Johan Hjort (1869-1948) ville utdanne seg til zoolog, men som flere store vitenskapsmenn (Linné for eksempel) tok han en legeutdannelse for å tekkes farens krav. Fortsatt var det, som på Michael Sars tid, kun et par professorater tilgjengelig i Norge. Det å satse på vitenskap var i høyeste grad et risikabelt trekk.

Fritjof Nansen var en av dem som var fortvilet over dette. Nansen hentet impulser i Napoli i Italia og oppmuntret legestudenten Hjort til heller å følge barndomsdrømmen. Hjort fulgte rådet og studerte zoologi i München. Da Hjort ble tilbudt stillingen som fiskerinspektør etter G.O.Sars i 1896 ble han frarådet dette av sin far. Ville han virkelig “slide ondt for en tarvelig løn og tvivelsomme fremtidsudsigter?”

Norge ti år før USA

Da de såkallte praktisk-vitenskaplige fiskeriundersøkelsene i Norge ble opprettet i 1859 var de unike i verdensmålestokk. Det tok mer enn 10 år før USA og Tyskland fulgte Norges eksempel. Undersøkelsene ble opprettet på bakgrunn av vestnorske sildefiskeriers bidrag til norsk økonomi og redsel for svart hav. Stortingets næringskomité argumenterte for forslaget om fiskeriundersøkelser:

Den store Indflydelse, Fiskerierne udøve paa Landets og Befolkningens materielle og økonomiske Velvære, og det lave Standpunkt, hvorpaa Naturvidenskaben staaer med hensyn til de Fiskearter, de i Almindelighed i større Masser søge vore Kyster, synes at maatte være en Opfordring for det Offentlige til her at skride ind, skjønt Kommitteen er af den Formening, at det Udbytte, man paa denne Maade vil høste, fornemmelig i den nærmeste Fremtid, vil være af større Betydenhed i videnskabelig end i praktisk henseende. (Storthingsforhandlinger 1859-1860, 7 bd. Indst.S.No.81, s.403 f.)

Disse støvede museer

Tiltroen til at dette skulle ha noen praktisk funksjon var altså relativt beskjeden. Da Hjort tiltrådde stillingen i 1869 organiserte han norske fiskeriundersøkelser gjennom deltagelse i skandinaviske og internasjonale undersøkelser i Nordsjøen, Østersjøen og det nordlige Atlanterhavet. Særlig hentet han inspirasjon og kunnskap fra Sverige, men også Danmark og Hjort var en drivkraft for å se fiskeriene i sammenheng med planktonalgene og hydrografiske forhold.

Den rent deskriptive zoologiske systematikk og morfologi hadde han som Fridtjof Nansen intet til overs for og kallte dem “disse støvete museer”. Hjort tok nye teknikker i bruk og systematisk mikroskopbruk ble en obligatorisk del av studentenes opplæring. Fysiologi og kjemi ble også inkludert i det faget som Hjort mente skulle kalles biologi.

Med nye metoder omformet og videreførte altså Hjort tradisjonen fra de første fiskeriundersøkelser. Mens hans forgjengere var individualister, innså Hjort raskt at han trengte spesialister og assistenter for å realisere sine ideer om å integrere botaniske, fysiske og zoologiske undersøkelser til havforskning. Som fiskeristipendiat og konservator i zoologi fikk han organisert studiet etter tysk modell og skapte et fagmiljø ved Universitetet.

Forklarte fangst- og bestandsvingninger

Men det ble ikke bare med studier, allerede i 1898 utviklet Hjort en metode for trålfiske etter reker og la grunnlaget for et innbringende rekefiske. En kan kun spekulere på hva slags verdier dette fisket har inbrakt til Norge og fiskerne. Hjort brukte rekefisket som argument for at man nå trengte et havgående forskningsskip og fikk gjennomslag for dette. Dette var starten på et langvarig prosjekt der Hjort og hans folk søkte å forklare hvorfor fiskebestandenes størelse vekslet.

