fugleopptak i sitt private arkiv.
Macaulay inneholder nesten 150 000 opptak. Hvis du skulle hørt gjennom alt sammen, måtte du sittet sammenhengende nesten 45 uker foran pc-en.
Så er da Macaulay verdens eldste arkiv for dyrelyder. Det første opptaket er av en sangspurv en vårdag i 1929. Det ble gjort av Arthur Allen, stifteren av Cornell Lab of Ornithology.
Forskerne ved Cornell var de første til å ta i bruk parabolskjermer foran mikrofonene som en slags lydkikkerter for å fange inn lyder langt unna uten forstyrrelser.
Cornell University drifter fortsatt Macaulay Library, som er oppkalt etter de økonomiske velgjørerne Linda og William Macaulay. Linda Macaulay har også bidratt med nesten 6000 fugleopptak.
Sangspurv (Melospiza melodia) er en amerikansk spurveart. Den var den første fuglen som fikk æren av å innlemmes i lydarkivet til Cornell Lab of Ornithology. Dette eksemplaret er fra Ontario i Canada. (Foto: Mdf, GNU Free Documentation License, Version 1.2 or any later.)
Gratistjenester overtar markedet
Macaulay inneholder da også flest opptak av fugler. Her kan du høre tre fjerdedeler av verdens rundt ti tusen fuglearter, men her er også hval, elefant, frosk, ulv og mange andre dyr.
Salget av lydopptak på grammofonplater og nå mp3-lydfiler med bilder har hittil vært en god inntektskilde for arkivet. Hvorfor slipper Macaulay nå alle lydene ut gratis?
– Et annet lydarkiv, xeno-canto, har alltid vært gratis. Derfor overtok de lett markedet, forteller Kvam.
Xeno-canto er dugnadsbasert, et slags Wikipedia for fuglelyder. I dag inneholder faktisk xeno-canto flere lyder av flere fuglearter enn Macaulay Library.
Problemer med kvaliteten
Problemet med xeno-canto er at det – i likhet med deler av Wikipedia – har for dårlig faglig kvalitetssikring.
Annonse
–Lydene kategoriseres noen ganger feil. Når fugleentusiaster kappes om å legge inn flest mulig lyder, eser arkivene opp. Du har ingen garanti for kvaliteten på opptaket og opplysningene om opptaket, sier Kvam.
Hvis xeno-canto kan sammenlignes med Wikipedia, så blir Macaulay Library mer som Store norske leksikon. Den faglige kvalitetskontrollen blir bedre når et universitet som Cornell står for driften.
Kvam har likevel en annen innvending mot slike arkiver. Enkeltopptak av fugler kan ikke vise hvor komplekse sangene deres er.
– En fugleart har et mangfold av lyder. Du kan sammenligne med menneskestemmer. Det er ikke nok å ta opp ett ord for å kjenne igjen en menneskestemme, sier Kvam.
– Fuglesangen har forløp som strekker seg over tid, som meningsbærende setninger. Du aner ikke hvor mye rart en svarttrost kan få seg til å si, fortsetter han.
Kvam har nettopp kommet tilbake fra Spania. Fem morgener med parabol og opptaker har gitt ham ny innsikt i fuglespråket.
– Nå har jeg endelig knekket koden på krattopplerke og topplerke. De er vanskelige å identifisere, men nå kan jeg endelig gjøre det med nær hundre prosent sikkerhet på bakgrunn av lydene deres, sier han fornøyd.
Intet nasjonalt norsk arkiv
Annonse
Til tross for alle opptakene til Kvam og andre fugleentusiaster i Norge, så finnes det ikke noe nasjonalt norsk arkiv over fuglelyder eller dyrelyder.
– Det finnes ingen konkrete planer om et slik arkiv, sier Jan Terje Lifjeld til forskning.no.
Nyttig for forskerne
Lifjeld er professor i ornitologi ved Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. Han forteller at de store utenlandske arkivene, der også norske fugleentusiaster har bidratt, er nyttige for ornitologene.
– Her kan vi lett få tilgang til et stort materiale som kan brukes til statistisk analyse. Det kan spare forskerne for mye arbeid med å samle slikt materiale selv, sier Lifjeld.
Ønske om lyd og video i Artsdatabanken
Den norske Artsdatabanken driver riktignok nettstedet artsobservasjoner.no, men der kan man ikke legge inn lyder, bare bilder utenom tekstopplysninger.
– På sikt har vi et ønske om at både film og lyd skal kunne legges inn, forteller Beate Horg til forskning.no. Horg er kommunikasjonsrådgiver ved Artsdatabanken.
– Video og lyd er viktig for å kvalitetssikre observasjonene av truede og usikre arter, sier Horg.
Fuglesang endrer seg over tid
– Vi samler ikke på det mest forgjengelige ved fuglene, nemlig sangen, kommenterer Jan Erik Røer til forskning.no.
Røer er daglig leder i Natur og fritid, en netthandel som også har solgt fuglelyder på plate.
Annonse
– Lydene til fugler endrer seg over tid. I byer kan fugler endre på sangen for å høres bedre over økende trafikkstøy. Slike endringer burde vært dokumentert, for eksempel med opptak av kjøttmeiser fra 1960-tallet og fram til i dag, sier Røer.
