Vitenskapen og religionen har ikke alltid vært bestevenner. Noen ganger kommer vitenskapelige teorier i konflikt med den etablerte religionens verdensbilde, slik det skjedde da Galileo sa at jorda ikke var solsystemets sentrum og Darwin sa at vi hadde felles stamfar med apene.

Derfor mener noen at tro og vitenskap ikke kan forenes. Richard Dawkins, en av verdens mest fremstående biologer, skriver i et essay at “religion og vitenskap må komme i konflikt fordi religionens påstander før eller senere vil ha vitenskapelige implikasjoner.”

Stephen Jay Gould, Dawkins’ like berømte kollega, myntet på sin side begrepet “nonoverlapping magisteria”. Uttrykket betyr noe slikt som “lærer som ikke overlapper hverandre”, og Goulds hensikt var å vise at religion og vitenskap ikke gikk hverandre i næringen.

Ateist som liker bibelen

Nils Roll-Hansen er biolog men professor i filosofi, og underviser i vitenskapsfilosofi ved Universitetet i Oslo. Han er selv ikke-troende, men mener at det ikke nødvendigvis er noen konflikt mellom tro og vitenskap. Tvert i mot mener han det kan være gode ideer å hente fra religiøse tekster også for de minst religiøse av oss.

- Jeg er veldig glad i Bibelens beretning om hvordan mennesket ble fordrevet fra Paradiset etter at de spiste fruktene fra kunnskapens tre. Denne beretningen sier noe fundamentalt om at kunnskap ikke er uproblematisk, mener Roll-Hansen.

Han minner om at viten kan være en blandet velsignelse.

- Den moderne vitenskapen representerer en tro på at kunnskap er bra, og at det er bedre å vite, enn å ikke vite. Vi kan ikke stikke hodet i sanden. Likevel er vi kanskje i ferd med å skaffe oss kunnskap som kan ødelegge oss, kunnskap som kan resultere i nye våpen eller en økologisk katastrofe.

Fundamentalisme versus vitenskap

Selv om Roll-Hansen mener tro og vitenskap kan sameksistere, gjelder det ikke i alle tilfeller.

- Skal man lese Bibelen bokstavelig, får man en klar konflikt mellom religion og moderne vitenskap. Særlig gjelder dette Skapelsesberetningen. Men det finnes en lang tradisjon innen kristendommen for å tolke disse bibelske beretningene metaforisk, påpeker Roll-Hansen.

- Mange som er troende ser ikke noen motsetning mellom å mene at ikke alt som står i Bibelen må leses bokstavelig. Dette imøtekommende standpunktet har dominert innen den protestantiske teologien. Katolisismen har slitt mer på dette feltet. For eksempel har det et dogme om at paven er ufeilbarlig, og det er ikke lenge siden Galileos verker ble fjernet fra det såkalte Index, den katolske kirkens liste over forbudte skrifter.

De mest vitenskapsfiendtlige kristne finner man likevel innen protestantismen.

- Innenfor protestantismen har man konservative bibeltroende som mener at det er veldig viktig å forstå innholdet i Bibelen bokstavelig. Slike fundamentalister kommer da i konflikt med biologien. Det er ganske mange av disse i USA, og en del i Norge.

Verdslige fundamentalister?

Roll-Hansen mener at menneskers verdisyn vil fort kobles sammen med deres bilde av den fysiske verden. Da vil de lett få problemer med å ta inn over seg opplysninger som ikke stemmer overens med deres verdensbilde.

- Men dette trenger ikke være noe som er unikt for religiøse mennesker. Man ser det også for eksempel i den moderne miljøbevegelsen. Når miljøbevegelsen har gått i mot oljeboring av miljøhensyn, og forskere så viser at oljeboring ikke er noen reell miljøfare, er det vanskelig for miljøvernerne å ta disse forskningsresultatene inn over seg.

Roll-Hansen trekker fram Intelligent Design som et eksempel på en kollisjon mellom tro og vitenskap.

- Jeg følger litt med på debatten om Intelligent Design, og i den saken er det en del naturvitere som engasjerer seg og mener at ID må tas på alvor. Dette er et ekko av den såkalte naturteologien vi kjenner fra 1600- og 1700-tallet. Naturteologien mente at naturen var så formålstjenlig at det er utenkelig at den har oppstått uten at det skulle være en hensikt.

Intelligent Design nyttig?

Det spesielle med Intelligent Design er nettopp at tilhengerne er såpass vage når det gjelder hva de selv tror på. Derimot satser de, som så mange andre pseudovitenskaper, på å angripe den vanlige vitenskapen i stedet. Roll-Hansen mener dette faktisk kan være ganske nyttig.

- Det kan alltid reises et fnugg av tvil, så dette kan føre til en interessant debatt om nyanser av sikkerhet. Hvor sikre kan vi egentlig være på noe?

Dessuten er dette en fin påminnelse om at man kanskje bør stille spørsmål om forskernes autonomi i forhold til livssyn og syn på verden. Våre forventninger former det vi ser. Og det gjelder både religiøse og ikke-religiøse, minner Roll-Hansen om.