For ettertiden står publikasjonen “Fluctuations in the Great Fisheries of Northern Europe” (1914) og den norske versjonen “Vekslinger i de store fiskerier” som et høyde- og sluttpunkt for det norske forskningsmiljøet. Den konkluderte nærmere tyve års arbeid og første gang ble det dokumentert at store svingninger i fiskefangstene skyldes at fiskebestanden faktisk veksler i størrelse.

Bestanden består av årsklasser, der forskjellen mellom fattige og rike år kan være opp til 1 til 100. Idéen fikk Hjort fra studier av demografiske statistikker over befolkningens aldersfordeling, i forbindelse med at han utarbeidet lovforslag om ulykkesforsikring for fiskere. Hjort antok at forskjellene i årsklassene oppstår på et svært tidlig stadium. Han mente at det kritiske tidspunkt måtte være når fiskelarven hadde brukt opp plommesekken og måtte skaffe seg annen føde. Larven dør av sult dersom det ikke finner næring i vannmassene.

Nordnorske fakkeltog for hvalfredning

Under første verdenskrig ble havforskningsskipet “Michael Sars” rekvirert av forsvaret og i en perode i mellomkrgistiden og til etter annen verdenskrig hadde man ikke et egnet havforskningsskip. I 1917 utviklet det seg også til en alvorlig strid mellom Hjort og regjeringen om en fiskeriavtale mellom Norge og Storbritannia. Hjort trakk seg som fiskeridirektør.

Flere ganger tidligere hadde Hjort også blitt overprøvd og måtte vike for politikerne i viktige saker. Blant annet trodde stortingspolitikerne at de store bardehvalene drev lodde- og torskebestandene inn mot kysten og at fiskeriene ble dårligere dersom man tillot hvalfangst. De innførte derfor en 10 års fredning for disse hvalartene i 1903. Fredningen som hadde bred støtte blant fiskerne i de nordligste fylkene medførte forøvrig gledesdemonstrasjoner, flaggheising og fakkeltog enkelte steder nordpå.

Ideolog

Samtidig med sitt vitenskapelige arbeid var Hjort allment samfunnsengasjert og agiterte for modernisering av fiskeriene. Han ivret for en næringsliberal lovgivning, et motorisert, industrielt fiske på havbanker og langs kysten, nye foredlingsmåter som hermetisering og frysing.

Stipendiat Vera Schwach beskriver Hjorts innsats som at hans engasjement ikke tjente hans egen vitenskap i snever forstand, ei heller var det ren tjenestemannsplikt. Engasjementet kunne heller ikke bare avskrives som en strategi for å skaffe forskningen finansiering og legitimitet. Det måtte sees i sammenheng med en ideologisk overbevisning.

Hun forklarer det med at Hjort levde i en brytningstid mellom gamle og nye idealer. Han tilhørte, som flere av sine naturvitenskapelige feller, de frisinnede liberale strømninger og holdt på en politisk tradisjon fra embetsmannstaten om sterkt kyndig fagstyre og modernisering.

Mot Hjort stod deler av de organiserte fiskerinteresser. Det var en kamp mellom å forandre for å bevare eller for å modernisere. De praktisk-vitenskapelige fiskeriundersøkelser var del av et nasjonsbyggingsprosjekt og et eksempel på en naturvitenskap der samfunnsplikten var integrert i utøvernes bevissthet.

Schwach sier at den akademisk embetsstand oppebar idealet som ble satt under press av framvoksende interessegrupper. Brytninger mellom vitenskapelige og motstridende politiske interesser ble sterke i fiskeriene og hun mener at dette var en bakenforliggende grunn til at Hjort forlot sin stilling i Bergen i 1917.

Kilder: Schwach V. 2000. Havet, fisken og vitenskapen. Fra fiskeriundersøkelser til havforskningsinstituttet 1860-2000. Oslo 2000.