Det er ikke på slike steder klimaforskerne vanker oftest. Derfor har heller ikke bøndene særlig tiltro til konklusjonene deres. (Foto: Colourbox)
Forskerne sier at klimaet endrer seg. Men bøndene har opplevd milde vintre og skiftende vær tidligere, så forskerne stoler de ikke helt på. I hvert fall ikke så lenge vi snakker om svenske bønder.
Overrasket
Forskeren som fant ut hvor skeptiske bøndene er, er selv overrasket over funnene. Therese Asplund, som nettopp har disputert for doktorgraden sin ved Linköpings universitet, så egentlig på hvordan bøndenes fagblader skrev om klimaendringene.
Therese Asplund ble overrasket over sine egne funn.
De to bransjebladene ATL og Land Lantbruk fremstiller klimaendringene som vitenskapelig bekreftet, konstaterer Asplund etter å ha gått gjennom ti årganger av bladene.
Det var da hun skulle snakke med bønder i fokusgrupper om klimaspørsmålene, at studien tok en ny og overraskende vending.
Asplund hadde forberedt en lang rekke spørsmål om hvordan bøndene lever med og forbereder seg på klimaforandringer. Men samtalene gikk i en helt annen retning:
– De forklarte at de ikke helt tror på klimaendringene, forteller hun. – Eller i det minste ikke at de er forårsaket av mennesker.
Vant til endringer
Det har nemlig alltid vært naturlige klimaendringer – og det har bøndene egne erfaringer med.
– Mange har lang erfaring, og husker for eksempel de milde vintrene på 1960-tallet, refererer Therese Asplund.
Dessuten stoler bøndene mindre på klimaforskerne fordi de oppfattes som så veldig enige.
– De mener at informasjonen om klimaendringene er for ensartet. Troverdigheten ville øke hvis det ble presentert flere motstridende perspektiver, sier hun.
Og ikke minst: Klimaforskerne har ikke erfaring selv fra å leve i pakt med jord, vær og vekstsesonger.
Minnene om været på 1960-tallet bidrar til at svenske bønder ikke vil være med på at klimaet er i noen varig endring. (Foto: Microstock)
– Klimaforskerne får lavere tillit fordi bøndene mener at forskerne ikke drar konklusjonene sine ut fra praktiske erfaringer, men fra teoretiske analyser, forteller Asplund til forskning.no.
Hun synes det er vanskelig å svare på om klimaforskerne kan gjøre av bøndenes erfaringer:
Annonse
– For en naturvitenskapelig klimaforsker er kanskje ikke bøndenes oppfatninger sentrale for forskningen. Men det behøver jo ikke å bety at oppfatningene deres ikke er relevante. For samfunnsvitenskapelig klimaforskning er bøndenes oppfatninger høyst relevante, på lik linje med andre grupper, mener Therese Asplund.
Hun er opptatt av å forstå ulike måter å tenke og handle på i klimaspørsmålene.
– Har vi for lite kunnskap, så risikerer vi å tro at informasjon enkelt kan endre menneskers oppfatninger og handlemåte. Eksempelet med klimakommunikasjon i svensk landbruk viser hvilke utfordringer et klimavitenskapelig utgangspunkt for kommunikasjonen, kan støte på, sier Asplund.
Etter å ha snakket med fokusgrupper over hele Sverige, mener hun at informasjon alene ikke klarer å endre holdninger og oppførsel, uansett hvor godt fundert den er i vitenskapen.
Men betyr dette at det blir vanskelig å få svenske bønder til å drive mer klimavennlig? Både ja og nei, tror forskeren.
Så lenge det er snakk om frivillige tiltak, blir det vanskelig. Men i diskusjonene forteller bøndene at de tilpasser seg – ikke til fysiske klimaforandringer, men til klimapolitiske beslutninger. Dermed skal det ikke være vanskeligere å få bøndene til å tilpasse seg klimatiltak enn det er å få dem til å tilpasse seg andre politiske vedtak.
Med ett forbehold: – Dette er jo beslutninger som oppfattes som at de står i motsetning til en konkurransedyktig svensk jordbruksproduksjon, sier Therese Asplund.
Hva med norske bønder? Er de like skeptiske til klimaforskerne? Absolutt ikke, mener Per Skorge i Norges Bondelag.
Annonse
Det er ikke gjennomført noen tilsvarende undersøkelse blant bøndene rundt i landet. Men generalsekretæren i Bondelaget tegner et bilde av en bondestand med stort engasjement, og som mener det samme som flertallet av forskerne.
Per Skorge i Norges Bondelag har stikk motsatt inntrykk av holdningene blant norske bønder. (Foto: Eivor Eriksen, Norges Bondelag)
– Det er et veldig miljø- og klimaengasjement i den norske bondebefolkningen, sier Skorge til forskning.no.
Bondegeneralen forteller om både utfordringer og muligheter i et endret klima. Landbruket har slitt de siste årene med ekstremvær, men også med lengre perioder med samme typer vær: Vinterskader, tørke, lange nedbørsperioder og lange solperioder.
Skorge vil ikke utelukke at det finnes norske bønder som tenker som kollegene i den svenske undersøkelsen, men dem må man i tilfelle lete lenge etter, mener han.
– Vi tar klimaendringene på alvor, samtidig som vi ser at det ligger muligheter i miljøvennlig matproduksjon og miljøvennlig energi, sier Per Skorge.
