Håkjerring, gravitasjonsbølger, CRISPR og forskere kledd ut som apekatter er blant årets høydepunkter.

Høydepunkter fra vitenskapsåret 2016

Gravitasjonsbølger, kunstig intelligens, genredigering, helium, Dolly – og fra Norge: en urgammel håkjerring.

29.12 2016 04:00

Forskning handler om å bygge stein på stein. Steinene er små, bitte små. Det går langsomt, veldig langsomt.

Men av og til gjør vitenskapen små hopp framover. Hvilke sprang som blir stående fra 2016, vet vi kanskje ikke før om noen tiår. Likevel har vi dristet oss til å plukke ut noen høydepunkter fra vitenskapsåret.

Fanget gravitasjonsbølger

I 2016 ble en av fysikkens gamle teorier endelig bekreftet: Laboratoriet LIGO i California klarte å måle gravitasjonsbølger.

Albert Einstein forutså disse bølgene for 100 år siden. De skapes når store, tunge objekter som stjerner strekker og bøyer tyngdefeltene. I januar i 2016 begynte det å gå rykter om at bølgene hadde blitt observert, og den 11. februar var det offisielt.

Dette ble en av de aller største vitenskapsnyhetene i starten av 2016, og tidsskriftene Nature og Science har satt det på sine lister over årets viktigste gjennombrudd.

Foreløpig er det bare oppdaget gravitasjonsbølger fra helt vanvittige voldsomme hendelser. De første bølgene som noen gang er målt kommer fra to sorte hull som smeltet sammen for halvannen milliard år siden. Her kan du lese mer om hvordan bølgene ble oppdaget.

Maskin vant over menneske

2016 ble også et strålende år for spillende dataprogrammer. Den kunstige intelligensen AlphaGo ble det første dataprogrammet som slo en av de beste Go-spillerne i verden, koreaneren Lee Sedol.

Go er et av verdens eldste og mest kompliserte brettspill. Spillet foregår på et brett med 19x19 ruter, og to spillere bruker annenhver tur til å sette ut en stein der linjene krysser hverandre i rutenettet. Poenget er å fange den andre spillerens brikker ved å omringe den.

Dette tilsynelatende enkle spillet kan skape milliarder på milliarder med forskjellige kombinasjoner.

AlphaGos bragd skjedde i midten av mars, etter at AlphaGo vant fire av fem kamper mot Sedol, noe mange ikke trodde var mulig. AlphaGo er nå rangert som verdens nest beste Go-spiller.

Dataprogrammet bruker såkalte nevrale nettverk for å lære seg spillet. Programmet bruker metoder som etteraper hvordan hjernene våre fungerer, og du kan lese mer om dette her.

Nature og Science er også enige om at dette er en av de største vitenskapsbragdene i 2016.


Et tradisjonelt go-brett. Dette spillbrettet kan ha ufattelig mange kombinasjoner. (Foto: Goban1)

CRISPR igjen

Genredigeringsteknikken CRISPR har vært en gjenganger på de siste årenes oppsummeringer av hva som skjer på forskningsfronten. Senest i fjor kåret tidsskriftet Science genterapien kåret til årets gjennombrudd. Metoden gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i cellenes arvestoff, og vi slipper ikke unna i år heller.

I juni ga det amerikanske National Institutes of Health (NIH) for første gang grønt lys for bruk av CRISPR på mennesker.

I november kunne vi lese at første menneske er gen-redigert. Det var kinesiske forskere som tok ut hvite blodceller fra en pasient med aggressiv lungekreft, endret genene og sprøytet dem inn igjen i pasientens kropp. Håpet er at endringen skal få cellene til å angripe kreften.

Håkjerring – verdens eldste virveldyr

Den er en av verdens største haier, men håkjerringa har likevel vært et mysterium for forskerne. De har visst at den kan bli gammel, men ikke hvor gammel. I august kunne en gruppe forskere, blant annet med deltakere fra UiT Norges arktiske universitet, fortelle at håkjerringa kan bli så mye som 500 år.


Svaret på haiens alder er å finne i øyet. (Foto: Julius Nielsen)

Svaret fant de utrolig nok i øyet til den enorme haien. Sentrum av øyelinsen består nemlig av en spesiell type vev som ikke forandrer seg etter fødselen. Ved hjelp av karbon-14-datering klarte forskerne å se at levealderen er mellom 270 og 510 år. Ingen andre virveldyr kan bli så gamle, og avisa The Guardian mener at dette er en av de 12 viktigste vitenskapsbegivenhetene i 2016.

