Det er den norske avlsforskningen som har et forsprang internasjonalt gjennom grundige helseregistreringer av husdyr over flere tiår, kombinert med materiale fra biobanken, for eksempel frossen oksesæd. Dette gjelder både norske kyr og etter hvert andre norske husdyr, for eksempel laks.

Helskort gir store inntekter

Lite visste vel organisasjonene som i 1975 startet opp med helsekort for storfe, at dette senere skulle bli en database som kan gi Norge store inntekter.

Funksjonell genomforskning var heller ikke i tankene den gangen. I dag danner disse grundige registreringene, i kombinasjon med tilgang på biologisk materiale, et unikt utgangspunkt for genetisk forskning. Resultatene kan gi stor økonomisk uttelling, og omfattes av internasjonal interesse.

Norge først i verden

Norge var det første land i verden som etablerte et eget helsekort på storfe i 1975. Hver ku har sitt helsekort som følger dyret hele livet.

I dag registerer man i alt 68 sykdommer. Informasjonen har vært lagret i et dataregister siden 1978, og databasen utgjør nå registeringer i underkant av 3 millioner dyr med fullstendige slektskapsforhold mellom dyrene.

Frossen oksesæd

I samme periode har det vært en systematisk lagring av frossen oksesæd fra de viktigste avlsdyrene, noe som gir lett tilgang til DNA og muligheter for såkalte molekylærgenetiske studier.

- Ny kunnskap og teknologi kan utnyttes til å studere det komplekse samspillet mellom gener som påvirker husdyras helse, reproduksjon, vekst og utvikling. Kobling mellom databaser med helseregisteringer på kyr, mot kunnskap om kuas genom, dvs. arvematerialet, gir kunnskap som er helt uvurderlig i avlssammenheng, sier professor Sigbjørn Lien ved Norges landbrukshøgskole, Institutt for husdyrfag.

Økt dyreveferd og bedre økonomi

- Dette åpner opp for en langt mer effektiv og målrettet avl, fortsetter Lien.

Jurbetennelse hos kyr, mastitt, er i dag en av de vanligste sykdommen på storfe. Tiltak for å redusere forekomsten av denne sykdommen er særlig viktig, både for å minske kostnadene i produksjonen, for å bedre dyrevelferden og for å redusere bruken av antibiotika i norsk husdyrhold.

Sykdommen genetisk betinget

Det viser seg at denne sykdommen ikke bare er miljøavhengig, men også er genetisk betinget. Ved hjelp av genetisk forskning og bruk av biobankdata, sammen med opplysningene fra helseregistreringene, har man mulighet til å finne de involverte genene og avklare årsakene til sykdommer. Hvis man lykkes i det arbeidet, er utsiktene til økonomiske og dyrevelferdsmessige gevinster store.

Bioinformatikk er verktøyet

Professor Sigbjørn Lien er genetiker og derfor opptatt av de mulighetene biobankene gir. Lien framhever at Norge i årevis har drevet avansert, systematisk og målrettet avl av husdyr og laksefisk, noe som har lagt grunnlaget for noen av verden beste biobanker i disse artene.

For å kunne utnytte disse opplysningene til å forstå funksjonen til arvestoffet trenger vi et nytt analyseverktøy. Bioinformatikk er et slikt verktøy, fagfeltet kobler sammen biologi, informatikk, matematikk, statistikk og genetikk. Sigbjørn Lien er aktivt med i arbeidet med oppbyggingen av et bioinformatikkmiljø i Ås.

Lønnsom produksjon

- Ved hjelp av bioinformatikk kan vi utnytte våre biobanker optimalt. Vi kan avle fram husdyr som gir oss en økonomisk lønnsom produksjon samtidig som vi reduserer frekvensen av sykdommer og øker dyrevelferden, sier Lien.