Hvitkronespurvens sang har endret både takt og tone de siste 35 årene. Det kan til og med se ut til å være en sammenheng mellom synging og vegetasjon, viser en ny amerikansk studie.

- Men det er mange andre forhold enn planteliv som påvirker fuglekvitter, sier professor Jan Lifjeld Ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Synger saktere

Hvordan fuglesang endres gjennom livets løp, opptar mange forskere. Og mange lurer på hvorfor fuglene synger forskjellig. Det sies for eksempel at fugler som holder til på åpne sletter ligger i et langt skarpere toneleie enn de som lever i tette kratt.

Nå har Elizabeth Derryberry ved Louisiana State University Museum of Natural Science i Baton Rouge, USA, påvist at hvitkronespurven (Zonotrichia leucophrys) synger saktere enn før.

Derryberry kom over gamle opptak av hvitkronespurven fra 1969-71 etter avdøde biologiprofessor Luis Baptista (1941 -2000). Den gang gjorde han lydopptak av i alt 170 hanner på 15 steder langs vestkysten i USA.

Mellom 2003 og 2006 reiste Derryberry til de samme stedene, og dokumenterte i alt 205 hanner som sang av full hals. Det viste seg at hvitkronespurven både kvitret saktere og i et dypere toneleie enn sine forfedre.

- I snitt trillet fuglen 1, 5 ganger saktere i sekundet enn for om lag 35 år siden, skriver Derryberry i siste utgave av The American Naturalist, hvor studien er publisert.

Tettere vegetasjon

Derryberry studerte også vegetasjonen på stedet. Hun sammenlignet flyfotografier fra 1970-tallet med fotografier fra begynnelsen av 2000-tallet fra fem av de 15 stedene.

På 1970-tallet var områdene langt mer gresskledd og åpent. Etter årtusenskiftet hadde andelen kratt og busker vokst med 26 prosent.

- Langsom og dempet lyd bærer bedre blant tett vekst, skriver Derryberry som mener å se en klar sammenheng mellom hvitkronespurvens lydevolusjon og planteliv.

Ikke bare vegetasjon som teller inn

Professor Jan Lifjeld ved Naturhistorisk museum i Oslo, er ikke like sikker på denne sammenhengen:

- Fugler endrer stadig sangmønster. Vi vet for eksempel at kjøttmeisen har endret kvitrefrekvens de siste tiårene. Hvorfor det er sånn, kan ha mange forklaringer.

- Etter mitt syn er det umulig å si sikkert at omkringliggende vegetasjon endrer sangtonen alene. Mange forhold spiller inn, det kan være er at de hermer etter hverandre. Enhver fuglebestand har sin lokale dialekt, og nye sangvarianter kan spre seg i forskjellige miljøer,  sier han til forskning.no.

Han fremhever også at fuglearter endrer sang i ulikt tempo:

- Noen arter endrer lyden raskere enn andre. Tenk bare på papegøyer eller stær som til og med kan lære å snakke. Motsatt har du for eksempel gråstæren som synger veldig stereotypt med lite variasjoner.

Lifjeld har stor tro på at forskerne vil utforske mer av årsakene til lydendringer i fremtiden. Han påpeker at forskningsmaterialet er mye mer tilgjengelig enn før:

- I dag er det stadig flere som dokumenterer fuglelyder. Ny teknologi muliggjør utveksling av fuglelyder på en helt annen måte. Nå ligger både lyder og filmer på nettet, nå kan vi spore geografisk variasjon i mye større grad, avslutter Lifjeld.

Referanse:

Elizabeth P. Derryberry; Ecology Shapes Birdsong Evolution: Variation in Morphology and Habitat Explains Variation in White‐Crowned Sparrow Song; Department of Biology, Duke University, Durham, North Carolina 27708