Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik blir du udødelig
John Bohannons råd til forskere som vil bli husket:
Ikke heng deg opp i siterings-racet Selv om det er viktig å publisere nyskapende forskning, så er siteringer ingen garanti for berømmelse. Matematikeren Paul Erdos sto for rekordmange 1400 publiseringer, men oppnår bare 3,5 milli-Darwin.
Skriv en populær bok Forskerbakgrunnen må selvsagt være på plass, men et friår som skjønnlitterær forfatter kan lønne seg. Isaac Asimovs 183 milli-Darwin skyldes nok mest science fiction-bøkene hans.
Vær kontroversiell Det kan være ubehagelig mens det pågår, men lønner seg i det lange løp. Charles Darwin er det beste eksemplet.
Unngå matematikk En karriere innenfor matematikken slår ikke ut på berømmelsesskalaen. Selv om Hall of Fame-toppen Bertrand Russell også var matematiker, er det ikke det han er mest kjent for.
Sats på samfunnsvitenskapen Selv om samfunnsviterne ikke er med på første utgave av Hall of Fame, plukker de fremste av dem milli-Darwin så det holder. Regn med at Karl Marx og Sigmund Freud gjør sin entre i senere utgaver.
I sin spalte «The Gonzo Scientist» i tidsskriftet Science introduserer John Bohannon det han kaller The Science Hall of Fame.
Kriteriene for å komme med i dette æresgalleriet er verken store oppdagelser, publikasjoner eller subjektive vurderinger av eksperter i en priskomité.
Dette er objektivt: Nærmere bestemt er lista basert på hvor ofte en forsker er omtalt i bøker gitt ut de siste 200 årene.
Datamaterialet er 5,2 millioner av bøkene som er digitalisert i Google Books, og som hvem som helst kan søke i på Google Ngram Viewer. Totalt er det snakk om over 500 milliarder ord, blant dem navnene på mer eller mindre viktige vitenskapspersoner.
Sammen med Harvard-forsker Adrian Veres, som har vært med på å utvikle Google Ngram Viewer, har Bohannon rangert over 4 000 individer med tilknytning til kjemi, fysikk, biologi og matematikk.
Mange mangler
– Den først versjonen av Science Hall of Fame er et skisseaktig utkast, skriver Bohannon.
Og det er nok lurt. For her er det lite rom for samfunnsvitere for eksempel. Andre har navneproblemer - mellomnavn som ikke brukes konsekvent reduserer poengtallet.
Men vi lar Bohannon slippe unna med det i denne omgang.
Forskerne er rangert etter hvor mange ganger de omtales i bøkene fra året de fylte 30 år og fram til 2000, et tall som igjen deles på antall år de har sanket poeng.
Enheten de rangeres etter er kalt milli-Darwin (mD), det vil si én tusendel av poengsummen til Charles Darwin.
Uttrykket «Charles Darwin» er for øvrig brukt 148 429 ganger fordelt på 69 048 bøker. Men nå er det nok prat. Her er lista alle har ventet på:
The Science Hall of Fame
Bertrand Russell, 1500 milli-Darwin (mD)
Charles Darwin, 1000 mD
Albert Einstein, 878 mD
Lewis Carroll, 479 mD
Claude Bernard, 429 mD
Oliver Lodge, 394 mD
Julian Huxley, 350 mD
Karl Pearson, 346 mD
Niels Bohr, 289 mD
Alexander Graham Bell, 274 mD
Max Planck, 256 mD
Francis Galton, 255 mD
Robert Oppenheimer, 252 mD
Louis Pasteur, 237 mD
Chaim Weizmann, 236 mD
Alfred North Whitehead, 229 mD
Marie Curie, 189 mD
Robert Koch, 185 mD
Isaac Asimov, 183 mD
James Jeans, 182 mD
Fem av disse 20 første på lista er nobelprisvinnere, men Alfred Nobel selv er helt nede på 57. plass. Beste nordmann er biolog og teolog Michael Sars (1805–1869) på 125. plass med sine 42 milli-Darwin.