Bakgrunn: Huygens ringer

Navnet på romsonden som i dag lander på Titan er ikke tilfeldig. Den nederlandske astronomen Christiaan Huygens oppdaget både Saturns ringer og Titan for omlag 350 år siden.

Published

Huygens (1629-1695) var også utdannet jurist, men er nok langt mer kjent som matematiker, fysiker og astronom.

At han kunne rekke over et så stort akademisk felt, skyldtes nok delvis at han kom fra en rik familie, og dermed kunne forske på det som han måtte finne interessant.

At faren, Constantijn Huygens, var diplomat og poet, og som sådan holdt seg med venner som blant annet René Descartes, gjorde heller ikke inngangen til den akademiske verden noe vanskeligere.

Imidlertid skal ikke den medfødte sølvskjeen være noen unnskyldning, fordi det er ikke småtterier som ligger i Christiaan Huygens ettermæle.

Pendeluret

Ikke bare er han ansett som en av grunnleggeren av den nyere tids naturforskning, han blir også trukket fram som ett av bindeleddene mellom Galileo Galilei (1564-1642) og Isaac Newton (1642-1727). En rolle han innehar i selskap med en storhet som Johannes Kepler (1571-1630).

Huygens baserte mye av sitt arbeid på Galilei, og utviklet lover for legemers bevegelse i sirkelformede baner, legemers støt og den fysiske pendel. Verdens første pendelur oppfant han i 1656.

En annen av Huygens’ akademiske prestasjoner er Huygens’ prinsipp innenfor optikken, som gjør det mulig å beregne hvordan en bølgebevegelse forløper i tiden når man kjenner bølgetilstanden i hele rommet i et bestemt tidspunkt. Det sammensatte okularet han oppfant for å forbedre kikkerten sin er fortsatt i bruk i dagens mikroskoper.

Verdensrommet

Veien er ikke lang fra optikken til astronomien, og på bakgrunn av sine tidligere arbeider ble Christaan Huygens i stand til å oppdage de frittsvevende ringene rundt Saturn, og samtidig finne den mest kjente av planetens måner, Titan.

Huygens var også blant dem som ble “innkalt” til vitenskapsakademiet i Paris av Solkongen Ludvig 14., hvor han var en av grunnleggerne og jobbet i omlag 15 år til en svært tiltalende lønn, for å si det pent.

Hans noe panegyriske dedikasjon av verket “Horologium oscillatorium” til Solkongen i 1673 skapte en smule irritasjon hos hans landsmenn fordi Frankrike og Nederland var i krig. Huygens fortsatte imidlertid å bo i Paris fram til 1681.

I skyggen av Newton

Huygens møtte Isaac Newton i London i 1689, hvor han likesågodt presenterte sin egen teori om gravitasjonen i Royal Society.

Historien har vist at det var Newton som skulle trekke det lengste strået i denne akademiske disiplinen, noe som også ble kommentert gjentatte ganger i senere brevveksling mellom Huygens og den tyske matematiker og filosof Gottfried Wilhelm Leibniz.

På mange måter ble Huygens arbeid på dynamikk og lys overskygget av Newton utover 1700-tallet, men fra begynnelsen av 1800-tallet erkjenner man igjen hvilke store oppdagelser Huygens gjorde.

Som matematiker ble han kjent som et stort talent snarere enn som et grensesprengende geni, mens juristen Huygens er blitt forbigått i stillhet. Litt rart, kan man kanskje legge til, ettersom dette var de fagene han faktisk studerte.

Huygens døde 8. juli 1695 i Haag - samme sted som han ble født 66 år tidligere.