Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik ble studien gjort:
27 000 personer fra svenske fengsler var med i undersøkelsen. Studien varte i fem år.
Flere av deltagerne hadde fått gjentatte fengselsstraffer i løpet av disse årene.
Forskerne sammenlignet forekomsten av psykiske lidelser ved hjelp av en kontrollgruppe som aldri hadde sittet i fengsel.
I løpet av de fem årene studien varte, fulgte forskerne også kontrollgruppen. Hvis en person i denne gruppen havnet i fengsel i løpet av studieperioden, opphørte vedkommende som medlem i kontrollgruppen og ble overført til den andre gruppen med de løslatte.
Ved hjelp av fødselsnummer, sporet forskerne opp informasjon om dødsårsaker gjennom ulike registre i Sverige. Informasjon om tidligere fengselsstraffer, psykiske lidelser, avhengighet fikk de også gjennom registre.
Da studiens femårsperiode var over hadde 920 av deltagerne dødd, 130 av disse begikk selvmord.
Rundt 10 millioner mennesker sitter i fengsel i hele verden, ifølge World Prison Population List, og enda flere straffedømte er frikjent. Av alle de innsatte, sitter nesten halvparten i USA, Russland og Kina.
En ny studie utført av forskere ved Karolinska Institutet, viser at fengselsstraff øker risikoen for selvmord med hele 18 ganger, sammenlignet med befolkningen generelt. Da studiens femårsperiode var over, hadde 920 av deltagerne dødd. 130 av disse begikk selvmord.
Forskerne har funnet ut at faren for selvmord er aller høyest i løpet av de første månedene etter løslatelsen, spesielt de fire første ukene. Rusmisbrukere og personer som tidligere har forsøkt å ta selvmord er også svært utsatt for å ta sitt eget liv.
Undersøkelsen viser at alder og kjønn ikke påvirker risikoen for selvmord, men viser at løslatte med ruslidelser og psykiske diagnoser er hardest rammet.
– Denne studien gir ingen svar på hva dette kan skyldes. En mulig forklaring er at de som satt i fengsel, ikke hadde søkt eller mottatt behandling for å bli kvitt depresjonen, sier Axel Haglund i en pressemelding. Han er konsulent i psykiatri og doktorgradsstudent ved Institutt for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska Institutet og er en av forskerne bak studien.
Han forteller også at rusmisbruk kan være en mulig årsak til selvmord hos personer som avslutter bare én fengselsstraff.
– Dette er det grunn til å studere videre i fremtidige studier, sier Haglund.
Flere faktorer
Finn Gjertsen, forsker ved Folkehelseinstituttet, forteller at det er som oftest flere faktorer som spiller inn før en person bestemmer seg for å ta sitt eget liv. (Foto: privat)
Finn Gjertsen, forsker ved Folkehelseinstituttet, sier dette resultatet er i samsvar med blant annet en studie fra England og Wales. Gjertsen har jobbet med forekomsten av selvmord i Norge. Han har også skrevet om psykisk helsevern.
Forskerne fant også her at risikoen for selvmord var vesentlig høyere i de første fem ukene etter løslatelsen fra fengsel, sammenlignet med risikoen i befolkningen generelt.
Gjertsen er ikke kjent med at tilsvarende studier er gjort i Norge.
Årsakene til selvmord er komplekse og det er nok som oftest et resultat av flere faktorer, forklarer han. Forskningen viser at forskjellige typer av traumer tidlig i livet, tidligere selvskading med eller uten intensjon om å dø, stoff- og alkoholavhengighet og relasjonsbrudd, er noen faktorer som gir økt risiko.
– Slike forhold kan gi økt sårbarhet og følelse av håpløshet i møte ved vanskelige livssituasjoner, sier Gjertsen.
Psykiske lidelser
Finn Gjertsen trekker også frem psykiske lidelser som en viktig risikofaktor. I Norge er det over 3600 innsatte, der 95 prosent av disse er menn. I over 20 år har innsattes mentale helseforhold vært et diskutert tema i Norge.
– Hvis man ser på de som sitter i fengselet, ser man ofte personer som i tillegg til handlingen de er dømt for, sliter med mange av disse problemene, sier han.
