Brunkronelarmtrosten kan kunsten å sette sammen meningsløse enkeltlyder og dermed skape sammensatte ord med betydning på et høyere nivå. Denne evnen trodde forskerne tidligere at mennesker var alene om. (Foto: Aviceda, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.)
Fugler lager språk på samme måte som mennesker
Lager meningsfulle ord av meningsløse lyder.
For første gang har forskere vist at dyr bygger opp ord med lyder som i seg selv ikke betyr noen ting. Tidligere trodde de at det bare var mennesker som kunne klare det.
Funnet kan lære oss mer om hvordan språket for første gang oppstod, ifølge fagartikkelen i det åpne tidsskriftet PLoS Biology.
Tre bokstaver, mange ord
Et eksempel viser klarere hvordan dette virker. Ordet katt består av tre bokstaver, som hver for seg ikke betyr noe.
Det som gir mening, er rekkefølgen de settes sammen med. Med disse tre bokstavene kan vi for eksempel lage ordene, ta, at, akt, tak og takk.
To lyder, flere betydninger
På samme måte bruker den australske spurvefuglen brunkronelarmtrost (Pomatostomus ruficeps) to forskjellige lyder, kalt A og B, til å sette sammen forskjellige meninger.
I deres språk er AB et signal for å fly, mens BAB var en lyd for å skaffe seg oppmerksomhet mens fuglen matet ungene i reiret.
Forskerne gjorde opptak av fuglelydene i forskjellige situasjoner. Slik forstod de hva lydene betød for fuglene.
De spilte også av tilsvarende kunstig redigerte lyder, der rekkefølgen var endret. Fuglene reagerte likt på disse menneskeskapte lydene.
En avansert liten krabat
Spurvefuglen lager altså språk på en avansert måte som forskerne tidligere trodde at bare mennesker mestret. Den lager språk som bare har betydning på et abstrakt nivå, over nivået til enkeltlydene.
Så vidt forskerne vet, er det ingen andre dyr som har denne evnen, selv om mange andre fugler også setter sammen enkeltlyder.
Forskjellen er at hvis rekkefølgen på lydene endres hos disse andre fuglene, forandres ikke meningen.
Også aper lager sammensatte lyder som består av grunnlyder og tilleggslyder. Likevel, i deres språk er ikke enkeltlydene meningsløse byggeklosser. De har også betydning i seg selv.
Tilleggslydene endrer bare denne grunnbetydningen. De lager ikke helt nye betydninger, ifølge artikkelen i PLoS Biology.
Første, enkle stadium
Dette åpner for nye forståelser av hvordan språket opprinnelig oppstod, ifølge artikkelen.
Særlig drøfter forskerne to hypoteser for hvorfor språk bruker sammensatte lyder. Den ene hypotesen sier at sammensatte lyder minker faren for feiltolkning. En enkelt lyd vil lettere kunne misoppfattes.
Den andre hypotesen sier at et språk med sammensatte lyder kan bygges opp med færre lyder, med et mindre lydforråd. Det går an å lage nye beskjeder uten å lage nye lyder.
Den australske spurvefuglen bytter ikke om lydene A og B i språket sitt. Den legger bare til eller trekker fra A og B-lyder for å endre mening.
Dette gir større fare for misforståelser, men er en enklere variant av metoden. Dette tyder på at den australske spurvefuglen har utviklet første stadium i det som seinere har blitt menneskenes mer avanserte system, hvor også rekkefølgen på lydene byttes om.
Referanse:
Sabrina Engresser m.fl.: Experimental Evidence for Phonemic Contrasts in a Nonhuman Vocal System, PLoS Biology, 29. juni 2010, DOI:10.1371/journal.pbio.1002171.
