Torfinn Ørmen har lenge arbeidet ved Zoologisk Museum i Oslo, men er for tiden “mellom jobber”, som det heter. Det bør gi ham rikelig med tid til å dyrke sin fremste fritidsinteresse - fabeldyr, og da særlig drager.

- Jeg har alltid vært interessert i drager, ridderromaner og slikt, men det som gjorde at jeg begynte å jobbe med fabeldyr var at jeg ble fascinert av hva som lå bak mytene, forklarer Ørmen, som visstnok får høre færre ordspill på “Ormen” enn man skulle tro.

- Så hva ligger bak mytene? Hvor kommer troen på dragene fra?

- Hovedområdene for slike forestillinger er Europa og Kina, men det er Kina som har flest drager. Og det er ikke noe land i verden som har bedre dinosaurfossiler enn nettopp Kina. Ordet “lung”, som beskriver deres viktigste dragetype, inngår også i det kinesiske ordet for “dinosaur”. Den dag i dag kan du gå på kinesiske folkemedisin-apoteker og kjøpe “dragebein” og “dragetenner”, som er tenner og ben fra dinosaurer og utdøde pattedyr. Dette blir pulverisert og brukt som medisin.

- Er denne bruken en trussel mot funnene?

- Ja, det sier jo litt at et av de første fortidsmenneskefunnene i Kina ble gjort i et apotek. Det var en Homo erectus-tann som ble funnet i en apotekdisk. Heldigvis klarte man å spore tannen tilbake til funnstedet, som viste seg å være ett av de viktigste i hele Asia, sier Ørmen.

I Kina finner man rester av den langhalsede Mamechisaurus, som kunne strekke seg hele 50 meter. I Mongolia finner man rike funn av Tarbosaurus bataar, en nær slektning av Tyrannosaurus rex. Er det rart kineserne har vært skråsikre på at dragene har vært der?

.I Vest-Europa er det også rikelig med funn av forholdsvis store dinosaurer som Iguanodon, og i Transsylvania har man forholdvis nylig funnet en fossil flygeøgle med et vingespenn på minst 12 meter. Denne dragelignende Hatzegopteryx thambema har en skalle lang nok til at et voksent menneske blir en akkurat passe munnfull. Men det er ikke bare slike fossiler som kan utløse menneskers fantasi.

- En annen kilde til drageberetninger er sannsynligvis Nilkrokodiller, forklarer Ørmen, og forklarer:

- Krokodillene i Egypt kan bli fem-seks meter lange, nøyaktig like lange som de klassiske middeladerdragene, og noen av dragehistoriene fra Sør-Eruopa kan være basert på Nilkrokodiller som har svømt over Middelhavet, sier Ørmen.

Zoologen Ørmen mener kildene til dragetroen kan spores svært, svært langt tilbake:

- Vår variant av mennesket kom fra Øst-Afrika for omtrent 100 000 år siden. Dette landskapet tyter over av fossiler fra dinosaurer og utdødde pattedyr. Alle folkeslag har et svært drageaktig vesen i sin mytologi. Det gjør det fristende å tro at dragetroen går helt tilbake til menneskets opprinnelse, og har blitt med oss ut fra Afrika, sier Ørmen.

Noen kryptozoologer mener sågar at det fremdeles lever dinosaurer dypt inne i et sumpområde i Afrika. Dette avfeier imidlertid Ørmen som en blanding av ønsketenkning og overtolkning av de innfødtes beretninger. Selv om Ørmen er interessert kryptozoolog og brukes av media som kommentator på emnet (sist i forbindelse med den ufruktbare sjøormjakten i Seljord) har han en utpreget skeptisk legning.

Men det er først og fremst drager som fascinerer Ørmen. Og siden han dessverre ikke har noen ekte drage å bruke som visuelt hjelpemiddel når han holder foredrag, har han laget sin egen drageskalle. Det kostet flere ukers morsomt, men omfattende arbeid.

Ørmen har kommet fram til skalleformen ved å morphe fram en kombinasjon av en ulve- og en krokodilleskalle, legge til horn og andre smådetaljer og deretter modellere en skalle i DAS-hobbyleire. Tennene er laget av maskinslipt og varmebehandlet eik. Dette betyr at kjeven er skarp nok til å ta et fingerledd eller to hvis den klapper sammen over hånden din.

- Hvorfor har mennesker trodd på drager? Hvilken funksjon fyller dragene i mytene våre?

- Dette er veldig forskjellig fra kultur til kultur. Hvis du ser på Kina, er dragene regnguder. Dragene er så sterkt knyttet til vann at de fire store elvene i Kina er oppfattet som drager. Den største av disse elvene, Den Gule Flod (som egentlig het Den Gule Drage) er både Kinas mor, siden det er elveslamslettene Kinas kultur er født på, og store sorg, for av og til snur dragen seg i søvne. Da skifter elven løp, og det har katastrofale konsekvenser.

- Men dragene har jo også vært populære i Europa, og der er de ikke akkurat guddommelige.

- Nei. I Europa fyller dragene samme funksjon som troll. Det er dragene som vokter skattene og symboliserer motstanden mot kristendommen. Derfor finner man mye dragedreping i kristen symbolikk, som St. Georg. Men dragen er jo også det virkelig store og sterke dyret og brukes derfor som maktsymbol på skjoldmotiver og annen heraldikk. Mye av heraldikken er førkristen, og særlig England har en sterk tradisjon for drager i slik bruk, sier Ørmen.

Akademikeren Ørmen har en original måte å rettferdiggjøre hvordan det er forsvarlig for en zoolog å bruke tid på å forske på et dyr som strengt tatt ikke eksisterer.

- Jeg har jobbet med kunnskapsformidling i museer i over ti år. Skal du formidle zoologi, må du kjenne til folks kunnskap om dyr. Den dag i dag spør folk om drager fremdeles finnes eller om de har eksistert. Dette er folk som bor i Oslo i dag. Og de vet gjerne mer om drager enn om dinosaurer, for eksempel.

- Så du bruker dragene som en måte å snike naturvitenskapelig kunnskap inn bakveien?

- Ja. Samtidig respekterer jeg folks egne kunnskaper, og det er viktig når man skal formidle. Selv om jeg er en utdannet akademiker, er det ingen grunn til å se ned på folk som ikke kan det jeg kan, avslutter Ørmen.