Det har blitt et krav at norske bønder bruker prinsippene fra såkalt integrert plantevern for å beskytte kulturplantene sine. Integrert plantevern betyr at man kombinerer flere tiltak, fra før såing til etter høsting, i et system der det ikke er ok å sprøyte uten at det er helt nødvendig.

Med andre ord – det er ikke lenger lov å sprøyte først og spørre etterpå. Her har også hageeierne noe å lære, ifølge ekspertene.

Lær nye knep

– Før det brukes kjemiske plantevernmidler i landbruket, skal alternative tiltak være vurdert, sier Nina Trandem, forsker og koordinator for integrert plantevern ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Hun oppfordrer norske hageeiere til å lære mer om de ulike knepene som brukes i integrert plantevern for å unngå unødig bruk av kjemiske plantevernmidler.

– I motsetning til bøndene, har de fleste hageeiere bare noen kvadratmeter med planter å passe på, og er heller ikke økonomisk avhengige av plantedyrkingen. Dette gir et mye større handlingsrom for alternative tiltak mot ugras, sopp og skadedyr enn det bøndene har, sier sier Trandem.

Norske bønder har fått undervisning i prinsippene for integrert plantevern i en årrekke, som et ledd i utdanningen de må gjennom for å få lov til å bruke kjemiske plantevernmidler.

Men hvordan kan så vanlige hageeiere drive integrert plantevern i hagen?

Alternative tiltak

Ifølge plantevernekspertene er det lurt å vente med insektmidler når det begynner å komme bladlus i hagen. De første bladlusene tiltrekker seg nemlig små rov- og snylteinsekter (nyttedyr) som lever av lus. Om de får lov til å bli mange, kan de spise så mange av lusene på rosene at sprøyting blir helt overflødig.

– Selv har jeg en rosebusk i et hjørne av hagen som får bladlus tidlig hver sommer. Der får bladlusa være i fred, og seinere kan jeg gå dit og finne nyttedyr som jeg bruker mot luseangrep i hobbyveksthuset mitt og på de edlere rosene i hagen, sier insektforsker Nina Svae Johansen fra NIBIO.  

Når denne ene busken får lov til å stå i fred med lusene sine, kommer det vanligvis både marihøner, snylteveps, blomsterfluer, gallmygg og gulløyelarver. Dette er rovdyr som kan holde mengdene med både bladlus og andre skadedyr nede på et så lavt nivå at de ikke plager plantene nevneverdig.

 – Skulle det likevel bli for mange bladlus på et kirsebærtre eller en fin plante i hagen, er det som oftest lurere å spyle med vann, enn å finne fram lusesprayen. Med vannslangen kan du vaske vekk så mange lus at planten klarer seg, mens nyttedyrene overlever. Bruker du insektgift, forsvinner også nyttedyrene, påpeker Svae Johansen.

Lag gjemmesteder til nyttedyra

Dersom jorda i grønnsaks-, bær- og blomsterbed, og under frukt- og prydtrær dekkes med organisk materiale, kan dette øke mengden nyttedyr som løpebiller og edderkopper. Disse spiser flere forskjellige slags skadedyr som lever på og i bakken.

– Det går også an å lage insekthotell for å prøve å trekke nyttige insekter som vintergulløye, marihøner, bier og humler til hagen, sier insektforskeren.

Materiale som egner seg til hotellbyggingen kan være stengler, kvister, stokker og stein med sprekker og hulrom, høvelspon, løst pakket tørt gress, tørr mose, kongler, barkbiter og lignende. Dette pakkes inn i en ramme som holder det sammen, for eksempel en trekasse, et gammel sementrør eller lignende.

– Det viktigste er at hotellet er fullt av gjemmesteder av ulik form og størrelse, og at det skjermes for regn, vind og sterk kulde. Gjemmestedene til insektene må heller ikke være for lett tilgjengelig for insektetende dyr og fugler som er ute på jakt etter mat vinterstid, sier hun.

Den forhatte brunsneglen

Et annet godt tiltak i hagen er å ta vare på de naturlige fiendene til den forhatte brunskogsneglen. Hagedammer tiltrekker frosk, padder og fugler. Hekker og striper med blomsterrike planter tiltrekker løpebiller og andre naturlige fiender. Treplanker eller takstein kan legges under hekken som skjul for løpebiller. Sneglene kan også skjule seg her og kan dermed lett plukkes sammen med eggene.

– Dessuten kan du velge planter som brunskogsneglen er mindre begeistret for. Denne sneglen unngår nemlig ofte vedaktige planter som rododendron, roser og bartrær. Begonia, eføy, julerose, lavendel, pelargonia og vortemelk er heller ikke populære, sier Erling Fløistad, forsker i NIBIO Plantehelse.

– Slike forebyggende tiltak, i kombinasjon med å plukke og drepe snegler, samt å holde hagen ryddig er mest effektiv. Gjør hagen til et mindre sneglevennlig sted – fjern skjulesteder og fjern fuktighet, råder han.

Ikke plant problemer

Brunsneglen er stort sett spredd med handel av planter. Også andre alvorlige skadegjørere spres på denne måten. Det å plante friske planter som vil trives med forholdene i din hage er en helt essensiell del av integrert plantevern.

– Sjekk alltid at plantene du tar med til egen hage ser friske ut og ikke har med noen ‘nisser på lasset’, som snegleegg eller mellus. Og visner de ned av uforklarlige grunner, kan det være tegn på alvorlig plantesjukdom. Slike planter bør destrueres, og ikke kastes ut i skogen, der skadegjørerne kan spre seg videre i norsk natur, sier Nina Trandem.