Lavaen spruter og renner nå i lange, oransje baner mot den islandske byen Grindavík.

Veier smelter, og flammene har slukt hus.

Evakueringen av byen startet tidlig på kvelden, før vulkanen gikk i utbrudd morgenen etter, 14. januar. Ingen innbyggere kom til skade. 

Geologene så i forkant klare tegn til at magma ville bryte gjennom jordoverflaten. Instrumentene deres har merket jorden riste uvanlig mange ganger i det siste, og derfor har de fryktet at vulkanen skulle få et utbrudd igjen.

Uvanlig mange jordskjelv holder nattevakten våken

Et par uker tidligere: Bjarki Kaldalóns Friis er nattevakt ved Islands meteorologiske institutt og snakker profetisk til Videnskab.dk om det geologenes instrumenter viser.

– Vi ser uvanlig mange små jordskjelv i Reykjanes-området akkurat nå, og for oss geologer er dette et klart varsel om at noe er på vei.

Bjarki Kaldalóns Friis er naturkatastrofe-spesialist og holder øye med blant annet jordskjelv, vulkaner og flom.

Det er særlig skjelvingene rundt Grindavík som holder ham våken. Den nærliggende vulkanen har ikke vært aktiv på nesten 800 år, men i den siste har den begynt å røre på seg.

Rett før jul, 18. desember 2023, kom et lenge ventet utbrudd. Og 14. januar 2024 skjedde det – som Bjarki spådde – igjen.

Årsaken ligger dypt under Island

Grunnen til at Island er så utsatt for jordskjelv og vulkanutbrudd er at landet ligger på to tektoniske plater – den nordamerikanske og den eurasiske – som beveger seg i hver sin retning med en hastighet på omtrent to centimeter per år.

Det høres ikke så mye ut, men over tid strekker jorden seg. På et tidspunkt vil bakken sprekke opp, og så begynner platen å reparere seg selv nedenfra, sier Rikke Pedersen.

Hun er leder for forskningsinstitusjonen Nordic Volcanological Center ved Islands Universitet og forsker på skorpe-deformasjon ved vulkanisme og jordskjelv.

– Det er slik jordskorpen dannes, sier hun. 

– Dette er prosessen som finner sted på 60.000 kilometers plategrense rundt om i hele verden.

Hvorfor våkner en vulkan etter 800 år?

Vulkaner har en rytme for når de er våkne og når de sover, forklarer Rikke Pedersen.

– Reykjanes-området har ligget i dvale i nesten 800 år. Før det var det en periode på omtrent 500 år da den var aktiv. Og før det en periode på nesten 800 år da den var inaktiv. Dataene våre går 4.000 år tilbake, så vi kan se et tydelig mønster.

Basert på dataobservasjoner som går langt tilbake i tid, kunne Rikke Pedersen og hennes kolleger forutse at vulkanen ville få et utbrudd. Men de kan ikke forutsi hvilken dag, hvor eller hvor kraftige utbruddene vil bli.

– Vi lærer alltid noe nytt og gjør nye oppdagelser. Derfor blir det aldri kjedelig å jobbe som vulkanolog, sier Pedersen.

Jordskjelvmålinger og GPS-stasjoner

Tilbake på Islands meteorologiske institutt noen uker før det nye utbruddet er det stille. Overfor Bjarki Kaldalóns Friis sitter kollegaen hans og skriver neste værmelding. På dagtid er de flere på jobb, men om natten er de bare to som overvåker.

– Vulkanen sover jo ikke, sier han.

Under en nattevakt holder han spesielt øye med jordskjelv. En av skjermene i kontrollrommet viser ham hvor og med hvilken styrke de treffer.

Instituttet har et tett nettverk av seismografer som fanger opp jordskjelvaktiviteten på Island, forklarer han. Jordskjelvene indikerer hvor mye aktivitet det er i området.

Han holder også øye med landhevninger, det vil si hvor mye bakken stiger og synker. Det geologer også kaller overflatedeformasjon. Det angir hvor mye trykk det er under overflaten, forklarer han.

Instituttet har et nettverk av GPS-stasjoner som registrerer bevegelser i overflaten. Ut fra dem kan han følge med på hvor mye bakken stiger og synker.

Hvis magma beveger seg fra større dyp og opp mot overflaten – for eksempel fra 20 kilometers dybde til 4-5 kilometers dybde – vil jordoverflaten bule.

– Det er som å fylle en vannballong, forklarer han. 

– Bortsett fra at du ikke har med vann å gjøre her, men flytende magma fra jordens indre.

Det meste skjer under overflaten

Under det første vulkanutbruddet før jul falt trykket, forklarer Rikke Pedersen:

– Først så vi hele området heve seg, og så så vi bakken falle ned. Nå hever jorden seg igjen.

Med det nye utbruddet har det trolig skjedd enda et trykkfall. Men det største trykkfallet skjedde faktisk i november under evakueringen av byen.

– Det skjer mer under enn over jordoverflaten, sier hun.

– Vulkanutbrudd er bare lavaen vi kan se.

Varsling må skje lynraskt

Den natten Videnskab.dk er på vakt med Bjarki Kaldalóns Friis er det fred og ro. Men han er hele tiden på vakt, for hvis det skulle skje et utbrudd på nattevakten hans, måtte det gå fort.

Det som er spesielt illevarslende, er om GPS-stasjonene beveger seg uvanlig raskt fra hverandre og hvis det kommer store jordskjelv med svært tette mellomrom.

– Da vet vi at vulkanen er i ferd med å få utbrudd, men ikke før, sier Friis.

– Vi kan følge med, men vi kan ikke forutsi. I de fleste tilfeller ser vi det bare halvannen time i forveien.

Han sier senere over telefon at natt til 14. januar 2024 hadde de mer tid enn vanlig:

– Forvarselet denne gangen var på hele fem timer.

Når det oppstår utbrudd, er det Islands meteorologiske institutt som har ansvar for å varsle sivilforsvaret.

– Det er et scenario du frykter, særlig om natten, fordi du er alene på vakt, sier Friis.

– Men det er jo det vi holder oss våkne for.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Vulkaner i Norge: For 300 millioner år siden var Oslo et inferno

Nytt norsk land kan komme opp av Atlanterhavet