Forsker Ingrid Smette fra velferdsforskningsinstituttet NOVA har fulgt to tiendeklasser gjennom hele det siste året deres på ungdomsskolen. Hun ville undersøke hva som gjør at noen elever føler seg med i gjengen mens andre føler seg utenfor.

– Jeg fant ut at det er stor forskjell mellom skoler på hva som gir status hos tenåringene, forteller Smette.

Lage minner

Begge skolene hun har vært på, ligger på østkanten i Oslo. Hun forteller at på den ene skolen er det viktig å bryte litt skoleregler og ikke være prektig.

– Lage minner sammen, var det mange som pratet om, forteller forskeren.

Og minnene lages med å bli med på litt tull som kan bli en god historie og som viser at de tør å utfordre lærerne. 

– For eksempel å stjele nøklene til læreren eller kaste frukt i gangene, sier Smette.

Det er altså ganske harmløse regelbrudd. Alvorlig problemadferd hos ungdommer er en annen sak.

Flaut å være flink

Elevene i denne tiendeklassen mener at de som er veldig opptatt av egen fremtid og å gjøre det bra på skolen, ikke bryr seg så mye om elevfellesskapet.

Dermed havner de skoleflinke i klassen litt utenfor gjengen. Spesielt jentene synes det er litt flaut å være flink.

– Det er lettere for guttene, forteller forskeren.

Lettere for gutta

Mange av de skoleflinke guttene i denne klassen er også gode i fotball.

– Da blir de automatisk med i et guttefellesskap, sier Smette.

Hun forteller at selv om noen av jentene også driver med sport, er de mer fordelt på forskjellige idretter. Dermed blir ikke sporten en del av klassemiljøet på samme måte som fotballen er for guttene.

På den andre skolen i studien er det derimot ikke noe problem å være flink

Bryte foreldrenes regler

– Mange av de skoleflinke elevene i denne klassen er populære, sier Smette.

Elevene her har foreldre fra mange forskjellige land. Smette forteller at for å være med i gjengen er det viktig å henge med ulike folk.

Noen av jentene på denne skolen har en familiebakgrunn med veldig strenge normer og regler for jenter. De som følger disse reglene deltar ikke like mye i det sosiale på skolen og vil heller prate sitt eget morsmål og være sammen med folk med lik bakgrunn.

– Det blir sett på som bra at du engasjerte deg i det sosiale miljøet på skolen i stedet for å følge slike familieregler, sier Smette.

Gir blaffen

Smette ser på hva som gir status i ungdomsmiljøene, men det å være populær var bare viktig for noen av ungdommene.

– For noen var det viktig å være populær, mens andre ga mer blaffen, forteller forskeren.

Men selv om det ikke er viktig for alle å være populær, er det viktig for de fleste å føle seg inkludert:

– Det er tungt å gå på skolen hver dag og ikke føle at man hører til eller har noen å være sammen med.

En av konklusjonene til Smette var altså at det er stor forskjell mellom skoler for hva som er populært. Og riktig nok. Tre ungdommer fra en annen skole som forskning.no har snakket med, kjenner seg ikke igjen i at regelbrudd er noe bra.

Populær er gammeldags

Vi treffer Jobin Izadpanah (15), Mari Floor Brenden (16) og Kasper Hellstrøm Nordahl (15) som går i 10B på Årvoll skole i Oslo.

De får lese resultatene fra Smettes studie.

Tenåringene forteller at det ikke er noe særlig rampestreker i klassen deres. Det har i stedet vært en del mer alvorlige regelbrudd i det siste, som tyveri av mobiltelefoner og knusing av ruter.

– Men sånt blir det bare dårlig stemning av, sier Nordahl.

Izadpanah sier at skoleflinke elever gjerne kan være populære her.

Han lager hermetegn mens han sier populær. For ingen av disse tre synes det er viktig å være populær. De mener at den tankegangen er gammeldags.

Være hyggelig

– Jeg tror ikke dette med å være populær er så viktig i ungdomsmiljøene lenger, sier Nordahl.

– Det viktigste er vel at man har en vennekrets med folk man trives med og har lyst til å være sammen med, mener Izadpanah.

De andre to er enige. Veien dit mener de går gjennom å være hyggelig og snakke med alle.

Brenden tror det er lurt å ta initiativ selv:

– Hvis man inkluderer andre, blir man inkludert tilbake.

De mener det er like godt miljø i alle de fire tiendeklassene på Årvoll skole. At alle har noen de trives sammen med, og at ingen faller helt utenfor.

Ramp er ukult

Jens Christian Horpestad er kontaktlærer i 10B. Han bekrefter at det er godt miljø i klassen.

– Rampete elever kan nok være populære i åttendeklasse, men de mister sin kule rolle og sliter med å finne sin plass hvis de fortsetter sånn inn i tiende, sier han.

Læreren mener det handler om at ungdommene har en større trygghet på seg selv når de er så gamle som i tiendeklasse, og at de derfor ikke synes bråkmakere er kule lenger.

Horpestad sier det er stor forskjell på elevene fra starten til slutten av ungdomsskolen:

– De kommer inn som barn og går ut som modne, unge mennesker.

Referanse:

Smette, Ingrid: The Final Year: An Anthropological Study of Community in Two Secondary Schools in Oslo, Norway, Doktorgradsavhandling, NOVA og HiOA, 2015.