Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Med sine fem meter er håkjerringa en av de største kjøttetende haier i verden. Den kan bli så gammel som 510 år.

Håkjerringer lever i flere hundre år

Marinbiologer har avslørt at håkjerringer kan bli minst 270 år gamle. Det gjør den til verdens eldste virveldyr.

11.8 2016 20:05

Selv om håkjerringa med sine mer enn fem meter er en av verdens største haier, er den blant dyrene som forskerne vet minst om. Håkjerringas generelle biologi og levevis har i årevis vært et mysterium.

Helt siden den danske fiskeribiologen Paul Marinus Hansen for mer enn 50 år siden presenterte at håkjerringer kun vokser få centimeter over mange år, har forskere verden over spekulert på hvor gammel den kan bli.

Spørsmålet har til nå forblitt ubesvart ettersom alderen ikke kan bestemmes med tradisjonelle metoder.


Håkjerringene som er brukt i forskningen, er fanget ved Grønland. (Foto: Julius Nielsen)

130 år og kjønnsmoden

Nå har marinbiologer fra UiT Norges arktiske universitet og Københavns Universitet funnet en metode som gir svaret på et av de store mysteriene om den gåtefulle haien. Den internasjonale forskergruppa har beregnet alderen på håkjerringa ved hjelp av karbon-14-datering.

Se video av håkjerringa nederst i artikkelen.

Avsløringen er imponerende. Med en levealder på mellom 270 og 510 år er håkjerringa det virveldyret som har den høyeste levealderen i verden. Arten blir ikke kjønnsmoden før den er 130 år gammel. Det er haiens øyne som har gjemt på svaret om dens levealder.

– Vår aldersundersøkelse er basert på karbon-14-datering av haiens øyelinse, sier doktorgradsstudent Julius Nielsen ved Københavns Universitet.


Svaret på haiens alder er å finne i øyet. (Foto: Julius Nielsen)

For virveldyr består øyelinsen av en helt spesiell type vev. Sentrum av øyelinsen forandrer seg ikke etter fødselen, og vevets kjemiske sammensetning avslører dermed hvor gamle haiene er.

– Vi bruker veletablerte karbon-14-metoder, men i en ny kombinasjon. Dette, i tillegg til den ekstremt høye alderen for disse haiene, gjør studiet eksepsjonelt, legger Nielsen til.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Ser prøvesprengning fra 1960


Jørgen Schou Christiansen på feltarbeid på Grønland. (Foto: Julius Nielsen)

Haiene er hovedsakelig fanget som bifangst under Grønlands Naturinstitutts årlige fiske- og rekeundersøkelse.

– Det var under en slik ekspedisjon at vi fikk den første haien som kunne tidfestes med sikkerhet ut fra bombesignalet i øyelinsen, sier professor i arktisk og marin biologi ved UiT, Jørgen Schou Christiansen.

– Bombesignalet stammer fra atmosfæriske prøvesprengninger av kjernevåpen fra Sovjetunionen og USA omkring 1960, sier han.

Respekt

Øyelinsens unike egenskaper har tidligere vært brukt til å bestemme alderen til blant annet hvaler, men det er første gang at karbon-14-datering av øyelinsen er blitt brukt til å estimere levealderen på fisk.


Julius Nielsen er hovedforfatter av artikkelen som er publisert i Science. (Foto: Julius Nielsen)

Metoden er ellers noe man kun hører om innenfor arkeologi, men den kan også brukes på håkjerring, fordi den blir så ekstremt gammel.

– Håkjerringa er blant de største kjøttetende haier i verden, og dens rolle som topp-predator i det arktiske økosystemet er totalt oversett. Det blir fanget tusenvis av slike haier i Nord-Atlanteren som utilsiktet bifangst, og jeg håper at våre studier kan bidra til mer fokus på arten i fremtiden, sier Nielsen.

– Det er ett ord som umiddelbart faller meg inn i arbeidet med disse gamle dyrene, og det er respekt. Respekt for hundrevis av år med naturhistorie samlet i ett og samme individ. Det setter bevaringsbiologien for disse dyrene i et nytt lys, supplerer Christiansen.

Referanse:

Julius Nielsen mfl: Eye lens radiocarbon reveals centuries of longevity in the Greenland shark (Somniosus microcephalus). Science, august 2016, doi: 10.1126/science.aaf1703. Sammendrag

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse