Gener for antibiotikaresistens kan overføres gjennom et oppvaskhåndkle.

Du møter antibiotika-resistente bakterier overalt

Motstandsdyktige bakterier finnes ikke bare i kyllingfileter. De kan være hvor som helst. På kjøkkenet. I åkeren. I den lokale bekken. Men du vet ikke om du har fått dem i deg. Ikke før du er i trøbbel.

20.1 2015 05:00

2014 var året alle ble redde for fjærfe.

I september kunne store avisoppslag fortelle at antibiotikaresistente bakterier var funnet på en tredel av kyllingfiletene i butikkene.

Eksperter avslørte at de selv unngikk å røre rått kyllingkjøtt med fingrene, for ikke å få i seg de motstandsdyktige bakteriene.

I butikkene sank etterspørselen etter fuglefilet.

Problemet er bare at kyllingkjøtt slett ikke er det eneste stedet du kan treffe på resistente bakterier. Kanskje bør du være mye mindre bekymret over filetene, enn over den usynlige bagasjen du fikk med deg hjem fra ferien i India.

Jo mer antibiotika, jo mer resistens

Nyere forskning peker mot at motstandsdyktige bakterier kan finnes i de aller fleste miljøer der mennesker og husdyr ferdes, forteller professor Yngvild Wasteson ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Disse bakteriene har enten utviklet seg i kroppene til dyr eller mennesker som har brukt antibiotika, eller de oppstår på grunn av antibiotika som lekker ut i vann eller jordsmonn.

Selv lave konsentrasjoner av antibiotikaforurensning kan føre til at bakteriene utvikler motstandskraft. Og jo mer antibiotika som er brukt på et bestemt sted, jo høyere er risikoen for å møte resistente bakterier akkurat her.

Derfor vil du sannsynligvis finne mange flere resistente bakterier rundt en sykdomsrammet grisefarm i Rogaland enn ved et hyttefelt i Finnmark.

I Norge har vi imidlertid vært ganske flinke til å begrense bruken av antibiotika, så vi har foreløpig ikke så store problemer med motstandsdyktige bakterier her som i enkelte andre land, forteller Wasteson.

Men i noen deler av verden har det vært mye færre restriksjoner på bruken av antibiotika til dyr og mennesker. Der er også risikoen for å treffe på resistente bakterier vesentlig større.

Dette gjelder for eksempel flere land i Sør-Europa og Øst-Europa. Og ikke minst mange nasjoner i Sørøst-Asia.

48 timer i New Dehli

- Det er for eksempel ekstremt mye resistens i India. Man sier at dersom du tilbringer 48 timer i New Dehli, kommer du hjem med bakterier med alle de verste typene resistens i tarmen, forteller førsteamanuensis Trine L’Abee-Lund fra NMBU Veterinærhøgskolen.

Den aller mest beryktede av dem er nettopp oppkalt etter den indiske hovedstaden. Bakterier som har denne typen motstandskraft kan bare behandles med noen få typer dyre og farlige antibiotika.

Nå tenker du kanskje at du er trygg, siden du ikke ble alvorlig syk i forbindelse med ferien. Dessverre er det ikke alltid slik.

Det at en bakterie er motstandsdyktig mot antibiotika, betyr nemlig ikke at den er særlig slem. Kanskje var ikke den indiske bakterien spesielt sykdomsfremkallende i utgangspunktet. I stedet kan du tenke deg at den etablerer seg blant de andre innbyggerne i tarmen din, uten å plage deg.

Først flere år senere, i en situasjon hvor immunforsvaret ditt er svekket, lager den plutselig en farlig infeksjon. Men når legene skal behandle den med antibiotika, oppdager de at ingenting ser ut til å virke.

Bakterier har dessuten en annen ulykksalig egenskap som gjør resistente bakterier i kroppen eller miljøet til et problem:

De bytter gener.

Utvekslet gener i håndkle

Bakterier kan ikke blande genene sine ved å pare seg, slik dyr og planter kan. I stedet utveksler de gener ved rett og slett å levere biter med DNA til hverandre. På den måten kan egenskaper som antibiotikaresistens spres mellom bakteriene. Også mellom bakterier av helt ulike arter.

Allerede i 1994 gjorde forskere ved Veterinærhøgskolen eksperimenter som viser hvor lett dette skjer.

- De sølte til et håndkle med resistente bakterier fra dyr og vanlige bakterier fra mennesker, og lot det ligge i romtemperatur, forteller Wasteson.

I løpet av minutter var genene for antibiotikaresistens overført til menneskebakteriene.

Dette betyr altså at bakteriene du fikk med deg hjem fra India kan gi resistensgenene sine videre til andre bakterier i kroppen eller miljøet ditt. I verste fall er det farlige, sykdomsfremkallende bakterier som får disse nye egenskapene.

Også naturlig resistens

Men foreløpig vet vi alt for lite om hva som skjer med slike resistente bakterier. Hvor lenge er bakterien fra India hos deg? I noen timer? Dager? År? Kan den spre deg til miljøet rundt deg? Hvor mange resistente bakterier har vi egentlig rundt oss?

Forskerne har ikke oversikt. De vet ikke en gang hvor mye resistensgener som finnes i miljøet naturlig. Bakterier og sopp i naturen lager jo ulike typer antibiotika for å beskytte seg mot konkurrenter, og da kan andre bakterier utvikle motstandskraft mot slike stoffer.

I de siste åra har undersøkelser vist at det finnes resistensgener i så å si alle miljøer, også de som ikke er påvirket av menneskers antibiotikabruk. Vi må vite mer om dette for å kunne si mer om hvor mye resistens vi mennesker har skapt med medisinbruken vår.

Vi vet heller ikke hvor lenge gener for antibiotikaresistens blir værende i miljøet.

L’Abee-Lund forteller at nylige undersøkelser av sedimentene under fiskeoppdrettsanlegg viste at det fortsatt finnes bakterier med antibiotikaresistens der, årevis etter at bransjen sluttet å gi fisken antibiotika i fôret.

- Før trodde vi at det var kostbart for bakterier å dra på resistensgener i tider hvor de ikke hadde bruk for dem, men dette ser ikke ut til å være tilfelle, sier hun.

Antibiotikakur er ikke bare din sak

De to forskerne mener resistente bakterier utgjør et betydelig samfunnsproblem. For jo mer resistens som finnes i miljøet vårt, jo flere problemer opplever sykehusene, når de skal behandle mennesker med alvorlige infeksjoner.

Forskerne mener det er viktig å fortsette arbeidet med å begrense bruken av antibiotika så mye som mulig, også her i landet.

Det kan kanskje virke fånyttes å jobbe for å hindre unødvendig bruk av antibiotika mot ørebetennelse her i Norge, når søreuropeiske land pøser ut medisinene både i landbruket og i apotekene.

Men hva du gjør i ditt lokale miljø har faktisk noe å si, mener Wasteson og L’Abee-Lund.

Norge har jo foreløpig hatt relativt få problemer med motstandsdyktige bakterier ved sykehusene, nettopp fordi vi har hatt så strenge regler for medisinbruk for mennesker og dyr.

- Man tenker jo gjerne at det å ta en antibiotikakur, det er min sak. Men det er det ikke. All bruk av antibiotika kan gi utvikling av resistente bakterier, og det er viktig å begrense bruken til de tilfellene hvor man virkelig trenger det.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse