Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rundt 6 av 10 norske bønder tror at mennesker har en finger med i klimaendringene, og 7 av 10 mener landbruket tar endringene på alvor.
Nå har Senter for bygdeforskning avsluttet et stort forskningsprosjekt om norske bønders holdninger til klimaendringene, hvor de også har gjennomført en spørreundersøkelse om norske bønders holdninger og kunnskaper om klimaendringene.
Klimaskepsis?
Det var også en viss klimaskepsis blant de norske bøndene. Nesten 3 av 10 var helt eller delvis uenige i at mennesker er skyld i klimaendringene.
Bønder i store jordbruksland som USA og Australia er svært klimaskeptiske. Tidligere undersøkelser har vist at over halvparten av Australske bønder tviler på at det finnes menneskeskapte klimaendringer, mens under en tredjedel tror at det vil utgjøre en trussel i framtiden.
I amerikanske undersøkelser kommer det fram at rundt 60 prosent av bønder i de store maisdyrkende områdene i midtvesten, ikke tror at det finnes menneskeskapte klimaendringer.
Utslippene av drivhusgasser fra landbruket består for det meste av kraftige drivhusgasser som lystgass (Nitrogenoksid) fra husdyr- og kunstgjødsel, og metan fra dyrenes fordøyelse.
CO2 fra traktor- og maskinbruk står bare for ca. en prosent av de totale utslippene.
Forskerne bak undersøkelsen viser også at bøndene har ganske like holdninger som resten av den norske befolkningen, hvor forskjellige undersøkelser har vist at mellom 6– 7 av 10 tror på menneskeskapte klimaendringer.
Samtidig er en betydelig andel som ikke stoler på klimaforskningen og FNs klimapanel.
Tar klima på alvor
646 bønder fra hele landet var med på undersøkelsen.
Hvorfor norske bønder ikke deler den samme skepsisen som storbønder i USA og Australia, er et sammensatt spørsmål, som blant annet har med landbrukets forhold til staten.
Jostein Brobakk ved Norsk senter for bygdeforskning. (Foto: Bygdeforskning)
– Jeg tror det henger sammen med det norske landbruksregimet, hvor man går gjennom forhandlinger og får subsidier, og bønder spiller en rolle i offentligheten. sier Jostein Brobakk ved Bygdeforskning, som har gjennomført undersøkelsen.
– Norske bønder er vant til å få anbefalinger fra staten, hvor nye krav fører til nye støtteordninger. Norske bønder har dermed et sikkerhetsnett som selvstendige australske eller amerikanske bønder ikke har, mener Brobakk.
– Dermed kan snakket om at landbruket må endres for å tilpasse seg klimaendringene bli oppfattet som et angrep på virksomheten for amerikanske og australske bønder, mens norske bønder har dette sikkerhetsnettet.
Annonse
For eksempel gjeninnførte den forrige regjeringen støtte til drenering (eller grøfting, som det kalles) av åkrene i fjor. Miljøstiftelsen Zero kaller dette et effektivt tiltak, siden det både øker oksygentilførselen i jorda, og reduserer lystgass-utslippene.
Når jorda er våt dannes det mer lystgass, og forskere regner med at store deler av norske åkre bør grøftes. Grøfting gir også bedre vekstvilkår for plantene. Statens landbruksforvaltning regner med at de kommer til å betale ut hele grøfting-potten i år.
Brobakk tror også at norske bønder får svært god informasjon gjennom bonde- og samvirkerlagene rundt omkring i Norge, som ofte har egne folk som jobber med å spre informasjon om klima og tilpasninger.
Undersøkelsen viste også at bøndene har stor tillitt til denne informasjonen, samt klimaforskerne.
– Bøndene er også del av den ”opplyste offentligheten” her i Norge, sier Brobakk.
Dreneringsgrøft i Bø kommune i Vesterålen. (Foto: Bjørn Jørgensen/Scanpix)
Krasj mellom holdninger
Selv om mange bønder tror at det skjer menneskeskapte klimaendringer, er det verre med gjennomføringen, ifølge undersøkelsen.
Svært få hadde satt i gang med tiltak eller tilpasninger for å redusere utslipp, og på tross av at de fleste synes landbruket tar klimaendringene på alvor, synes hele 7 av 10 at landbruket ikke slapp ut for mye klimagasser.
Hvorfor er det et sånt gap mellom svarene?
Jostein Brobakk tror det blant annet har med selve matdyrkingen å gjøre.
– De synes nok de holder på med en helt grunnleggende aktivitet, nemlig å dyrke maten vår på en mye renere måte enn andre land, med lite antibiotika og lite plantesprøyting, sier Brobakk.
Annonse
Dette kom også fram i en annen del av forskningsprosjektet, hvor det ble gjort lange intervjuer av flere norske bønder.
Reduksjon av klimagassutslipp kom faktisk nederst på lista på spørsmål om hva det norske landbruket bør prioritere i løpet av de neste årene. I følge bøndene bør man heller sikre at vi fortsatt har norske matvarer og matvareberedskapen.
Hva skal til for å innføre klimatiltak?
Forskerne spurte også om hva som skulle til for at bøndene innførte klimatiltak på brukene sine.
Hvis bøndene ble bedre betalt for å produsere mat på en mer klimavennlig måte, havnet øverst på lista over faktorer som kunne bidra.
Innføring av nye støtte- og tilskuddsordninger for klimatiltak var også svært viktig for mange bønder.
– Investeringene må være lønnsomme for bøndene, og flere av klimatiltakene har lange perspektiver og det er usikkert om man kan tjene det inn igjen, sier forsker Frode Flemsæter ved bygdeforskning. Han ledet intervjuene med norske bønder i prosjektet.
Eksempel på tiltak er mer effektiv og presis gjødsling vil hindre for store lystgassutslipp, eller GPS-styrt kjøring med maskiner, som hindrer at jorda pakker seg. Utbygging av biogassanlegg, hvor husdyrsavfall brukes som brensel for å lage energi, blir også trukket fram som et godt tiltak.
Intervjuene med bøndene viser også at bøndene synes det er få konkrete råd eller forslag til endringer fra myndighetene.
Samtidig virker det som om de tar lite individuelt ansvar for å gjøre klimatiltak og tilpasninger på hvert enkelt bruk.
– Norsk landbruk er helt avhengig av støtteordninger, og bøndene er vant til å tilpasse seg, sier Flemsæter.
Annonse
– Man kan nok ikke forvente at den enkelte bonde tar ansvar for å sette i gang tiltak, det er veldig vanskelig for en bonde og koble sine daglige erfaringer til globale klimaendringer, på lik linje med vanlige forbrukere.
