Allerede nå dør flere i Europa av antibiotikaresistente bakterier enn i trafikkulykker. Allerede nå dør for mange på grunn av infeksjoner etter en flis i fingeren. Allerede nå dør cirka to millioner mennesker av tuberkulose hvert år. 

Hvis antibiotika ikke lenger kan ta knekken på bakterier, kan noe så enkelt som en urinveisinfeksjon bli dødelig.

Derfor har han det travelt, forsker Magnus Steigedal ved forskningssenteret Cemir ved NTNU. Han leder den norske delen av et stort EU-prosjekt om utvikling av nye antibiotika.

Har ropt høyt lenge

Antibiotikaresistente bakterier er som en tikkende bombe. Verden trenger nye antibiotika. Det har forskere, veterinærer og leger ropt høyt om lenge. Hvorfor tar det da så lang tid? Hvorfor skjer det så lite?

– Den nakne sannheten er penger, sier Steigedal.

Ingen vil ta regningen. Legemiddelfirmaene må tjene penger. Det gjør de ikke på antibiotika. 

– Den største utfordringen er å gjøre det kommersielt interessant å utvikle nye antibiotika. Det kan ta 20 kostbare år å utvikle ny medisin. For legemiddelfirmaene er inntjeningen liten når pasientene kan slutte med medisinen etter noen dager eller uker, sier Steigedal.

• Les også: Du møter antibiotika-resistente bakterier overalt

Livslang medisinbruk er best

Legemiddelfirmaene prioriterer å utvikle medisin mot kroniske sykdommer som for eksempel høyt blodtrykk eller diabetes. Årsaken er enkel: Jo lengre pasienten må ta medisinen, desto flere penger er det å tjene på salg av den. Livslang medisinbruk er det beste.

– Legemiddelfirmaene kan ta regningen for å finne nye antibiotika hvis overskuddet er så stort at de kan gjøre det av ideelle årsaker. Det er ikke tilfelle nå etter finanskrisen. De kan også ta regningen hvis de må. En mulighet er hvis kostbar kreftbehandling ikke kan gjennomføres på grunn av infeksjoner, mener Steigedal.

Får lavt immunforsvar av cellegift

Cellegift fører til et dårligere immunforsvar, som igjen øker risikoen for alvorlige infeksjoner hos kreftpasienter. Hvis man ikke har mulighet for behandling med antibiotika, vil moderne kreftbehandling i mange tilfeller ikke være mulig å gjennomføre.

– Det er først når kreft ikke lenger kan behandles, at det kommer til å bli fart på utviklingen av nye antibiotika. Det er kynisk, men sånn er det, sier Steigedal.

• Les også: Ny type antibiotika funnet

Sammen med forskere fra Nederland, Frankrike, Sveits og Canada skal Steigedal jobbe frem nye blandinger av antibiotika og en ny metode for å finne antibiotika.

Må være billig å ta over

– I dag leter forskerne mye i blinde gjennom å teste nye antibiotika i et stort bibliotek. Det er flere 100 000 kjemiske forbindelser i biblioteket, og så testes de mot ulike bakterier. Dette er dyrt og krevende.

– Den nye metoden må være relativt billig å ta over for legemiddelfirmaene. Hvis universitetene legger kunnskap på et fat, kan det være kommersielt interessant, sier Steigedal.

Professor Trude Helen Flo er nestleder ved Cemir. Hun sier at målet ikke først og fremst er å drepe bakteriene helt, men å svekke dem. 

– Bakteriene trenger ikke å dø helt av antibiotika. Hvis vi klarer å styrke immunforsvaret, kan det være nok at bakterien svekkes slik at immunforsvaret ordner opp i resten. I det nye prosjektet kommer vi til å prøve nye kombinasjoner av antibiotika. Det kan være at antibiotika som har mistet effekten, kan virke dersom vi kombinerer den med andre.

– Vi kommer til å forske på hva er som er livsnødvendig for at bakterien skal overleve og så gå til angrep mot det. I dag mangler det kunnskap om dette grunnleggende samspillet mellom bakterie og menneske, sier Flo.

Synes regjeringens strategi ser snever ut

Helseminister Bent Høie (H) skal sammen med landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) utarbeide en strategi denne våren for å få bukt med antibiotikaresistens. Så langt synes Steigedal at uttalelsene til Høie og Listhaug vitner om en snever strategi om å bli god i Norge. 

– Vi må jobbe for å gjøre Norge så god som mulig, uttalte Listhaug til Dagens Næringsliv i januar.

– Det ser ut til at regjeringen vil overvåke mer, slakte griser som er smittet med multiresistente bakterier og få ned legenes utskriving av antibiotika i Norge. Det vil fungere i Norge, og det er veldig bra. Men det største problemet er ikke i Norge.

• Les også: Juksemedisin virker bedre hvis vi tror den er dyr

– Dette er en global utfordring og et globalt ansvar. Vi er allerede flinke i Norge, men det hjelper ikke verden at vi blir enda flinkere. De fleste reiser mye omkring i verden, og bærer med seg bakterier over landegrensen, sier Steigedal.

Han oppfordrer Høie og Listhaug til å ta initiativ til et skandinavisk samarbeid.

– Bør presse gjennom lover

– Sammen kan vi ta et globalt ansvar og presse gjennom lovverk og sanksjoner som vil hjelpe også i Norge.

– Et godt eksempel er Storbritannia, som innførte strengere regler og har fått redusert tilfellene med den multiresistente sykehusbakterien stafylokokker på sykehus ned til en tredjedel av hva de hadde for fem år siden, sier Steigedal.

Vest-Afrika har blitt hardt rammet av ebola, og allerede sårbare helsesystemer har brutt sammen. Nå vil alle andre sykdommer også bli mer alvorlige fordi folk tør ikke oppsøke sykehus av frykt for ebolasmitte. Nylig ble det meldt om utbrudd av meslinger i ebolarammede Liberia.

– Etter ebola kommer det trolig en oppblomstring av flere sykdommer som tuberkulose, sier Steigedal.

• Les også: Større risiko for meslingutbrudd i ebolarammede land

Finanskrise

På grunn av finanskrisen er det ingen nye europeiske forskningspenger for å finne nye antibiotika og forstå samspillet mellom bakteriene og menneskene.

Forskningspenger til dette ble tatt ut av EUs forskningsprogram Horizon 2020.

– Det er skremmende, sier Flo.

– Jeg håper norske politikere tar denne virkeligheten inn over seg når de skal utvikle en ny strategi, sier Steigedal.