Du kan lese mer om funnet og om håkjerringa i denne artikkelen fra forskning.no-eier UiT: Håkjerringer lever i flere hundre år

Nytt kjempelager av heliumgass

Helium kan brukes til mer enn å lage Donald-stemme i festlige anledninger. Grunnstoffet, som er nummer to i det periodiske system, er også viktig i blant annet romfart og medisin. Særlig til å kjøle ned MR-maskiner. Derfor har mange forskere vært bekymret for at verden har vært i ferd med å tømme heliumgasslagrene.

Dette er nok grunnen til at både The Guardian og Wired trekker fram et enormt heliumfunn i Tanzania som en av årets viktigste begivenheter. Det underjordiske lageret rommer 1,5 milliarder kubikkmeter, like mye som hele verden bruker i løpet av sju år.

Kloning ingen helserisiko på lang sikt

Da sauen Dolly ble født i 1996, var hun det første klonede dyret som ble laget ved hjelp av en celle fra et annet voksent dyr. Hun ble avlivet i 2003 etter å ha pådratt seg kraftig leddgikt og lungekreft.

Forskere har undersøkt 13 forskjellige klonede sauer, fire av dem identiske med Dolly, for å se hvordan de har taklet alderdommen. Etter grundige helsesjekker, der de tok blodprøver, målte blodtrykk, sjekket stoffskiftet og undersøkte ledd og skjelett for sykdommer, konkluderte forskerne tidligere i år med at sauene i det store og det hele var friske og sammenlignbare med vanlige sauer på samme alder.

Her kan du lese mer om studien: Slik gikk det med Dolly og de andre klonene

Kan aper forstå andres feiloppfatninger?

Når er det vi mennesker forstår hva som foregår i hodet på andre? Forskere har lenge vært enige om at vi i hvert fall fra fireårsalderen kan skjønne at andre har feil oppfatning av virkeligheten. Dette finnes det eksperimenter for. Men disse forutsetter at barna må peke og har ikke vært brukbare på mindre barn. Aper har heller ikke klart disse testene, og mange har tolket dette som at mennesker er alene om en slik innsikt i andres tanker.

Med ny teknologi kan forskerne følge øyebevegelser, og barn er kanskje tidligere ute med å se andres feiloppfatninger enn det de tidligere har trodd. Nå har forskere satt opp eksperimenter også for aper, og mye tyder på at vi har undervurdert våre nære slektninger.

I videoen under kan du se et av eksperimentene. Og du kan lese mer om dem her: Hva slags apestreker er det forskerne driver med her?

Museegg i laboratoriet

Kappløpet har pågått lenge. I oktober slapp japanske forskere nyheten som tyder på at de var de første til å lage befruktningsdyktige egg i et laboratorium.

Elisabeth Larsen i Bioteknologirådet skriver om studien på GEN-etikk-bloggen her på forskning.no: Forskerne har tatt en liten bit fra halen til en mus og omprogrammert cellene til å bli såkalt pluripotente stamceller. De har potensial til å bli til alle typer celler i kroppen, unntatt morkake.

Larsen forteller at noen forskere tror dette kan føre til ny behandling for ufrivillig barnløshet, mens andre mener slik behandling er så risikabel og etisk problematisk at den aldri vil bli tillatt for mennesker.

Ny primtallrekord

Vi her i forskning.no-redaksjonen er over gjennomsnittet begeistret for primtall. Du vet de tallene som bare kan deles på seg selv og på 1. Det begynner så forsiktig med 2, 3, 5, 7, 11 og 13, men fortsetter i det uendelige. Enorme datamaskiner samarbeider om én eneste oppgave: å finne nye og større primtall.

De kan aldri finne verdens største, siden det finnes uendelig mange, så de må nøye seg med tittelen «verdens hittil største kjente primtall». I år knuste 274.207.281−1 den tre år gamle rekorden til 257.885.161–1.

Det nye største (foreløpig, altså) primtallet begynner med 300376… og slutter med …436351. Det består av over 22 millioner siffer, og hvis hvert siffer var bare én millimeter stort, ville hele tallrekken strekke seg mer enn 22,3 kilometer. Flere detaljer får du her: Så langt er det største primtallet

Kilder:

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse