Det er ikke spesielt farlig å delta i kliniske studier. Men man kan likevel ikke utelukke en liten risiko for at noe går galt. (Illustrasjon: Microstock)
Sjelden at forsøkspersoner skades
Selv om det finnes enkelte tragiske historier, opplever de færreste forsøkspersoner verken store ulemper eller fordeler av å være med i kliniske studier.
Det er vanlig å tro at de som blir med i et eksperiment tar en stor risiko, men at de samtidig får muligheten til å bruke ny medisin som gjør dem mye friskere enn den vanlige behandlingen.
Men forskningen gir ikke støtte til denne oppfatningen, forteller Gunn Elisabeth Vist, seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
- Likevel mye å vinne
Det ut til at forsøkspersonene i gjennomsnitt klarer seg omtrent like bra som dersom de hadde fulgt det vanlige behandlingsopplegget – verken bedre eller verre.
Gunn Elisabeth Vist. (Foto: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)
Likevel mener Vist det er gode grunner til å være med i klinisk forskning.
- Det er mye å vinne både for samfunnet generelt, for fremtidige pasienter og for forsøkspersoner med langvarig sykdom. Dette er den beste måten å finne ut av hvilken behandling som faktisk er best, sier hun.
Ingen generell fordel av sterke miljøer
I løpet av de siste åra er det gjort noen større oppsummeringer av kunnskapen om følgene ved å være forsøksperson, forteller Vist.
En av studiene, som hun selv ledet, viste at det å være forsøksperson i seg selv ikke hadde noe å si for helsa. Mange har antatt at pasientene som er med i forsøk får helsemessige fordeler av å bli fulgt opp av flinke forskere tilknyttet gode medisinske miljøer.
- Det var litt overraskende at vi ikke fant noen slik fordel, sier Vist til forskning.no.
Det ser heller ikke ut til at det gjennomsnittlig er noen stor fare eller fordel å være med på å teste ut nye medisiner.
Verken bedre eller verre
En undersøkelse fra 2012 sammenlignet forsøkspersoner som prøvde en ny behandling med pasienter som fikk vanlig behandling. Forskerne så på flere nye behandlinger og sammenlignet dem med de etablerte.
Litt over halvparten av de nye behandlingene viste seg å være litt bedre enn den vanlige. Av resten var noen like bra og noen litt dårligere. Men bare noen få var vesentlig bedre eller verre.
Annonse
Og i 2014 kom en undersøkelse som viste at det som oftest verken gikk bedre eller dårligere med pasienter som var med på medisinske forsøk, sammenlignet med pasienter på vanlig behandling.
Dette gjaldt både når begge gruppene fikk lignende behandling, og når forsøkspersonene fikk en annen type behandling enn de andre pasientene.
For én av fire var det positivt å være med i et forsøk.
- En pasient som er med på et klinisk forskningsprosjekt løper generelt ikke noen særlig større risiko enn andre pasienter, sier Vist.
Noen få blir skadet
Så ut ifra forskningen vi har i dag ser altså situasjonen for forsøkspersoner omtrent slik ut:
I noen sjeldne tilfeller er pasienten veldig uheldig, og blir alvorlig skadet av nye medisiner eller behandlingsmetoder. Eller hun har kjempeflaks og får mirakelbehandling som hun ellers ikke ville hatt tilgang til.
Men ut over dette, gjør det ikke noen stor forskjell å være med i kliniske forsøk.
Hvorfor finnes det forskningsresultater vi aldri får høre om? Hvilke konsekvenser får det? Hva kan vi gjøre med det?
I en serie artikler ser forskning.no nærmere på manglende publisering av forskning.
Vi har gjort en spørreundersøkelse blant norske forskere. Vi har intervjuet forskere som har latt være å publisere, sentrale aktører som jobber med problemstillingen, og pasienter som har blitt skadet i forskningsprosjekter.
