De sveipet over seter, håndtak og rekkverk og fanget opp livet på t-banen i USAs største by, New York.

På 468 stasjoner fant de amerikanske forskerne DNA fra en rekke organismer, blant dem mer enn 500 kjente bakterier.

– Speiler menneskene

Noen snille bakterier som bor i mat, i rester av mozzarella-ost og andre ingredienser i den pizza-elskende byen. Andre som kan sørge for sykdom: matforgiftning, urinveisinfeksjoner eller hjernehinnebetennelse.

Med sine 4200 prøver gir prosjektet en genetisk profil av det offentlige transportsystemet.

– Det speiler menneskene som bruker t-banen, sier lederen av prosjektet, Christopher Mason, til den amerikanske avisa The Wall Street Journal.

For vi legger igjen spor etter oss hele tida. 1,5 millioner hudceller i timen, ifølge avisa.

Flest snille bakterier

I tillegg til å publisere en artikkel i et nytt tidsskrift, Cell systems, har forskerne ved Weill Cornell Medical College laget et eget nettsted med interaktive kart over bakterieflommen i New York.

De fleste bakteriene de fant, er ufarlige, beroliger forskerne oss. Bare 67 var knyttet til kjente sykdommer. Og selv disse fantes i så små mengder at det er lite trolig at de kan gjøre en frisk person syk.

Blant dem bakterien Yersinia pestis, som sørget for at svartedauden tok livet av mer enn halvparten av Norges befolkning på 1300-tallet.

Likevel var det ingen utbrudd i byen i perioden de undersøkte, påpeker forskerne. Sannsynligvis bor bakterien på rotter og mus som frekventerer det offentlige transportsystemet.

Miltbrann og antibiotikaresistens

Byens borgere har med andre ord lite å frykte. Selv potensielt sykdomsfremkallende bakterier slår ikke nødvendigvis ut i sykdom hos folk.

Men flere forskere har kritisert metodene som er brukt i prosjektet, ifølge bladet National Geographic. De mener det er svært usikkert om slike bakterier finnes på t-banen.

Helsemyndighetene i New York er heller ikke så begeistrede for forskningen: «Tolkningen av resultatene er feilaktige» og «t-banen er ikke opphav til pest eller miltbrann-smitte», skriver de i en offisiell uttalelse. Antraks, altså miltbrannbakterien Bacillus anthracis, kan også bli brukt av terrorister i biologiske angrep.

Det kan kanskje virke skremmende at forskerne fant antibiotikaresistente bakterier på 220 stasjoner. På den andre siden møter du antibiotikaresistente bakterier overalt.

Blindpassasjerer

Prøvene avslørte en rekke blindpassasjerer på t-banen, som mus og insekter. Genomet – arvemassen – til kakerlakker har ikke blitt kartlagt ennå, men forskerne mistenker at det finnes en del av dem der også.

Bare 0,2 prosent av funnene matchet menneskets genom. Sporene speilet byens mangfoldige befolkning, med afrikansk, asiatisk, europeisk og latinamerikansk opphav.

Nesten halvparten av funnene kunne de ikke plassere hos noen kjent art. Det er kanskje ikke så underlig, ettersom vi bare kjenner genomene til en liten del av jordas arter, skriver den amerikanske avisa The Huffington Post.

Hvorfor ville forskerne kartlegge DNA-universet i byen? Fordi det er viktig for helsa vår å vite hvilke smittekilder som finnes der ute. De vil vite mer om hvor de gode bakteriene er og hvilke forhold som skaper gunstige levekår for de skadelige bakteriene. Slik håper forskerne å kunne bidra med kunnskap som kan forebygge smittsomme utbrudd. For å oppdage unormale forhold, er det viktig å vite hva som er normaltilstanden i våre urbane miljøer.

Referanse:

Ebrahim Afshinnekoo, mfl: Geospatial resolution of human and bacterial diversity with city-scale metagenomics. Cell systems 1, online januar 2015.

Les mer om prosjektet PathoMap.