Jeg har selv flere års erfaring som med-terapeut for seksuallovbruddsdømte i gruppeterapi, og har ofte forundret meg over at svært mange av dem jeg har møtt i behandlingsrommet har vist lite tegn til skam, men desto mer tegn til likegyldighet.

Konstruktiv skam

I terapi med de seksuallovdømte er det av stor betydning å bruke skam som en konstruktiv sosial følelse. Det handler om å få de dømte til å virkelig se den som er skadelidende – og innse at de har påført at annet menneske fysisk smerte og skade, og kanskje aller viktigst: at de har krenket et annet menneskets verdighet.

Jeg har svært ofte vært vitne til seksuallovdømte som plutselig får denne innsikten og som dermed får kjenne på den kraftige smerten, skylden og skammen. Denne oppdagelsen kan være voldsom og vanskelig å leve med etterpå.

Noen faller tilbake til likegyldighet fordi skamfølelsen blir for sterk, noen fortsetter i terapi for å få flere brikker på plass i sine liv, noen vil gjøre opp for seg ved å vise anger, noen ber om tilgivelse for å slippe forakten, mens andre velger å avslutte livet i håpløshet.

Anger og forakt

I min forskning om sammenhengen mellom skyld og skam gjennomførte jeg en studie som inkluderte sirka 200 personer som var utsatt for seksuallovbrudd og sirka 200 tilfeldig valgte studenter. Blant studentene fant jeg en moderat sammenheng mellom skyld og skam, mens jeg blant de overgrepsutsatte fant en meget høy sammenheng.

Dette betyr at svært mange overgrepsutsatte vil kunne betrakte skyld og skam som samme følelse, altså at de opplever at de har vært med på noe som er galt og samtidig forakter seg selv for dette.

Anger og forakt går hånd i hånd hos de utsatte og er vanskelig å holde fra hverandre.

Smittsomt

Vi som jobber med skam til daglig vet at den er smittsom. Vi som hjelpere vil kunne påta oss en irrasjonell skamfølelse som også kobles sammen med en irrasjonell skyldfølelse. Dette gjør den utsatte enda mer utrygg og kan gi vedkommende en følelse av å ikke bli forstått.

I behandlingsrommet er det ikke uvanlig med utagering og destruktiv atferd fra overgrepsutsatte. Dette kan skape kompliserte motoverføringsforhold, altså at pasienten vekker følelser og væremåter, bevisste som ubevisste, i en behandler. Behandleren vil for eksempel kunne føle seg utilstrekkelig, irritert, engstelig, sint, oppgitt og forvirret.

Det er heller ikke uvanlig at de som skal yte hjelp utviser frustrasjon overfor den utsatte og deres pårørende fordi de ikke viser den ønskede tillitt til dem. Det er viktig å vite at den utsatte og deres pårørende strever med grunnleggende tillit og mistenksomhet og må beskytte seg mot sterke følelsesmessige reaksjoner. Hvis hjelperne blir for pågående kan dette oppleves som en gjenopplevelse av negative erfaringer, og følelsen av å være alene med skammen forsterkes ytterligere.

Forberedelser

Det handler om å være godt forberedt. Vi som kommer i berøring med seksuallovbrudd må være godt trent og forberedt på hvilke reaksjoner vi selv vil og kan få i møte med overgrepserfaringer. Hvis ikke vil våre følelsesmessige reaksjoner kunne virke negativt inn på de som er dømt for seksuallovbrudd og/eller trenger hjelp i forbindelse med dette.

Les også denne saken fra NKVTS:

Skam hos voldsofre gir dårligere psykisk helse

Den smertefulle skammen man opplever når man nærmer seg «sinnets lukkede rom» er så sterk at den overgrepsutsatte, dens pårørende og også den seksuallovsdømte selv kan oppleve nedsatt funksjonsnivå ved en uforberedt og altfor snarlig tilnærming til den faktiske hendelsen og traumene.

Målet er å gi en gradvis hjelp til å integrere de traumatiske erfaringene som en del av deres historie, uten å oppleve at hendelsene overvelder på nytt og definerer hvem de er.