Pasienter med Parkinsons sykdom fikk bedre langt motorikk da de ble fortalt at de fikk dyr medisin enn de fikk med en medisin som forskerne fortalte dem var langt billigere.

Juksemedisin virker bedre hvis vi tror den er dyr

Om vi tror at vi får dyre medisiner, har de bedre effekt. Selv om det bare er narremedisin. 

7.2 2015 05:00

Det er godt kjent at bare troen på at en medisin virker, kan gjøre oss friskere. Selv om det dreier seg om narremedisin.

Denne placeboeffekten og blir stadig forsket på. Nå har en amerikansk forskergruppe funnet ut at også prisen på medisinene kan narre oss til å tro at den virker.

Parkinson-pasienter ble bedre

Parkinson-pasienter med en moderat til alvorlig sykdom fikk vite at de skulle få to ulike medisiner. De 12 pasientene ble fortalt at den ene medisinen de skulle få, var 15 ganger så dyr som den andre.

Forskerne fortalte også at hensikten med studien var å vise at begge medisinene var like virkningsfulle, til tross for den store prisforskjellen.


Psykologiprofessor Magne Arve Flaten mener at den sterke effekten av «dyr» placebo forklares med den forestillingen vi alle har om at noe som er dyrt, også er bedre.

Det pasientene ikke visste, var at både den «billige» og den «dyre» medisinen var lagd av saltvann.

Kunne måles i hjerneaktiviteten

Begge placebo-medisinene gjorde at pasientene fikk bedre motorikk.

Men da pasientene fikk den «dyre» medisinen først, økte bevegeligheten deres vesentlig mer enn da da de fikk den medisinen de trodde var billigst. 

Placebo handler om hjernens forventninger. Det interessante med denne studien er at forskerne ikke bare kunne måle at motorikken hos pasienten ble bedre. De kunne også måle medisinens virkning gjennom pasientenes hjerneaktivitet. Studien viser at hjernens belønningssystem ble mer aktivert når pasienten trodde de fikk et dyrt legemiddel.

Ikke overraskende

Magne Arve Flaten er professor i psykologi ved NTNU og har selv forsket på placeboeffekten. Han er ikke overrasket over resultatene.

Det er vist tidligere at når forsøkspersonene tror de får en dyr smertestillende medisin, så virker disse mer smertestillende enn når de tror de får billigere medisiner. Dette gjelder selv om deltakerne får placebo.

Sannsynligvis kan den sterke effekten av «dyr» placebo forklares med den forestillingen vi alle har om at noe som er dyrt, også er bedre, mener Flaten.

– Placeboeffekten er et resultat av positive forventninger til at behandling vil virke. Når pasienten får vite at medisinen er dyrere enn annen medisin, vil forventningene til den dyre medisinen forsterkes. Større forventninger vet vi at er forbundet med sterkere placeboeffekt, sier psykologen.

Hvorfor virker placebo?

Forskere har i mange år vært enige om at det finnes en placeboeffekt. Den store gåten har imidlertid vært mekanismene bak den – hva er det som skjer i kroppen vår?

Forskere har blant annet brukt fMRI (funksjonell magnetresonanstomografi) for å forske på fenomenet. Det er dokumentert at placeboeffekten kan føre til utskillelse av kroppens egne smertestillende stoffer, endorfiner.

Leger bruker placebo

Hele 97 prosent av britiske leger som ble spurt i en studie, hadde benyttet seg av det som kalles uren placebo. Det er placeboeffekter som kommer fra medisin eller behandling som egentlig er virkefull – bare ikke i det aktuelle tilfellet.

Det kan for eksempel være antibiotika mot virusinfeksjoner, eller det at legen tar en blodprøve for å vise at hun gjør noe for pasienten. Det er det å bli behandlet, heller enn behandlingen selv, som fungerer.

12 prosent av legene hadde brukt placebo i sin reneste form. De hadde foreskrevet sukkerpiller eller saltvannsinjeksjoner til pasientene sine minst én gang i løpet av karrieren.

Referanse:

Alberto J. Espay, m.fl: Placebo effect of medication cost in Parkinson disease, Neurology 2015

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord