Denne lille lappen med papyrus er trolig en form for «orakelspørsmål». Framgangsmåten har vært at man har skrevet ned to utfall av en situasjon og bedt gudene om å peke på den som inneholdt svaret på spørsmålet. (Foto: The Papyrus Carlsberg Collection/Københavns Universitet)
Denne lille lappen med papyrus er trolig en form for «orakelspørsmål». Framgangsmåten har vært at man har skrevet ned to utfall av en situasjon og bedt gudene om å peke på den som inneholdt svaret på spørsmålet. (Foto: The Papyrus Carlsberg Collection/Københavns Universitet)

Nye funn i ukjente egyptiske papyrusmanuskripter

I København finnes mange papyrusmanuskripter fra Det gamle Egypt som fortsatt er uutforsket. Forskere er nå i gang med å gjennomgå de gamle dokumentene og har gjort flere oppdagelser.

Published

Københavns Universitet rommer en unik samling av papyrus fra Det gamle Egypt, som videnskab.dk tidligere har skrevet om.

Flere manuskripter fra samlingen i København er fortsatt ikke oversatt, og dermed vet ikke forskere hva som står på de gamle papyruslappene.

– En stor del av tekstene er fortsatt upublisert. Det er tekster om medisin, botanikk, astronomi, astrologi og andre vitenskaper som ble praktisert i oldtidens Egypt, sier Kim Ryholt, som er egyptolog og leder av Carlsberg Papyrus-samlingen ved Københavns Universitet.

I samarbeid med flere utenlandske universiteter forsøker Københavns Universitet nå å få kastet lys over de ukjente tekstene, som ifølge den kanadiske ph.d.-studenten Amber Jacob inneholder et spennende og nytt innblikk i fortidens Egypt.

– Det er helt unikt for meg å kunne arbeide med upublisert materiale. Det skjer ikke mange steder i verden, sier Amber Jacob, som er en av fire doktorgradsstudenter som arbeider med ukjente tekster fra samlingen.

Finner beviser for nyrene

Jacob fokuserer på medisinske tekster fra tempelbiblioteket i Tebtunis, som eksisterte fram til omkring år 200 e.v.t.

I en papyrus har hun blant annet funnet tegn på at de gamle egypterne hadde kjennskap til nyrene.

– Det er den eldste kjente medisinske teksten som handler om nyrene. Inntil nå har noen forskere vært av den meningen at egypterne slett ikke kjente til nyrene, men det kan vi tydelig se i teksten at de gjorde, sier Amber Jacob, som er doktorgradsstudent ved Institute for the Study of The Ancient World ved New York University.

Baksiden av denne 3500 år gamle papyrusen handler om graviditet. Teksten forteller hvordan man bestemmer barnets kjønn ved å tisse i poser med bygg og hvete. (Foto: Københavns Universitet/Papyrus Carlsberg Samlingen)
Baksiden av denne 3500 år gamle papyrusen handler om graviditet. Teksten forteller hvordan man bestemmer barnets kjønn ved å tisse i poser med bygg og hvete. (Foto: Københavns Universitet/Papyrus Carlsberg Samlingen)

En tysk doktorgradsstudent er i gang med å oversette medisinske tekster fra samlingen, mens en forsker fra det amerikanske Johns Hopkins University skriver doktoravhandling om samlingens astrologiske tekster.

– I dag blir astrologi betraktet som en pseudovitenskap, men i antikken var det annerledes. Det var et viktig redskap for å spå om framtiden, og det ble betraktet som en helt sentral vitenskap, forklarer Kim Ryholt.

– Hvis for eksempel en konge skulle gå til krig, måtte man sjekke om det var en god dag å gjøre det på. Hvis det tidligere hadde skjedd noe uheldig på en dag da himmellegemene sto i en bestemt posisjon, valgte man ikke å gå til krig på en dag da de sto i samme posisjon igjen.

Egyptisk bidrag til vitenskap

Professor Kim Ryholt mener at det er viktig å få oversatt tekstene i samlingen, blant annet fordi de gir et unikt innblikk i vitenskapens historie.

– Når man hører om vitenskapens historie, er det ofte mye fokus på gresk og romersk vitenskap. Men vi har egyptisk materiale som går lenger tilbake. Da en av våre medisinske tekster ble skrevet for 3500 år siden, fantes det ikke engang noe skriftspråk på det europeiske kontinentet, sier Ryholt.

Den 3500 år gamle teksten blir nå oversatt og analysert av Sofie Schiødt, som er doktorgradsstudent ved Københavns Universitet.

Hun forteller at den ene siden av papyrusen handler om hvordan man kan behandle øyesykdommer med høyst usedvanlige legemidler – les mer i videnskab.dk-artikkelen Tyrefedt, flaggermuseblod og firfislesskitt var legemidler i det gamle Egypt.

Papyrus-tekst finnes i Tyskland

På den andre siden av papyrusen er det også en medisinsk tekst.

– Teksten forteller om at hvis en kvinne er gravid, skal hun tisse på en pose med bygg og en pose med hvete. Alt etter hvilken pose det spirer først, kan man bestemme hvilket kjønn barnet blir. Og hvis ingen av posene spirer, var hun ikke gravid, forklarer Schiødt.

Hun har funnet ut at egypternes medisinske metoder gjennom generasjoner har spredt seg fra det afrikanske kontinentet til resten av verden.

Sofie Schiødt foran sin medisinske papyrus ved Københavns Universitets papyruslesesal. (Foto: Mikkel Andreas Beck)
Sofie Schiødt foran sin medisinske papyrus ved Københavns Universitets papyruslesesal. (Foto: Mikkel Andreas Beck)

– Flere av de medisinske tekstene fra det gamle Egypt går igjen i senere greske og romerske tekster. Herfra har de bredt seg videre til middelalderens Midtøsten, og man finner spor helt opp til den premoderne folkemedisinen, forteller Schiødt.

– I en tysk folkeminnesamling fra 1699 kan man nærmest ordrett finne en gjengivelse av den egyptiske fødselsprognosen. Det setter virkelig ting i perspektiv, for det viser at egypternes tankegang har satt spor flere tusen år senere.

Forsker: Tiden har kommet

Den anerkjente tyske professoren og egyptologen Hans-Werner Fischer-Elfert mener arbeidet med disse tekstene er viktig.

Han påpeker at kunnskapen vår om egypternes tilnærming til vitenskapen fortsatt er sparsom.

– Vi har fortsatt bare en svært fragmentert kunnskap om naturvitenskap i Det gamle Egypt. Derfor er hvert eneste bidrag viktig, sier Fischer-Elfert, som jobber ved Institutt for egyptologi ved Leipzig Universitet.

– Det finnes fortsatt noen nye kilder i ulike samlinger rundt om i verden. Nå er tiden har kommet til at vi får kjennskap til dem, sier Fischer-Elfert.

Derfor er de ikke oversatt

For utenforstående er det kanskje vanskelig å forstå hvorfor forskerne ikke for lengst har fått oversatt og analysert de verdifulle gamle tekstene.

Men forskerne forklarer at det kan ta månedsvis å stave seg gjennom de små papyruslappene, som ofte er utvisket eller skadet av tidens tann. Og i de vitenskapelige tekstene kan det være ekstra vanskelig å tolke den presise betydningen av tekniske begreper som de gamle egypterne har brukt, påpeker Kim Ryholt.

– De er ganske vanskelige å lese. På verdensplan finnes det kanskje bare 20–30 mennesker som kan oversette dem profesjonelt. Oversettelsen av spesifikke ord krever ofte at man gransker mange senere tekster for å finne lignende ord som man kjenner betydningen av, sier han.

Et monumentalt verk på vei

Utover de fire doktorgradsstudentene som nå jobbermed de vitenskapelige manuskriptene fra papyrussamlingen i København, besøker den prisvinnende tyske egyptologen Joachim Quack også samlingen i København med jevne mellomrom.

Her finstuderer han eksemplarer av den såkalte «Tempelboken», som beskriver egypternes syn på det ideelle tempelet.

Fredrik Hagen med en av verdens eldste litterære tekster. Teksten stammer from omkring år 1500 f.Kr. (Foto: videnskab.dk)
Fredrik Hagen med en av verdens eldste litterære tekster. Teksten stammer from omkring år 1500 f.Kr. (Foto: videnskab.dk)

– Den eksisterte i de fleste templer, men det er omdiskutert hvor gammel den er. Vi har mange kopier i samlingen vår fra Tebtunis, forteller professor og egyptolog ved Københavns Universitet, Fredrik Hagen.

– Joachim Quack har arbeidet med den i 25 år, og det er ingen tvil om at det vil være et monumentalt verk når det blir publisert.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Tekster fra Tebtunis i Carlsberg Papyrus-samlingen

Tekstene fra tempelbiblioteket i Tebtunis kan deles inn i følgende tre hovedgrupper:

- Om lag 50 prosent er kultiske/religiøse tekster
- Om lag 25 prosent er skjønnlitterære historier – ofte nevnes berømte historiske personer som tidligere konger, men historiene om dem er fantasifulle.
- Om lag 25 prosent er faglitteratur innen vitenskaper som medisin, botanikk, astronomi, matematikk, astrologi, spådomskunst og så videre Det er primært denne gruppen av tekster som ikke er oversatt.

Kilde: Professor Fredrik Hagen

Tempelbiblioteket i Tebtunis

Lenge før det berømte biblioteket i Alexandria eksisterte, fantes det mange biblioteker i det gamle Egypt.
Bibliotekene hørte inn under landets templer og kalles derfor tempelbiblioteker.
Det er bare tekster fra ett egyptisk tempelbibliotek – Tebtunis – som har blitt overlevert til i dag.
En stor del av tekstene fra Tebtunis finnes i dag i Carlsberg Papyrussamlingen i København, andre Tebtunis-tekster oppbevares i Italia, USA og så videre

Kilder: Professor Kim Ryholt/professor Fredrik Hagen