Hvordan kan norsk skole bli bedre?
Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig?
Hva bør det gjøres mer av? 

Nylig inviterte Aftenposten lærere i grunnskolen og videregående skole til en kronikkonkurranse der de blant annet stilte disse spørsmålene.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nå utfordret et knippe forskere til å svare på de samme spørsmålene.

I dag er det professor Kaare Skagen ved lærerutdanningen på HiOA som svarer.

Mener læreren må få være lærer

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– Norsk skole må rekruttere mange flinke lærere. Solid etter- og videreutdanning må sikre økning i kompetansen hos de lærerne som allerede arbeider i skolen. Dessuten må skolen få lov til å konsentrere seg om det som er dens klassiske oppgaver, nemlig undervisning og læring, sier Skagen.

Han mener det fremmes for mange politiske tiltak der skolen blir satt til å tjene andre formål enn å formidle kunnskap.

– Noen vil først og fremst bruke skolen til å skape mer likhet og samvær i befolkningen. Nødvendige deler av en god skole slik som eksamen og karakterer blir dermed svekket fordi faglige forskjeller ikke er ønskelige, sier Skagen.

Han er også opptatt av at digitaliseringen må komme under lærerens kontroll.

– I dag er det i stor grad elevene som kontrollerer iPader, iPhones og PC-er i klasserommet. Det er fyldig forskningsdokumentasjon på at elever med mye skjermtid ikke lykkes godt på skolen. Bruk av digitale medier må underordnes arbeidet med kunnskap i skolefagene, påpeker professoren.

– Skremmer bort dyktige lærere

– Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig?

– En del fylkeskommuner, kommuner og skoler lager prosedyrehefter og standardhefter som setter detaljmål og detaljkrav til lærernes planlegging og undervisning. Ved en del skoler blir lærerne underlagt et byråkratisk prosedyreregime som fjerner rommet for selvstendige og profesjonelle avgjørelser. Slike regimer skremmer dessverre dyktige lærere bort og gjør livet som lærer vanskelig, understreker Skagen.

– Skolene må rekruttere flinke lærere med høy kompetanse, og disse må vises tillit i skolehverdagen.

Skagen kritiserer også sluttvurderingssystemet i skolen for å oppfordre elevene til skippertak og ikke langsiktig, jevnt arbeid.

– Videre ser jeg at tilpasset opplæring er blitt et magisk ord som skal løse situasjoner med for mange elever og for stor spredning i forutsetninger hos elevene.

Trenger tydelige kunnskapskrav

– Hva bør det gjøres mer av?

– Satsingen på lærerutdanning vil bli viktig på lengre sikt. Nå kommer flere og flere grunnskolelærere med sterkere undervisningskompetanse. Det må sikres en tydeligere sammenheng mellom vitenskapelig kunnskap og kunnskapen i skolefagene. Eksempler på god undervisning må støttes og fremheves, sier Skagen.

– Jeg synes også at eksamensformer som inspirerer og oppfordrer til jevnt arbeid med hele kunnskapsstoffet. Det må praktiseres tydelige krav til kunnskap i fagene.

I morgen kan du lese hva Bjørn Smestad, studieleder ved lærerutdanningen ved HiOA, mener må til for at norsk skole skal lykkes.