Mann med munnbind jager gorilla med stokk. Utdrag fra komikveld i apehuset i dyrehagen. (Skjermdump fra video: Christopher Krupenye, Fumihiro Kano, MPI-EVA, Kumamoto Sanctuary)

Hva slags apestreker er det forskerne driver med her?

En mann i King Kong-drakt gjemmer seg i en høystakk og lar en annen mann dælje løs på seg med en stokk. Hva gjør man ikke for å finne ut hva aper er i stand til å forstå?

Aller først: Hensikten med dette skjult kamera-lignende eksperimentet var å undersøke om aper kan forstå hva som foregår i hodet på andre. En egenskap som av mange har blitt sett på som særegent menneskelig.

Før vi går nærmere inn på resultatene, må vi nesten stoppe litt ved spørsmålet: Hva får en voksen mann til å ikle seg en King Kong-drakt, erte på seg et menneske, liksom gjemme seg i en høysåte og vente på at den hevngjerrige mannen skal hente et egnet slagvåpen?

Svaret er selvfølgelig forskning. Scenen ble filmet og vist på en tv-skjerm for 40 utvalgte aper, både sjimpanser, dvergsjimpanser og orangutanger. Samtidig registrerte forskerne alle øyebevegelsene til apene for å se hvor de hadde oppmerksomheten i de avgjørende øyeblikkene.

Apens flukt

Kortfilmen har omtrent følgende stumfilmaktige plot: Mann ser inn i to høysåter. Mann går mot døra. King Kong kommer løpende og slår ham i ryggen. Mann løper inn for å hente stokken. King Kong venter utenfor og får sin «fortjente» omgang med juling.

Dette er for å venne tv-titterne til slapstick-scenen.

Så starter scenen forfra. Denne gangen gjemmer King Kong seg i en av høystakkene før mannen løper inn etter slagvåpenet. Mens mannen er inne, løper King Kong sin vei, noen ganger via en liten tur inn i den andre såta.

Det store spørsmålet er hva mannen vil gjøre når han kommer ut igjen. Hvilken haug med høy vil han angripe?

Vi mennesker vil anta at mannen velger den høystakken der han så King Kong krype inn før han løp etter stokken. Selv om vi vet at King Kong ikke er der. Vi vet nemlig også at mannen har en falsk oppfatning av situasjonen fordi den endret seg mens han ikke var til stede.

Spørsmålet er om apene skjønner dette.

Under kan du se filmklippene apene ble utsatt for. Først tilvenning, deretter to varianter av falsk oppfatning-tester. De røde prikkene viser sporingen av blikket deres. Innfelt oppe i venstre hjørne kan du se apen som får blikket analysert. (Video: Christopher Krupenye, Fumihiro Kano, MPI-EVA, Kumamoto Sanctuary)

Laget for å teste menneskebarn

Fra fireårsalderen er barn i stand til å se at andre har slike feiloppfatninger.

De ser en jente, la oss kalle henne «Trine», legge blyanten sin i pennalet før hun for eksempel går på do. En liten skøyer, han kan hete «Eivind», tar blyanten ut av pennalet og putter den i lomma si. Når Trine kommer tilbake, vet en observerende fireåring at Trine tror at blyanten fortsatt ligger i pennalet.

De tror hun vil lete i pennalet, selv om de også vet at den ikke er der i virkeligheten. Et mindre barn som blir spurt om det samme, vil kanskje tro at Trine vil lete i lomma til Eivind, der de vet at blyanten ligger.

Når de må peke eller si hva de tror, går det en grense rundt fire år. Det er forskerne på feltet stort sett enige om.

Nytt blikk med ny teknologi

Men i løpet av de siste tiårene har ny teknologi vist at også mindre barn kanskje er i stand til å skjønne at Trines oppfatning av situasjonen ikke er riktig. Ved å følge blikket deres, såkalt eye-tracking, kan de se at de viser stor interesse for pennalet. Der blyanten ikke ligger, men der Trine etter all sannsynlighet tror at den ligger.

