Vil ha salat framfor brokkoli

Brunskogsneglen foretrekker isbergsalat framfor brokkoli. Det har åttendeklassinger ved Holtan ungdomsskole i Horten funnet.

Brunskogsnegl. (Foto: Erling Fløistad)
Brunskogsnegl. (Foto: Erling Fløistad)

– Vi ønsket å finne ut om brunskogsneglene har spesielle preferanser når det gjelder plantemateriale, forteller elevene Mariell Verningsen og Winnie Zhao som går i 8A på Holtan ungdomsskole.

De siste månedene har klassen samarbeidet med Bioforsk Plantehelse og Horten natursenter om et spennende forskningsprosjekt på brunskogsnegl.

– Vi startet allerede i høst med å samle inn snegleegg. Forskerne hadde fortalt oss at vi burde lete på fuktige steder. Alle var veldig ivrige for lærerne sa at ingen fikk reise hjem før alle hadde funnet noen egg. Det ble nesten som en skattejakt.

Sneglene har klare preferanser

– Etter klekking holdt vi de små sneglene i live på en blanding av grisefôr, strimlet gulrot og kinakål. Samtidig dyrket vi fram ulike plantesorter som sneglene skulle få smake på: isbergsalat, åkerbønne, brokkoli og vårløk. Selve snegleforsøket startet i slutten av januar.

Tretti snegler ble plassert i hver sin plastboks der de kunne velge mellom to ulike plantesorter: isbergsalat og åkerbønne, isbergsalat og brokkoli eller vårløk og brokkoli. Forsøket gikk over ti dager i begynnelsen av februar.

Winnie Zhao og Mariell Verningsen fra 8A på Holtan ungdomsskole synes det har vært spennende å få prøve seg som forskere. (Foto: Morten Günther)
Winnie Zhao og Mariell Verningsen fra 8A på Holtan ungdomsskole synes det har vært spennende å få prøve seg som forskere. (Foto: Morten Günther)

– Vi hadde daglige kontroller og noen av oss måtte jobbe i helga også. For å dokumentere hvor mye sneglene hadde spist brukte vi kamera.

– Sneglene var råglade i isbergsalat, forteller Zhao.

Først når denne var spist opp gikk de løs på den andre planten i boksen – uavhengig av hva det var. Sneglene spiste egentlig alt, men ville helst ha isbergsalat. Brokkoli var ikke like populært, men viste seg likevel å være mer populært enn vårløk.

Forskning kan være krevende

– Vi hadde flere mulige feilkilder, forteller Verningsen. En av sneglene klatret ut av boksen for å spise naboens isbergsalat så vi måtte begynne å forsegle boksene med tape. Vårløken ble plantet litt for seint og salaten litt for tidlig. Dermed var ikke alle plantene klare når forsøket egentlig skulle starte.

– Prosjektet ble avsluttet i løpet av februar og sneglene ble avlivet. Vi fikk ikke lov til å være med på det så vi vet ikke hvordan det foregikk, forteller Zhao.

Alle sneglene fikk navn og en av dem het Kåre. Noen av guttene i klassen syntes prosjektet virket spennende fordi de trodde vi skulle teste ut ulike avlivingsmetoder. Ikke alle var like motiverte til å begynne med, men alle lærte å like snegler til slutt.

Samarbeider også med videregående skoler

Det er imidlertid ikke bare ungdomsskoleelever som har forsket på brunskogsnegl denne vinteren. Nylig hadde Bioforsk besøk av en gruppe ivrige elever fra Thor Heyerdahls videregående skole i Larvik.

– Vi har samarbeidet med Bioforsk Plantehelse i tre år, forteller realfagslærer Jørgen Kolderup. Det er kjempenyttig for våre elever å få besøke et ordentlig laboratorium og få et innblikk i hvordan forskernes hverdag kan arte seg. For oss blir dette et viktig tilskudd til undervisningen.

– Teknologi og forskning har blitt et populært fag på vår skole, forteller Tina F. Guldstrand – en av elevene som det siste året har forsket på brunskogsnegl som en del av undervisningen.

Forsøk med brunskogsnegl. (Foto: Morten Günther)
Forsøk med brunskogsnegl. (Foto: Morten Günther)

Faget har en svak overvekt av jenter. Guttene velger gjerne Teknologi og forskning (TOF) i kombinasjon med fysikk, mens jentene gjerne tar biologi og kjemi.

I inneværende skoleår har TOF-elevene i Larvik kunnet velge mellom to ulike forskningsprosjekter: 10 elever arbeider med bølgekraft i Stavern mens de resterende 15 arbeider med integrert bekjempelse av brunskogsnegl.

Samarbeidet med Bioforsk og Horten natursenter har på mange måter reddet TOF-faget ved vår skole, forteller Kolderup.

– Vi har testet de forskjellige kjemiske sneglemidlene som er i handelen, forteller elev Andrea Elisabeth Landsverk.

Hensikten har vært å utvikle en effektiv plan for bruk av sneglemidler (molluscicider) med minst mulig skade på andre dyr som fugler og løpebiller.

– Vi har også studert hvordan sneglenes dødelighet kan påvirkes dersom vi tilsetter ulike konsentrasjoner av parasitterende nematoder.

Tverrfaglighet og samarbeid

– Horten natursenter er på mange måter Bioforsk sin forlengede arm ut mot skolene, forteller daglig leder ved senteret Gunn-Henny Aasen.

Forskerne er med på utviklingen av forsøksoppsettet mens vi tar hovedansvaret for oppfølging av skolene. Vi har samarbeidet med Bioforsk siden 2009, men det er første gang vi samarbeider med en ungdomsskole.

Prosjektet har vært en del av undervisningen både i naturfag, engelsk, matematikk og norsk. Flere av gymtimene har elevene brukt til å gå mellom skolen og natursenteret – en strekning på drøyt tre kilometer.

Skoleelever studerer dissekert brunskogsnegl hos Bioforsk. (Foto: Morten Günther)
Skoleelever studerer dissekert brunskogsnegl hos Bioforsk. (Foto: Morten Günther)

– Vi kunne gjerne utvidet samarbeidet til å omfatte flere skoler, men det krever ganske mye av lærerne. Det er tross alt viktig at prosjektet ikke bare blir en aktivitet, men at det også skaper læring og forståelse for forskning og vitenskapelig metode.

– Det er viktig at elevene tester ut ting som ikke er forsøkt tidligere. På den måten blir det reell forskning og ikke bare elevforsøk, sier Aasen.

Viktig også for Bioforsk

– Vi får mye igjen for dette samarbeidet, forteller forsker Solveig Haukeland ved Bioforsk Plantehelse.

– Elevenes pilotforsøk på aktuelle problemstillinger bidrar både til videreutvikling og supplering av våre pågående forsøk.

Mest morsomt synes hun det er å ha kontakt med engasjerte elever og lærer, særlig etter hvert som de får erfaring med forsøkene. Samarbeidet gjør at mange blir kjent med anvendt forskning. Kunnskapen kommer ut lokalt og blir spredt i elevenes nærmiljø på en positiv og forståelig måte.

– Forskning blir ufarliggjort, understreker avdelingsingeniør Karin Westrum.

– Vi er imponert over elevenes interesse og de mange gode spørsmålene de stiller.

Powered by Labrador CMS