«Nyere studier basert på observasjoner av barns blikk og handlinger kan tyde på at småbarn helt ned til 16 måneder har en implisitt sinnforståelse som de ikke er i stand til å uttrykke direkte i ord eller handling», ifølge professor Stephen von Tetzchner ved Universitetet i Oslo.

Sinnsforståelse, skriver han i Tidsskrift for Norsk psykologforening, er forståelsen av at mennesker har tanker, følelser, motiver og hensikter som har betydning for hvordan de handler.

Det å skjønne at andre har feil oppfatninger som kan påvirke hva de gjør, forutsetter en slik sinnsforståelse.

Og her kommer vi tilbake til apene som fikk se kortfilmen der en King Kong i menneskestørrelse løper fra høystakk til høystakk. På en slags flukt fra en mann med stokk.

Fra menneske til ape

Apens blikk forteller nemlig en historie de ikke kan formidle med ord: De var rett og slett veldig opptatt av høystakken der mannen sannsynligvis tror at King Kong har gjemt seg.

 – Resultatene indikerer at de store apene kan forutsi hvordan mennesket i videoen vil gjøre feil valg, sier Fumihiro Kano i en pressemelding.

Han er forsker ved Universitetet i Kyoto i Japan og har gjennomført studien sammen med Christopher Krupenye fra Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig i Tyskland.

– Dette er første gang at andre enn mennesker har bestått en versjon av falsk oppfatning-testen, sier Krupenye i en annen pressemelding.

– Funnene tyder på at evnen ikke er unik for mennesker, men har eksistert i primatenes familietre i minst 13 til 18 millioner år, helt siden de siste felles forfedre av sjimpanser, dvergsjimpanser, orangutanger og mennesker, sier Krupenye.

Forskerne gjennomførte også en annen variant av eksperimentet. Her prøver en gutt å ta en stein fra King Kong. King Kong tar steinen tilbake og gjemmer den. Hvor vil gutten tro at steinen ligger etter at han vært en tur ute av rommet? (Video: Christopher Krupenye, Fumihiro Kano, MPI-EVA, Kumamoto Sanctuary)

Men ikke alle tar helt av.

– Det er et ganske sjokkerende resultat, sier psykologiprofessor Laurie Santos ved Yale-universitetet til tidsskriftet Nature.

Hun har selv utført flere apestudier som tyder på at dyrene mangler denne ferdigheten, og er nysgjerrig på hvorfor de består nettopp denne prøven. – Effekten rapportert i denne studien er liten, påpeker Santos.

– En mulighet er at tidligere studier testet for bevisst forståelse, mens den nye demonstrerer implisitt kunnskap av samme type som spedbarn kan vise, sier Alia Martin ved Victoria-universitetet i Wellington i New Zealand til New Scientist.

Valerie Kuhlmeier, utviklingspsykolog ved Queens-universitetet i Kingston, Canada, har en annen mulig forklaring på resultatene.

– Det kan hende apene brukte kunnskap om abstrakte regler, i dette tilfellet at folk har en tendens til å se etter objekter på stedet de sist så dem. Ekte falsk oppfatning-forståelse synes fortsatt å være unikt for mennesker, hevder Kuhlmeier overfor Nature.

– En lærepenge

Og så er det de som mener at det var feil å sette så skarpe skiller mellom mennesker og andre primater i utgangspunktet.

– Resultatene er en lærepenge for de som hopper på negative resultater om dyrenes mentale kapasiteter og bruker dem som bevis for menneskets egenart, mener professor Frans B.M. de Waal ved Emory-universitetet i Atlanta i USA.

– Vi bør alltid ha et åpent sinn om evnene til ikke-menneskelige arter, skriver han i en kommentar i tidsskriftet Science.

Referanser

Krupenye, Kano mfl: Great Apes Anticipate That Other Individuals Will Act According to False Beliefs. Science, 2016, Doi: 10.1126/science.aaf8110. Sammendrag

De Waal: Apes know what others believe. Science, 2016, Doi: 10.1126/science.aai8851. Sammendrag

Powered by Labrador CMS